Å elske vår neste: Ordenssøster møter selvmordskrisen i Bangladesh

Søster Lipy Gloria Rozario har siden 2010 tilbudt psykologisk rådgivning i Dhaka gjennom Healing Heart Counseling Unit. I et intervju med EWTN News forteller hun om økende selvmordstall, behovet for forskning og hvordan Kirken kan bidra med helhetlig omsorg.

«Hvor bevisst er jeg på min neste og deres mentale tilstand, og hva kan jeg gjøre for å hjelpe? … Vi må også arbeide med vår psykiske helse fra et åndelig perspektiv, på en helhetlig måte.»

Av Stephan Uttom Rozario, 28. januar 2026

Søster Lipy Gloria Rozario har stått i frontlinjen i møte med Bangladeshs økende selvmordskrise. Som grunnlegger og leder av Healing Heart Counseling Unit (HHCU) har hun siden 2010 tilbudt psykologisk veiledning og rådgivning i det muslimsk-dominerte landet.

Søster Lipy Gloria ble født i 1971 under Bangladeshs uavhengighetskrig mot Pakistan. Hun trådte inn hos søstrene i Our Lady of Siorrows i Italia og avla sine endelige løfter i 2001. Hun har bachelorgrad fra Romas Libera Università Maria Santissima Assunta og en dobbel mastergrad i spiritualitet og rådgivning fra Santa Clara University i California. Som den første i landet tok hun doktorgrad (Ph.D.) i rådgivning ved Dhaka University i Bangladesh, og hun er i dag tilknyttet undervisningen ved Dhaka Universitys avdeling for utdannings- og rådgivningspsykologi.

Ved HHCU tilbyr søster Lipy Gloria opplæring i profesjonell rådgivning for frivillige organisasjoner (NGO-er) og religiøse organisasjoner. Hun arbeider særlig med å øke bevisstheten gjennom sosiale medier og seminarer på skoler, og mener selvmord kan forebygges gjennom støtte til psykisk helse.

Ordenssøsteren snakket nylig med EWTN News om selvmordsforebygging og pave Leos oppfordring til å be for dem som lever i mørke og fortvilelse.

Hva er betydningen av pave Leos nylige oppfordring til bønn for å forebygge selvmord?
I november minnes vi de døde og tenker på vår egen død, slik at vi kan vandre på den rette veien, den veien Jesus har vist oss. For eksempel; Hvor bevisst er jeg på min neste eller deres mentale tilstand, og hva kan jeg gjøre for å hjelpe?

Det er vårt ansvar å se hvordan våre medmennesker har det, og å vite hva de står i. Mennesker tar sitt liv når de opplever at de ikke har andre utveier. Vi bør snakke med dem og forsøke å vise dem en farbar vei. Det er viktig at vi er gode mot hverandre og tilgir hverandre.

Hvordan er situasjonen med selvmord i Bangladesh?
Det finnes ingen ny forskning om selvmord i Bangladesh. Likevel har jeg gjennom aviser fått vite at 54 mennesker tar sitt liv hver dag i Bangladesh. Nylig ble det rapportert om 62 selvmord i en by i distriktet Gazipur, nær hovedstaden Dhaka, i oktober. Men det samlede antallet selvmord i hele distriktet er ukjent. Politiet sier at de fleste av disse 62 selvmordene skyldtes familiekonflikter og økonomiske problemer. Mens selvmordsraten går ned i verden, øker den i Bangladesh.

Hva er de viktigste motivene for selvmord?
Selvmord blant universitetsstudenter er svært høyt. De mangler ofte de økonomiske forutsetningene som kreves for å studere, eller de vet ikke hva de skal arbeide med etter endt utdanning. Da blir de nedfor og tar sitt liv. De har også en tendens til å ta sitt liv på grunn av kjærlighetsforhold, særlig ved brudd.

Mange mennesker har økonomiske og familiære problemer som skaper depresjon, og de velger selvmord som utvei. De ser ikke poenget med å leve med så mye lidelse. En av mine klienter sa for eksempel: «Jeg ser ikke én eneste grunn til å overleve.» Dette er alarmerende.

Vi trenger absolutt forskning, for uten forskning får vi ikke et reelt bilde av situasjonen. Da kan folk lettere forstå dem som strever med selvmordstanker, snakke med dem, informere familien, stå ved deres side eller hjelpe dem inn i behandling.

Er selvmord vanlig i det kristne miljøet?
Ja, jeg har sett mange tilfeller i mitt område, til tross for mye religiøs formasjon. Vi må være mer bevisste og snakke om de tre aspektene kropp, sinn og åndelighet. Det er ikke mulig å utelate sinnet og kroppen. Vi må også arbeide med vår psykiske helse fra et åndelig perspektiv, på en helhetlig måte. Kirken trenger å bringe dette aspektet ved psykisk helse inn i samtalene våre. Vi trenger mer grundig arbeid og å lære av fagpersoner.

Hvorfor ble du interessert i dette rådgivningsapostolatet?
Jeg så mennesker som var utsatt for psykisk og fysisk mishandling. Jeg tenkte på hvordan jeg kunne hjelpe dem ut av dette, og jeg så at psykologi kunne være veien.

Markusevangeliet tiltrakk meg særlig fordi det forteller om mange underfulle gjerninger, som å helbrede syke. Jeg er ikke lege, men jeg er opptatt av hvordan man kan bidra til å helbrede dem som lider.

Hva arbeider du med nå?
Helt fra begynnelsen har jeg opplevd mangel på kvalifisert arbeidskraft innen rådgivning. Derfor arrangerer vi opplæring ved senteret vårt. Personer med psykologiutdanning fra ulike universiteter kommer hit og får praktisk erfaring. De som ønsker å arbeide med psykisk helse, kommer hit for å bli trent.

Noen kurs er åpne for alle, der lærere, NGO-ansatte og andre deltar. Opplæring er mitt hovedfokus. I stedet for å bruke mye tid på å hjelpe én pasient om gangen, er det mer effektivt å lære opp andre som kan hjelpe mange. Jeg arbeider også direkte med klienter to dager i uken.

Hvilke tiltak kan iverksettes, offentlig eller privat, for å forebygge selvmord?
Myndighetene i Bangladesh har ikke iverksatt tiltak og har ikke noe budsjett for psykisk helse. Derfor skjer arbeidet i privat regi.

Arbeidet vi gjør, er ikke anerkjent av noen offentlig instans, og vi har ikke lisens. Det viser hvor langt bak vi ligger når vi i så stor grad neglisjerer psykisk helse. Slik leger og sykepleiere har autorisasjon, trenger også de som arbeider med psykisk helse, lisens. Når vi sier dette, forholder myndighetene seg tause.

Hvordan tar du vare på en klient som står i fare for å ta sitt liv?
Du må lytte nøye til personen. Samtidig må du forstå eller finne ut hvorfor de ønsker å ta sitt liv. Følelsene deres er reelle og må tas på alvor.

Vi signerer en avtale med dem, et skjema som sier at alt de forteller, er konfidensielt, bortsett fra at dersom de har selvmordstanker, så tar vi dette opp med familien. Deretter gjør vi familien oppmerksom på hvordan de kan bidra til å holde vedkommende trygg.

Hvor stor bevissthet er det om selvmord og psykisk helse i vårt katolske miljø?
Jeg snakket nylig med en sogneprest om det er mulig å snakke om psykisk helse for alle etter søndagsmessen. Han viste ikke særlig interesse. Jeg mener vi må arbeide med bevisstgjøring. Vi skal elske vår neste. Men hvis vi ikke har det godt selv, hvordan kan vi da elske andre? Derfor må vi løfte disse spørsmålene inn i samtalen i Kirken.

Vi ser det motsatte, for eksempel når vi vil snakke om selvmord på skolen. Lærere sier at hvis vi snakker om selvmord, vil elevene bli mer tilbøyelige til å gjøre det. Vår forståelse stemmer ikke med deres. Her ligger det en alvorlig feil i mentaliteten deres.

Hvordan kan vi få slutt på selvmord?
Jeg kjenner til at 25 til 30 prester og ordenssøstre som har studert psykologi i utlandet. Men jeg vet ikke hvorfor de ikke arbeider med mennesker, eller hvorfor de har holdt kunnskapen for seg selv. Vi må stå frem sammen. Dette må begynne på kirkelig nivå.

Helsekommisjonen i Den katolske bispekonferansen i Bangladesh bør være med, men de har heller ikke tatt det inn. Det er et problem her, mangel på kunnskap. Et koordinert initiativ må komme ovenfra. Jeg prøver, men de må ta initiativet.

Redaktørens merknad: Dette intervjuet er redigert for lengde og klarhet. Stephan Uttom Rozario er journalist og fotograf bosatt i Dhaka, Bangladesh.

Denne saken ble først publisert av National Catholic Register, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.