«Mine sanger vil bli sunget i kirker»: En bangladeshisk søsters levende arv

Som lærer, komponist og SMRA‑søster har Mary Amiya satt dype spor i Bangladeshs kirkeliv. Over 100 salmer — hvorav 20 i den offisielle salmeboken «Geetaboli» som brukes i messer over hele landet — vitner om en levende arv.

Av Sumon Corraya, 29. oktober 2025

Søster Mary Minoti husker fortsatt øyeblikket da hun første gang hørte stemmen i klosteret – en melodiøs klang som sang lovsanger og straks trollbandt henne. Den nå 63 år gamle kvinnen forsto ikke da at sangeren var søster Mary Amiya, hvis salmer hun hadde sunget siden barndommen under kveldsbønn og søndagsmesse.

I dag er Minoti husforstander ved St. Mary’s Convent i Toomilia i Bangladesh, og leder selv lovsangene, etter å ha vært Amiyas elev. Hun tilhører kongregasjonen Associates of Mary Queen of the Apostles, kjent som SMRA‑søstrene.

Søster Amiya, som også tilhører kongregasjonen, har vært lærer i 42 år og er en engasjert komponist av kristne salmer, med tekster til over 100 sanger. Tjue av hennes komposisjoner og melodier er tatt inn i «Geetaboli», den offisielle salmeboken som brukes i messen og andre liturgiske feiringer over hele Bangladesh.

Boken, utgitt av Christian Communications Center under Episcopal Commission for Social Communications, inneholder over 1 000 sanger. Amiya er den mest produktive bidragsyteren blant ordenssøstre.

– Amiya er en begavet låtskriver og sanger, sier Minoti. – Nå synger og dirigerer hun mindre på grunn av alder.

Minoti minnes hvordan Amiya lærte sangene til de unge søstrene. – Hennes beherskelse av kristen musikk forbauset meg. Min respekt for henne vokste. Hun er en skatt for det katolske fellesskapet og for bangladeshisk kirkemusikk.

Berører hjerter gjennom skjønnhet

Amiyas salmer er kjent for å utdype fromheten og inspirere til kjærlighet til Gud, Jesus Kristus og den salige Jomfru Maria. Hun skriver fortsatt musikk og blir ofte bedt om å komponere til anledninger som jubileer og ordinasjoner.

– Jeg elsker å synge Amiyas sanger, sier Swapna Gomes, en husmor som leder kirkesangen i Dhaka. – Tekstene og melodiene hennes er milde og harmoniske. Derfor har mange av dem blitt populære over hele landet.

– Amiya har et stort musikalsk talent, som hun har brukt på en vakker måte, sier pater Kamal Corraya, tidligere direktør for Christian Communication Center og redaktør for «Geetaboli», en bengalsk katolsk (og bred kristen) salmebok brukt i liturgi og gudstjeneste. Han er også salmedikter og tjener som sogneprest i Solepur menighet i Munshiganj.

Han legger til: – Sangene hennes berører hjertene. Som ordenssøster oppleves musikken hennes enda mer fullendt. Hun mediterer og øver grundig før hun skriver og synger. Hennes lange lærerkarriere har hjulpet henne til å forstå folks følelser.

– Foreldrene mine oppmuntret meg til å skrive sanger, sier Amiya. – Jeg har skrevet mer enn 50 sanger for skoler, foreninger, bursdager og jubileer. Etter at jeg har sunget, har folk klemt meg. Det betyr mye.

I tillegg til arbeidet med «Geetaboli» ga hun i 2009 ut en solo-sangbok med tittelen «Amritta Sangit» («Tasty Song»). Den inneholder 27 av hennes komposisjoner med noter.

I forordet til boken skrev den daværende biskopen av Dinajpur, Moses Costa, CSC – som senere ble erkebiskop av Chittagong – at Gud hadde skjenket Amiya «mange gaver», deriblant evnen til å komponere og lede musikk. Han mintes hennes musikalske ledelse ved sin prestevigsel «med takknemlighet og glede». Han håpet at arbeidet hennes ville berike den daglige gudstjenesten og fremme personlig bønn blant de troende.

Costa døde av COVID‑19 den 13. juli 2020.

Råd til unge musikere

På spørsmål om råd til unge musikere sier Amiya: – Først må du vite om du synger sangen riktig. Hvis du skal opptre offentlig, øv på den gjentatte ganger før du fremfører den.

Hun mener musikk kan fremme kristne verdier. – Sanger er en kunst. De kan vinne hjerter og tiltrekke mennesker. Triste sanger kan uttrykke sorg og berøre følelsene. Glade sanger kan løfte sinnet og vekke oppmerksomhet.

Inspirert av faren

I Bangladesh er sang en avgjørende del av gudstjenestelivet. Hver messe eller bønnestund omfatter seks til tolv salmer. – Sang gjør gudstjenesten mer levende. Den forsterker dens skjønnhet, sier hun.

– Da erkebiskop Theotonius Amal Ganguly, CSC, så mine musikalske evner, tok han meg inn i gudstjenestekomiteen i 1974.

Ganguly ble senere erklært Guds tjener – den første fra Bangladeshs lille katolske fellesskap på veien mot kanonisering.

Amiya ble født i Tuital menighet i Dhaka. Hun besto SSC‑eksamen (den landsdekkende skoleavsluttende eksamen etter 10. klasse) i 1964 og trådte inn i SMRA‑kongregasjonen samme år. Hun avla sine evige løfter i 1973. Fra 1970 til 1972 studerte hun musikk ved Sangeet College i Segunbagicha i Dhaka.

Hun tjenestegjorde i Christian Community Building Commission ved CBCB‑senteret fra 2009 til 2011. Hennes forfattergjerning begynte på videregående, der hun bidro med fortellinger, dikt og artikler til skolepublikasjonen. Faren var hennes inspirasjon.

Hennes eldre søster sluttet seg til Moder Teresas kongregasjon. Seks år gammel besøkte Amiya Kolkata. – Moder Teresa tok meg i armene, strøk meg over håret og kjærtegnet meg, minnes hun.

Senere gikk hun på SMRA‑søstrenes internatskole. – Jeg beundret søstrene og begynte å forberede meg på å tjene menneskeheten. Mitt ordensliv har vært langt og lykkelig. Jeg har vært søster i 58 år, sier hun.

En levende arv

Nå, pensjonert på grunn av sykdom, bor Amiya ved Shanti Bhabon i Gazipur. Hun sliter med pustevansker og smerter i ryggen, og går bare innenfor klosteret. Hvert annet år tar slektningene henne med for å besøke hjemstedet Tuital.

– Jeg venter på døden, sier hun stille. – Jeg blir ikke igjen, men sangene mine vil bli sunget i kirker. Minnet om meg vil leve videre. Det er min største prestasjon.

Amiya har tjent som assistentlærer og rektor ved skoler i Mymensingh bispedømme og erkebispedømmet Dhaka. For sitt bidrag til kristen musikk og litteratur mottok hun T.A. Ganguly‑prisen og en utmerkelse fra Bangladesh Christian Writers Forum.

– Min største belønning som tekstforfatter er kjærligheten fra utallige mennesker, sier hun med et mildt smil.