Kardinal Müller: Slik forløp pave Leo XIVs første konsistorium  

Av Alexander Folz, 13. januar 2026

Ved pave Leo XIVs første ekstraordinære konsistorium denne uken i Vatikanet sto liturgien ikke offisielt på dagsordenen, men var indirekte til stede. Kardinal Gerhard Ludwig Müller gjorde det klart i et intervju med EWTN at den hellige messen er «sentrum for det kristne liv». Det er «ingen diskusjon» om dens betydning, selv om spørsmålet om den overleverte liturgien – slik den ble feiret over hele verden frem til tiden etter Det andre Vatikankonsil – ikke ble tatt opp som eget tema.

Den 7. og 8. januar hadde pave Leo XIV innkalt alle 245 kardinaler i verdenskirken til et ekstraordinært konsistorium i Roma. 170 kardinaler var til stede.

Kardinal Müller, tidligere prefekt for Kongregasjonen for troslæren, deltok i drøftelsene bak lukkede dører. Paven skal opprinnelig ha foreslått fire temaer – synodalitet, evangelisering, liturgi og kirkeledelse – men kardinalene valgte å legge hovedvekten på synodalitet og evangelisering.

På spørsmålet om hvorfor liturgien ikke ble behandlet særskilt, til tross for den vedvarende kontroversen rundt Traditionis custodes og innskrenkningene av den eldre messen, sa Müller:

«Dette var en drøftelse i konsistoriet mellom kardinalene og paven. Paven foreslo fire temaer, og det store flertallet talte om nyvangelisering, og at alle temaene burde tas i betraktning.»

Samtidig understreket Müller liturgiens betydning:  

«De andre aspektene, blant annet liturgien – for liturgien er høydepunktet i det kristne liv: tilbedelsen av Gud, Jesu Kristi nærvær i det hellige sakrament – og også Kirken må drøfte hvordan dette skal føres videre.»

Müller slo fast prinsipielt «at den hellige messen er sentrum for det kristne liv. Og om dette er det ingen diskusjon.» Det omstridte er det praktiske spørsmålet om former – altså debatten «om hvordan man skal bruke den eldre formen av den latinske ritus eller den nyere formen av den latinske ritus. Jeg tror pave Leo vil finne en god løsning for alle.»

At temaet ikke ble utdypet i konsistoriet, forklarte Müller med de nåværende utfordringene Kirken står overfor:  

«Det er ikke det sentrale spørsmålet for Kirken i dag», sa han, og viste til «tider med sekularisering, ateisme, i noen store antikristne politiske systemer», samt «woke-ideologien og en falsk antropologi som står i absolutt motsetning til den kristne forståelsen av hvert menneskes verdighet».

Gitt den begrensede tiden foretrakk kardinalene å tale «om disse store utfordringene for Kirken» og «ikke så mye om aspekter som ligger innenfor Kirken».

Derfor sto evangelisering og synodalitet i sentrum for drøftelsene. Om kritikken som ofte reises – at synodalitet innebærer en demokratisering av Kirken – minnet Müller om:  

«Pave Frans har alltid avvist den såkalte demokratiseringen av Kirken. Han sa at Kirken ikke er et demokrati.»

Samtidig har det vært uklarheter om forholdet mellom biskopssynoden, hierarkiet og begrepet synodalitet. Problematiske er, sa han, «sammenblandingen mellom biskopssynoden og den såkalte synodaliteten», og derfor hadde kardinalene understreket «at dette må være klart».  

«På den annen side er det helt klart for oss at vi må samarbeide med lekfolk, ordensfolk og prester.»

Denne avgrensningen er i samsvar med katolsk lære, ifølge Müller:  

«Dette er i henhold til katolsk teologi og lære absolutt klart, men i den senere tid har det vært litt forvirring i enkelte hoder», sa han. Nå skal det igjen tydeliggjøres «at vi som sakramental kirke ikke er den anglikanske kirke eller den protestantiske kirke». 

Müller understreket også:  

«Synodalitet har ingenting å gjøre med et parlament i en demokratisk stat, for Kirken er ikke en stat. Kirken er et fellesskap av troende; den er et sakrament for verdens frelse i Jesus Kristus, og derfor er alle disse politiske modellene utilstrekkelige for Kirken.»

Denne saken ble først publisert av CNA Deutsch, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.