Pave Leo XIV: Min prioritet er Evangeliet, ikke å løse verdens problemer

Pave Leo XIV sier at hans fremste oppgave som Kirkens leder er å bekrefte katolikkene i troen og forkynne Evangeliet – ikke å løse globale kriser. I sitt første intervju som pave understreker han også ønsket om å dempe polariseringen i Kirken.

Av Hannah Brockhaus, 19. septmber 2025

Pave Leo XIV sa at hans primære rolle som Kirkens leder er å styrke katolikkers tro og dele Evangeliet med verden, ikke å løse globale kriser.
 I samtale med Crux’ seniorkorrespondent Elise Ann Allen i det første lengre intervjuet i hans pontifikat, sa Leo også at han «forsøker å ikke fortsette å polarisere eller fremme polarisering i Kirken».

Leos første formelle intervju som pave fant sted som del av biografien «Leo XIV: Citizen of the World, Missionary of the 21st Century» av Allen, som nå er utgitt på spansk og kommer på engelsk neste år.

«Jeg anser ikke min primære rolle som å være den som løser verdens problemer. Jeg ser slett ikke på min rolle slik, selv om jeg mener at Kirken har en stemme, et budskap som må fortsette å bli forkynt, uttalt og uttalt med styrke», sa han.

Omstridte temaer

I det omfattende intervjuet forklarte den første USA-fødte paven hvordan han vil nærme seg splittende spørsmål i Kirken, blant annet LHBT-debattene, muligheten for kvinnelige diakoner, synodalitet og den tradisjonelle latinske messen.

Leo sa at han er klar over at Kirkens lære om seksualmoral er sterkt polariserende. Selv om alle ønskes velkommen i Kirken, har han ikke til hensikt å gjøre endringer – i hvert fall ikke i nær fremtid. I tråd med kontinuiteten med pave Frans’ åpne tilnærming sa han: «Alle er invitert inn, men jeg inviterer ikke en person inn fordi de er eller ikke er av en bestemt identitet.»

«Folk ønsker at Kirkens lære skal endres, ønsker at holdninger skal endres. Jeg tror vi må endre holdninger før vi i det hele tatt kan vurdere å endre hva Kirken sier om et gitt spørsmål», sa han. «Jeg anser det som svært usannsynlig, i hvert fall i nær fremtid, at Kirkens lære når det gjelder hva Kirken lærer om seksualitet, hva Kirken lærer om ekteskap, [vil endre seg].»

«Enkeltpersoner vil bli akseptert og mottatt», la paven til, og understreket viktigheten av å respektere og ta imot mennesker som gjør andre valg i livet. «Jeg har allerede uttalt meg om ekteskapet, slik også pave Frans gjorde, om at en familie er en mann og en kvinne i en høytidelig forpliktelse, velsignet i ekteskapets sakrament.»

«Familiens rolle i samfunnet, som til tider har lidd i de siste tiårene, må igjen bli anerkjent og styrket», sa Leo.
 Han kritiserte også publiseringen av ritualer for velsignelse av «mennesker som elsker hverandre» i land i Nord‑Europa, og mente at de bryter med pave Frans’ direktiver i Fiducia supplicans, som åpnet for ikke‑liturgiske velsignelser av likekjønnede par. «Jeg tror at Kirkens lære vil fortsette som den er, og det er det jeg har å si om den saken for øyeblikket», sa han.

En annen endring paven sa han ikke vil gjøre nå, er å tillate ordinasjon av kvinnelige diakoner. «Jeg håper å fortsette i Frans’ fotspor, også ved å utnevne kvinner til noen lederroller på ulike nivåer i Kirkens liv», forklarte han. «Jeg tror det er noen forutgående spørsmål som må stilles. … Hvorfor skulle vi snakke om å ordinere kvinner til diakonatet hvis diakonatet i seg selv ennå ikke er tilstrekkelig forstått og tilstrekkelig utviklet og fremmet i Kirken?»

Han bemerket at det i rammen av Synoden om synodalitet finnes en studiegruppe som spesielt skal undersøke spørsmålet om tjenester i Kirken, inkludert et mulig kvinnelig diakonat. «Kanskje er det mange ting som må ses på og utvikles før vi i det hele tatt kan komme dit hen at vi stiller de andre spørsmålene. … Vi vil følge den prosessen og se hva som kommer», sa han.

Leo beskrev synodalitet, Frans’ program for bredere konsultasjon om Kirkens styre og lære utover hierarkiet, som «en holdning, en åpenhet, en vilje til å forstå» og en prosess «med dialog og respekt for hverandre» som kan ta ulike former. «Jeg tror det er stort håp hvis vi kan fortsette å bygge på erfaringene fra de siste par årene og finne måter å være Kirke sammen på», bemerket han. «Ikke for å forsøke å omforme Kirken til et slags demokratisk styresett, for hvis vi ser på mange land i dag, er ikke demokrati nødvendigvis en perfekt løsning på alt.»

Gjennom hele intervjuet uttrykte han vilje til å sette seg ned med – og lytte til – alle synspunkter, også tilhengere av den tradisjonelle latinske messen, selv om han ikke har bestemt seg for hvordan spenningene rundt feiringen av den skal løses. «Det har blitt et så polarisert tema at folk ofte ikke er villige til å lytte til hverandre. … Det er et problem i seg selv. Det betyr at vi nå er opptatt av ideologi; vi er ikke lenger opptatt av erfaringen av kirkelig kommunion. Det er et av punktene på agendaen», sa han.

«Jeg er ikke sikker på hvor det føre hen, forholdet mellom den tridentinske messen og messen fra Det andre Vatikankonsil, Paul VIs messe. Det er åpenbart veldig komplisert», la han til. «Det har blitt et politisk verktøy, og det er svært uheldig.» Han bemerket at det snart ville være en anledning til å snakke med dem som fremmer det han kalte den tridentinske ritus, trolig med henvisning til en årlig pilegrimsreise for tilhengere av den latinske messen i Roma i slutten av oktober.

Kirkens misjon

Leo sa at et annet spørsmål høyt på hans agenda er de interne relasjonene i Vatikanet. Han beklaget at dikasteriene for tiden arbeider på en svært «isolert måte». Han roste det fornyede fokuset på evangelisering i pave Frans’ reform av Den romerske kurien gjennom den apostoliske konstitusjonen Praedicate Evangelium, men sa at det fortsatt gjenstår arbeid. «Mangelen på dialog, på kommunikasjonsinstrumenter, mellom de ulike dikasteriene har til tider vært svært begrensende og skadelig for Kirkens styre», sa han. «Så jeg tror det er et problem der – noen brukte uttrykket ‘silomentalitet’. … Vi må finne en måte å bringe folk sammen på for å snakke om det.»

Et av spørsmålene kurien har på sitt bord, er krisen med seksuelle overgrep begått av geistlige. Pave Leo sa at selv om den forblir uløst, kan den ikke være Kirkens eneste fokus. Det er en utfordring å balansere det å gi hjelp og rettferdighet til ofre med respekt for de anklagedes rettigheter, sa han. «Vi er i en slags knipe der.» Han satte spørsmålet inn i rammen av Kirkens bredere oppdrag i verden: «Vi kan ikke få hele Kirken til å fokusere utelukkende på dette spørsmålet, for det ville ikke være et autentisk svar på hva verden ser etter når det gjelder behovet for Kirkens misjon.»

Denne tilnærmingen til Kirkens misjon vil også prege hans samhandling med jøder, muslimer og buddhister. Det er viktig å ha respekt for dem med annen tro, sa han, men «jeg tror veldig sterkt på Jesus Kristus og tror at det er min prioritet, fordi jeg er biskop av Roma og Peters etterfølger, og paven må hjelpe folk å forstå – særlig kristne, katolikker – at dette er hvem vi er. Og jeg synes det er et vakkert oppdrag.»

Under møter med representanter for andre religioner, sa han, «er jeg ikke redd for å si at jeg tror på Jesus Kristus og at han døde på korset og sto opp fra de døde, og at vi sammen er kalt til å dele det budskapet.»

Han uttrykte også tilfredshet over det han oppfatter som en forbedring i forholdet til det jødiske samfunnet. Under Frans hadde forholdet lidd etter Hamas‑angrepet 7. oktober 2023 og Israels påfølgende krig mot Gaza, basert på pavens sterke støtte til Palestina. «Jeg er kanskje for dristig», sa Leo, «men jeg våger å påstå at allerede i løpet av de første par månedene har forholdet til det jødiske samfunnet som sådant blitt noe bedre.»

Denne saken ble først publisert av Catholic News Agency (CNA), en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.