Notert: Kina, Caritas og pave Leo

Caritas’ høstaksjon samler inn midler til mennesker i nød, mens pave Leo setter søkelys på kirke, tro og utfordringer i Kina. Sammen belyser de kampen for håp og frihet – både lokalt og globalt.

Av sr Anne Bente Hadland, 19. september 2025

Hør Notertpodkasten her:

Lokale Caritas-avdelinger er i gang med arbeidet igjen – ofte knyttet til språkopplæring og jobbsøkerkurs. Nettopp det er også et av temaene ved Caritas høstaksjon som nå er i gang.

Caritas’ høstaksjon
Slagordet for årets høstaksjon er kampen for muligheter. I Caritas’ presentasjon av aksjonen, sier de: I en verden preget av overflod, finnes det fortsatt altfor mange som står utenfor og mangler muligheter.  Virkeligheten for mange er preget av sult, fattigdom og utenforskap.

Dette er en flott anledning til å vise støtte og bidra til at flere får den hjelpen de trenger. Gjennom Høstaksjonen kan vi sammen gi muligheter til mennesker i sårbare situasjoner. 

Akkurat nå trenger mennesker verden over livsnødvendig støtte. De store kuttene i bistanden som nå skjer fra USA og mange europeiske land, får dramatiske konsekvenser for mennesker og familier over hele verden. Kuttene betyr at de som tidligere fikk støtte, nå blir gående uten mat og helsehjelp. Uten mat forsvinner også håpet og troen på en bedre fremtid. Heldigvis finnes det løsninger og gode mennesker som bryr seg. En verden uten sult er mulig. 

Vi jobber også aktivt for å bekjempe utenforskap og støtte mennesker som trenger en ny sjanse i Norge. Vi tilbyr hjelp til inkludering, norskopplæring, arbeidstrening og nettverk, slik at flere kan bygge en trygg og verdig framtid her hjemme.

Din støtte gjør at vi kan stå sterkere, både globalt og nasjonalt. Sammen kan vi gi håp, trygghet og muligheter der det trengs mest.

Vi slutter oss til appellen og minner også om Caritas-søndag 28. september 

Støtt årets høstaksjon!

Vipps: 93084

Gavekonto: 8200.01.93433 (merk; høstaksjonen)
Les artikkel om kampen for muligheter her

Pave Leos intervju
Mange er nysgjerrige på hvem han er, den nye paven vår. Som nevnt sist uke: Nå er boken basert på et intervju med pave Leo ute på spansk. Den ble sluppet i Peru torsdag denne uken. Den kommer på engelsk på nyåret. Det pipler ut nyheter – 

I intervjuet med Crux’ Elise Ann Allen snakker han om en rekke brennbare temaer, som kvinners rolle og ordinasjon, lgbtq+-spørsmål, og liturgi. Det er interessant lesning. Hva kvinner angår, vil han fortsette å utnevne kvinner i sentrale stillinger i kirken, sier han. Til spørsmålet om kvinnelige diakoner, svare han at spørsmålet om diakontjenesten i seg selv må opp til vurdering. 

“Det er deler av verden som aldri virkelig har fremmet det permanente diakonatet, og det er i seg selv et spørsmål: Hvorfor skulle vi snakke om å ordinere kvinner til diakonatet hvis diakonatet i seg selv ennå ikke er riktig forstått og riktig utviklet og fremmet innenfor kirken? Og hva er årsakene til det? … Jeg mener (derfor) at det er noen spørsmål som må stilles rundt dette temaet.

Jeg lurer også på, med tanke på en kommentar på en av pressekonferansene jeg deltok på under synoden, hva som ofte har blitt identifisert som klerikalisme i dagens kirkelige strukturer. Vil vi bare invitere kvinner til å bli klerikalisert, og hva har det egentlig løst? Kanskje er det mange ting som må vurderes og utvikles på dette tidspunktet før vi virkelig kan komme til å stille de andre spørsmålene.” 

Om LGBTQ-spørsmålet. “Jeg husker noe en kardinal fra den østlige delen av verden sa til meg før jeg ble pave, om at «den vestlige verden er fiksert, besatt av seksualitet». For noen mennesker handler identitet utelukkende om seksuell identitet, mens for mange mennesker i andre deler av verden er det ikke et primært spørsmål når det gjelder hvordan vi skal forholde oss til hverandre. Jeg må innrømme at det ligger i bakhodet mitt, fordi, som vi har sett på synoden, er alle spørsmål som omhandler LGBTQ-spørsmål svært polariserende innenfor Kirken. Foreløpig prøver jeg å ikke fortsette å polarisere eller fremme polarisering i Kirken.

Det jeg prøver å si er det Frans sa veldig tydelig da han sa «todos, todos, todos». Alle er velkomne, men jeg inviterer ikke en person fordi de har en bestemt identitet eller ikke. Jeg inviterer en person fordi de er Guds sønner og døtre.

Jeg finner det svært usannsynlig, i hvert fall i nær fremtid, at kirkens lære om seksualitet og ekteskap vil endres.

Med hentydning til Tyskland, sier han:
“I Nord-Europa publiserer de allerede ritualer for velsignelse av «mennesker som elsker hverandre», som de uttrykker det, noe som er i strid med dokumentet som pave Frans godkjente, Fiducia Supplicans, som i hovedsak sier at vi selvfølgelig kan velsigne alle mennesker, men at det ikke søkes etter en måte å ritualisere en slags velsignelse på, fordi det ikke er det Kirken lærer. … jeg tror det er veldig viktig å forstå hvordan vi kan akseptere andre som er annerledes enn oss selv, hvordan vi kan akseptere mennesker som tar valg i livet sitt, og å respektere dem.

Jeg tror at Kirkens lære vil fortsette som den er, og det er alt jeg har å si om det foreløpig. 

Familiene må støttes, det de kaller den tradisjonelle familien. Familien består av far, mor og barn. Jeg tror at familiens rolle i samfunnet, som til tider har lidd i de siste tiårene, igjen må anerkjennes og styrkes.”

Han snakker også om bispekonferansenes status og autoritet og om liturgi, “den latinske messen”:

“Spørsmålet om «den latinske messen». Vel, du kan holde messe på latin akkurat nå. Hvis det er Vatikan IIs ritus, er det ikke noe problem. 

Jeg vet at en del av dette problemet dessverre har blitt – igjen, en del av en polarisering – folk har brukt liturgien som en unnskyldning for å fremme andre temaer. Det har blitt et politisk verktøy, og det er veldig uheldig. Jeg tror at det som noen ganger kalles «misbruk» av liturgien fra det vi kaller Vatikan II-messen, ikke var til hjelp for folk som søkte en dypere opplevelse av bønn, av kontakt med troens mysterium, som de syntes å finne i feiringen av den tridentinske messen. 

Jeg har ikke hatt muligheten til å virkelig sette meg ned med en gruppe mennesker som er tilhengere av den tridentinske riten. Det kommer snart en mulighet …”

Les denne delen av intervjuet og enda flere på Crux’ nettsted:

Kirken i Kina
Mange har bedt om mer informasjon om kristnes situasjon i Kina. I tillegg til internasjonale medier er en kilde til informasjon på norsk Stefanusalliansens sider. 

Under Xi Jinping har Kina strammet grepet om all religion. Xi Jinpings politikk er at kirker og trossamfunn skal være kinesiske, uten påvirkning eller styring utenfra. Kirkene skal underlegges politisk styring og kontroll. Det er jo et problem for Den katolske kirke som skal være styrt fra Vatikanet, ikke fra kommunistregimets folk. 

I 2018 ble det inngått en avtale mellom kinesiske myndigheter og Vatikanet hva bispeutnevelser angår. Avtalen har vært fornyet flere ganger, sist i 2024, og sier at bispeutnevnelser skal skje etter konsultasjoner mellom Beijing og Vatikanet. Men avtalen er hemmeligholdt og ingen andre enn de som har inngått den, vet hva den innebærer. De siste par årene har også Vatikanet innrømmet at Beijing ikke overholder sin del av avtalen. Tydeligst så vi det da de rett etter pave Frans’ død offentliggjorde navn på to nye biskoper – og Vatikanet var i en stilling der ingen kunne reagere. 

Flere biskoper utnevnt av Vatikanet er fengslet eller i husarrest, og fortsatt finnes det en katolsk undergrunnskirke som ikke vil styres av myndighetene. 

Avtalen som kom i stand i 2018 søkte å overvinne splittelsen mellom den katolske og Roma-lojale undergrunnskirken ogd en politisk styrte offisielle katolske kirken, «patriotisk» kirke. I følge avtalen av 2018 skulle Kina ha sitt å si om bispeutnevnelser, men det skulle skje i samarbeid med Vatikanet. Det vi i det store og hele har lært av dette, er at Beijing ikke bryr seg, rett og slett. 

Også protestantiske kirker blir stengt eller overstyrt, eller ender som undergrunnskirker der pastorene blir fengslet og forfulgt. Undergrunns protestantiske kirker blomstrer. De får også konvertitter fra Den katolske kirke fordi vår kirke har underkastet seg det kinesiske regimet.

Mange spør seg hva pave Leo vil gjøre. Kina er enormt viktig, det er et stort antall mennesker det gjelder, også i undergrunnskirken. 

Vatikanet har nettopp godkjent opprettelsen av et nytt bispedømme som førte til nedleggelsen av to gamle bispedømmer fra Pius XIIs tid før 1949. En ny biskop ble innsatt – godkjent av begge parter, men en biskop fra undergrunnskirken måtte gå av. Det sender jo blandende signaler til kirketro katolikker i Kina. Biskoper og prester fra undergrunnskirken er i fengsel og husarrest og ingen vet noe om dere skjebne. 

Denne siniseringsprosessen har også mange andre sider. Det gjelder ikke bare bispeutnevnelser og en statsdrevet kirke. Kors er fjernet, kirker ødelagt, Jesusbilder erstattet med bilder av Xi Jingping, Bibelen er omskrevet. Ingen under 18 år får lov å delta på gudstjenester.

Det er kjempeproblematisk. Det sies at man bare kan ha en konstruktiv dialog med kommunister bak kulissene, og det gjelder ikke bare Kirken. 

Kanskje tenker man at avtalen er en overgang til noe bedre, kanskje må Vatikanet legge seg på en mer konfronterende linje. 

Pave Leo later til å gå forsiktig frem, han ønsker ikke å forsterke splittelse og polarisering, har han sagt.

I Johannes Morkens innsiktsfulle kommentar om Kina, avslutter Morken med følgende ord:
«Pave Leo 14 har lagt stor vekt på arbeid og bøn for fred. Kva gjer han i møte med makta i Beijing? Pave Frans vart kritisert ikkje berre for å gje etter ved val av biskopar, men for også å gå for stille i dørene om forfølging av uigurane og andre brot på menneskerettane. Vil Leo 14 utfordra den autoritære Xi Jinping både når det gjeld makt og menneskerettar?»

Pope Leo XIV creates ‘new’ China diocese amid diocesan border dispute with Beijing

Nylig døde en av undergrunnsbiskopene, Pei Ronggui, i en alder av 91 år. Han ble første gang satt i straffeleir i 1950, senere skjedde det flere ganger. Han skal ha sagt:
“I Kina fører det å følge den rette veien ved å tro på Gud og opprettholde en ren tro uunngåelig til forfølgelse. Men selv om vi lider litt for å vitne om Gud, er alt dette likevel en velsignelse.”

Les mer om ham her:

Pei Ronggui, underground bishop and heir to Hebei Trappists, dies at 91
Placidus Pei Ronggui

Katolske biskoper i DR Kongo fordømmer  drap i den østlige regionen

Nye angrep og drap på kristen i østlige deler av Kongo, fordømmes av biskopene. Den dødeligste hendelsen – av flere – skjedde 8. september da minst 102 mennesker ble drept i landsbyen Ntoyo i Lubero-territoriet.

«Noen ble drept med hammer, andre med kuler. I tillegg til tapet av menneskeliv, satte den væpnede gruppen fyr på 16 hus, åtte motorsykler, to biler og plyndret mange eiendeler fra lokalbefolkningen», heter det. 

På denne bakgrunn fordømmer biskopene gjerningsmennene bak grusomhetene og understreker at «menneskeliv er hellig og må respekteres». Men beklager at massakrene på kongolesere som bor i disse områdene «ikke lenger ser ut til å bevege verken nasjonen eller det internasjonale samfunnet. Det ser dermed ut til at menneskeliv i DR Kongo blir bagatellisert».

Kan en hengiven katolikk bli president i Irland?
Irland har gått fra å være et av de mest katolske land i Europa, til å bli svært sekulært i løpet av relativt få år. Kan en kandidat som opprettholder katolsk lære om tema som abort, assistert selvmord, likekjønnet ekteskap bli valgt til Irlands president? Maria Steen er navnet. Hvorvidt hun klarer å samle det nødvendige antall nominasjoner, er foreløpig uklart. 

Mer her:
Can an avowed Catholic become Ireland’s new president?

Presteretrett på Storfjord
Prestene i Nord-Norge har vært samlet til retrett og møte med biskop Erik Varden i vakre Lofoten, nærmere bestemt på Storfjord gård som har vært i Kirkens eie siden 1930-tallet. Menigheten ble opprettet der i 1940, og i 2004 etablerte polske cisterciensere et klosterfellesskap der. Det er imidlertid oppløst.

Neste uke samles prestene i OKB seg på Mariaholm for sitt prestemøte. Det er første gang under biskop Fredriks lederskap.

Mer om prestemøtet i Storfjord og om stedet:
Prester fra Tromsø stift samles til presteretrett
Den hellige families menighet, Storfjord

Festuke i St. Svithun
rogrammet for festuken i St. Svithun i anledning byens 900årsjubileum og St. Svithun-relikvien gjenkomst, er klart.

Uken innledes med retrett med kardinal Arborelius på Utstein kloster ved Stavanger, 3.-4. oktober. Det er også mulig å høre ham i menighetssalen søndag den 5. etter høymessen.

Fredag 10. oktober innledes Svithunfeiringen med messe, vesper og foredrag ved kirkehistoriker og professor emeritus Torstein Jørgensen: “St. Svithun-relikvien og Stavangers katolske historie.”

Lørdag 11. blir det prosesjon med relikvien og høymesse ved biskop Fredrik, deretter internasjonal fest i menigheten.

Søndag 12. avrundes feiringen med høymesse, og etter kirkekaffen: panelsamtale om St. Svithunrelikvien, helgener og relikvier i alminnelighet med Markus Sele Samuelsberg, p. Pål Bratbak og sr. Anne Bente Hadland.

Oppgang i kirkebesøk i Østerrike
Positive nyheter fra Østerrike der Kirken, etter år med fallende kirkebesøk og utmeldelser, nå rapporterer om det motsatte: en økning i messedeltakelsen, en nedgang i formelle utmeldinger og en økning i kirkeskattinntektene i 2024.

Landet har en befolkning på rundt 9 millioner, hvorav omtrent halvparten er katolikker.

Selv om tallene for 2024 tyder på at messedeltakelsen er i ferd med å komme seg etter et kraftig fall forårsaket av COVID-19-krisen, ligger tallene fortsatt under tallene før pandemien, da rundt en halv million mennesker deltok i messen.

Mens barnedåp fortsetter å synke – det fødes også færre barn – så er det en svak stigning i voksendåp, men ingen boom som i Belgia og Frankrike. 

Den østerrikske pastoralteologen Regina Polak sier at nye statistikken viser at det er «tid til å puste litt lettere – men ikke tid til å hvile».

«Det er ingen grunn til eufori, da tradisjonelle former for kristen praksis fortsetter å avta, og religiøs pluralisering og den sekulære konteksten vil fortsette å utfordre Kirken.»

Mer tall og bakgrunnsinfo her:
Mass attendance rises and Church ‘exits’ fall in Austria

Ungdom strømmer til kirkene
Skriver The Spectator. I artikkelen heter det:
“Religiøs tro blant 18- til 24-åringer har tredoblet seg på bare fire år, fra 16 prosent til 45 prosent. Kan det virkelig være sant? Og hvis det er sant, hva i all verden er det som skjer?”

Artikkelforfatteren, Sean Thomas, reflekterer over tallene, og konkluderer med at “kanskje ser vi virkelig unge briter – deprimerte av materialismens dystre virkelighet, fremmedgjorte av kunstig intelligens og smarttelefoner – vende tilbake til spiritualitet, og kanskje til den legendariske og trøstende kristne troen til våre forfedre”.

I USA er antallet som søker seg til kirkene nå høyere enn de som forlater dem, skriver The Catholic Herald.
Ungdom, men ikke bare ungdom, strømmer til troskurs i Norge også, og pater Arne Marcos kurs “Skriften og Tradisjonen” som ukentlig har 2500 lyttere, har en stor overvekt av menn under 44 år, sier statistikken.

Katekettreff
Mandag førstkommende er det digitalt katekettreff igjen i regi av Kateketisk senter. EWTNs redaktør, Pål Johannes Nes skal snakke om katolske medier, digtalisering og katekese. 

Søstre i OKB
Søsterhusene i OKB hadde den 13. september møte med biskop Fredrik. Møtet fant sted på Hønefoss hos Det hellige kors-søstrene. Han ville gjerne presentere sine tanker om bispedømmets satsingsområder og om endringer i bispedømmets ledelse.  Søstrene på Hønefoss har etterhvert gjort det til en vane å samle ordensssøstre i OKB til hyggelig samvær en gang på ettersommeren. Denne gang var i alt ni kommuniteter representert, bare klarissene i Larvik var fraværende. Og siden det var 13. september, ble feiringen av søstrenes festdag, festen for korsets opphøyelse, innledet. Biskopen vil etterhvert besøke hvert enkelt ordenshus for å bli kjent med søstrene, deres liv og historie.

Katolsk kapell i Gudbrandsdalen
Gudbrandsdalens første katolske prest på århundrer, Mathias Bruno Ledum, har laget kapell i smien på farens gård på hjemstedet, Tretten. Han har lagt ut en kort videofremstilling på facebook, og katolsk.no har en lengre reportasje om kapellet.

Smie på familiens gård blir et kapell til ære for Jomfru Maria