Traslación 2025: En hellig reise av hengivenhet, håp og kjærlighet
Av EWTN Asia Pacific, 10. januar 2025
Fra våre kolleger i EWTN Asia Pacific har vi mottatt denne skildringen av den store festdagen på Filippinene.
I morgengryet torsdag 9. januar klokken 04:40 begynte millioner av katolske troende den hellige reisen kjent som Traslación. Etter nesten 21 timer med oppofrelse, bønn og dyp hengivenhet, ankom Poong Nazareno Quiapo-kirken tidlig fredag klokken 01:25.
Traslación er en av årets største katolske begivenheter på Filippinene, der troende bærer den svarte nazarenerens ikoniske statue gjennom gatene i Manila. Prosesjonen symboliserer Jesu lidelse, og mange håper på helbredelse og bønnesvar ved å ta på tauene eller statuen.
I dette havet av troende var det mer enn bare en folkemengde. Der var tro, en tro som ga dem styrke til å utholde utmattelse, smerte og de utfordringene prosesjonen krevde. Der var håp, et håp om at bønnene deres ville bli hørt og byrdene løftet. Og fremfor alt var der kjærlighet, kjærlighet til Poong Nazareno, som har båret de troende gjennom livets tyngste prøvelser.
Kjernen i Traslación var de troende som klamret seg til tauene og trakk med all sin styrke for å bringe Nazareno tilbake til Quiapo-kirken. Selv da begge tauene brast midtveis i reisen, vaklet aldri de hengivnes tro og hengivenhet. De fortsatte, fast bestemt på å ære Nazareno og sikre at han ble brakt trygt tilbake til sin helligdom. Hvert rykk i tauet og hvert skritt var en fysisk handling av tilbedelse og tro.
Men hengivenheten dette året var ikke begrenset til Quiapos gater. For de som ikke kunne delta i prosesjonen, ble hjemmene, kapellene og hjertene deres hellige rom. Stearinlys ble tent, bønner hvisket, og Nazareno ble feiret på utallige spesielle måter. Denne sterke troen minner oss om at forbindelsen til Poong Nazareno ikke handler om å være fysisk til stede, men om tillit, en tillit som proklamerer: «Din tro har helbredet deg.»
Traslación er ikke bare en tradisjon; det er et levende vitnesbyrd om en tro som utholder, et håp som inspirerer og en kjærlighet som forener. Det minner oss om at ingen byrde er for tung når den bæres med Ham, ingen bønn forblir uhørt, og ingen sjel forblir uberørt av Hans omfavnelse.
I ansiktene til de slitne, men håpefulle hengivne, så vi hjertet av denne hellige reisen: et rop om takknemlighet, en bønn om helbredelse og en lengsel etter nåde. I går var ikke bare en prosesjon, det var en feiring av håp, en handling av urokkelig hengivenhet og en refleksjon av den uendelige kjærligheten til Nuestro Padre Jesús Nazareno.
Walang hanggang pasasalamat, Poong Hesus Nazareno!
Viva Nuestro Padre Jesús Nazareno!
Foto: Anton Maria Carabeo
