Ukens nyheter | Paven i New York Times og martyrene fra Compiègne
Av sr. Anne Bente Hadland, 20. desember 2024
Denne uken går vi gang med en novene før bispevielsen av Msgr. Fredrik Hansen. Caritas Norge har mottatt støtte fra Nansen-programmet til humanitært arbeid i Ukraina, det er kommet en ny bok om forholdet mellom jøder, kristne og muslimer, og både Høyre og Arbeiderpartiet ser ut til å ville slette trosfriheten i sine respektive partiprogrammer. Det nærmer seg åpningen av Det hellige år, paven har vært på trykk i The New York Times, vi skal se på et dementi av et dementi fra Vatikanet, og martyrene fra Compiègne er erklært som helgener!
Ukens nyheter kommer hver fredag på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.
Følg sr. Anne Bente på X, les hennes blogg, og lytt til henne i podkasten “Søsterpodden.”
Caritas Norge
Caritas Norge har mottatt 95 millioner kroner i støtte til arbeidet i Ukraina gjennom «Nansen-programmet»; et norsk, statlig støtteprogram for Ukraina opprettet etter Russlands invasjon i 2022. Pengene skal Caritas disponere til humanitært arbeid i sær rettet mot frontnære områder i Øst-Ukraina. Fokus er vann, reparasjoner, levebrød og psykosial støtte, sier generalsekretær Ingrid Rosendorf Joyce på Facebook.
Les mer hos Vårt land
Novene for ny biskop
Det er en måned igjen til bispevigselen, og som før biskop Erik Vardens bispevigsel, drar EWTN Norge i gang en 30-dagers novene for den nye biskopen. Den startet i går, 19. desember, men det fullt mulig å henge seg på rosenkransen som bes hver dag kl. 12.00 i den nye biskopens intensjon. Kan du ikke be kl. 12.00, er det fullt mulig å be til andre tider!
Følg noven hverdager her
Jøder, kristne og muslimer
Vår trosfelle og professor i kristendomskunnskap, Eivor A. Oftestad, er bokaktuell som redaktør sammen med Svein Tore Kloster: «Stolthet og fordommer – møter mellom jøder, kristne og muslimer gjennom 2000 år» er tittelen på boken som er kommet ut på Fagbokforlaget.
En rekke fagfolk har bidratt til boken der de blant annet spør: Hvordan har historiske forhold – møter og konflikter, fra antikken til i dag – formet kristnes, jøders og muslimers syn på og forhold til hverandre?
Det hellige år – katekeseserie
På onsdagsaudiensen denne uken; mindre enn en uke før åpningen av Den hellige dør begynner pave Frans katekeseserie om «Jesus Kristus, vårt håp», som vil være temaet for alle katekesene hans i løpet av det hellige året 2025. «Han er målet for vår pilegrimsreise, og han selv er veien», sa han.
Denne nye syklusen vil bli delt inn i ulike deler, og begynner med Jesu barndom, inspirert av Matteus- og Lukasevangeliet. Paven reflekterte over disse evangeliene og forklarte at de «minner om de messianske profetiene» som ble oppfylt med Jesu fødsel og hans avstamning gjennom hele Det gamle testamentet. Selv om begge evangelistene skildrer Jesu spedbarnstid og barndom, er det én unik forskjell. «Lukas forteller hendelsene fra Marias perspektiv», beskriver pave Frans. «Matteus gjør det fra Josefs perspektiv, og legger vekt på et faderskap som er så unikt.»
Paven i New York Times
17. desember publiserte New York Times et gjestebidrag fra pave Frans om tro og humor, nærmere bestemt et utdrag fra pavebiografien som kommer på nyåret om «Håp». Der skriver han blant annet om viktigheten av å fremme en sans for humor, å dempe narsissisme gjennom «passende doser selvironi» og å unngå å «velte seg i melankoli for enhver pris».
«Ironi er en medisin, ikke bare for å løfte og lyse opp andre, men også oss selv, fordi selvironi er et mektig instrument for å overvinne fristelsen til narsissisme», fortsatte paven.
«Narsissister ser seg hele tiden i speilet, maler seg selv, stirrer på seg selv, men det beste rådet foran et speil er å le av oss selv. Det er godt for oss. Det vil bevise sannheten i det gamle ordtaket som sier at det bare finnes to typer perfekte mennesker: de døde og de som ennå ikke er født.»
Pope Francis pens essay on humor: ‘Irony is a medicine’
Et dementi av dementiet
Etter mange og ulike meldinger om en kontroversiell pilegrimsreise i Vatikanets kalender, forsøker Vatikanet nå en å oppklare saken. Det dreier seg om det omtalte lgbtq+-arrangementet som var oppført i Vatikanets kalender for jubelåret. Så ble det slettet av programmet fordi det ikke var et offisielt arrangement, og så kom det plutseligtilbake igjen.
«Pilegrimsreisen til «Jonathans telt» var i den generelle kalenderen for jubileumsarrangementer, der alle pilegrimsreiser og arrangementer foreslått av bispedømmer eller foreninger er inkludert,» sa Agnese Palmucci, fra Vatikanets pressekontor for jubileet til The Pillar 12. desember.
«Den ble tatt av kalenderen for noen dager siden utelukkende fordi [pilegrimsreisens] arrangører ennå ikke hadde gitt [Jubileets] organisasjon antall deltakere og detaljert informasjon om arrangementet. Denne informasjonen er nødvendig for å bli inkludert i den generelle kalenderen. Arrangementet vil bli gjeninnført så snart arrangørene har gitt oss de nødvendige opplysningene,» forklarte hun.
Arrangementet er ikke et offisielt arrangement, men organisert av en tredjepart, altså ikke av Vatikanet selv. Så i prinsippet kan alle bispedømmevalfarter og grupper som reiser til Roma i jubelåret, komme i denne uoffisielle jubelårskalenderen.
John Allen, som kommenterte saken i sin ukentlige nyhetspodkast, Last week in the church, sier at testspørsmålet blir da: hvis det er slik at alle som vil kan registrere seg i programmet bare de oppgir navn og antall, vil da tradisjonalistene også slippe gjennom nåløyet hvis de melder seg?
Farlig taushet om trosfriheten
Mens autoritære herskere er på frammarsj og volden mot religiøse minoriteter øker, er det urovekkende at en rekke partier har fjernet trosfriheten i programutkastene for utenrikspolitikken for neste stortingsperiode.
Dette skriver Johannes Morken og Ed Brown i Stefanusalliansen idet de viser til at Tonje Brenna og Aps programkomite byttet ut trosfriheten med forhandlingsretten, og at også Høyre droppet trosfriheten i utkast til nytt partiprogram.
Dette skjer, skriver de, mens verdens to mest folkerike land, India og Kina, ser en økning av vold mot religiøse minoriteter. «Vi kunne håpe at norske partier, i en slik verden, ville styrket sine formuleringer om internasjonal tros- og livssynsfrihet i sine programmer for de neste fire årene. Det motsatte er i ferd med å skje.»
Les mer her:
Farlig taushet om trosfriheten
Martyrene fra Compiègne
Pave Frans har offisielt erklært de 16 karmelittnonnene fra Compiègne, som ble henrettet under terrorveldet under den franske revolusjonen, som helgener. Dette har skjedd uten den formelle prosedyren med mirakler og vitenskapelige undersøkelser som vanligvis er forbundet med helgenkåringer. En pave kan se bort i fra disse når det har vært en vedvarende kult over tid, og også nå det som her er snakk om martyrer som går i døden for sin tro.
Mor Teresa av Sankt Augustin og hennes 15 følgesvenner, som ble giljotinert i Paris mens de sang lovsanger, kan umiddelbart æres over hele verden som helgener i den katolske kirke. Minnedagen er 17. juli, dagen for eksekusjonen.
Martyrene, som besto av 11 nonner, tre legsøstre og to eksterne søstre, ble arrestert i en tid med voldsomme antikatolske forfølgelser. Den franske revolusjonen forbød presteskap og ordensliv, og karmelittene i Compiègne ble utvist fra klosteret sitt i 1792.
Til tross for at de ble tvunget til å gå i skjul, fortsatte søstrene i hemmelighet sitt felles liv i bønn og bot. På oppfordring fra klosterets priorinne, moder Teresa av Sankt Augustin, avla søstrene et ekstra løfte: De ville ofre livet i bytte mot at den franske revolusjonen skulle ta slutt og for Den katolske kirken i Frankrike.
På henrettelsesdagen ble søstrene fraktet gjennom Paris’ gater i åpne vogner, og de måtte tåle fornærmelser fra folkemengden. De lot seg ikke avskrekke og sang Miserere, Salve Regina og Veni Creator Spiritus da de nærmet seg skafottet.
Før de møtte døden, knelte hver søster foran sin priorinne, som ga dem tillatelse til å dø. Priorinnen var den siste som ble henrettet, og hennes sang fortsatte helt til kniven falt
Pope Francis declares French Martyrs of Compiègne saints via equipollent canonization
Promulgazione Decreti 18 dicembre 2024
