Ukens nyheter | St. Josef menighet og paven på tur
Av sr Anne Bente Hadland, 27. september, 2024, 07:00
Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Som vanlig smått og stort, vidt og bredt. Caritas i fokus denne uken med nye prosjekter i Arendal og Stavanger og høstaksjonen som blåses i gang nå søndag førstkommende. Paven er ikke før kommet hjem fra reiser i Sørøst-Asia før han reiser ut igjen, denne gang til Luxembourg og Belgia, land med en lang katolsk historie, men som i dag langt på vei er sekulariserte. Overgrep hviler over Belgia især, og paven vil også møte ovegrepsofre, men i tillegg også delta ved markeringen av universitetet i Leuven/Louvains 600 år og saligkåring under messen søndag. Estland får et nytt bispesete, og St. Josef menighet i Haugesund forbereder jubileum. Dessuten har Bonifatiuswerk feiret 50 årsjubileum med medvirkende fra Skandinavia, og tema for neste internasjonale eukaristiske kongress og de neste Verdensungdomsdagene er offentliggjort.
Ukens nyheter kommer hver fredag på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.
Følg sr. Anne Bente på X, les hennes blogg, og lytt til henne i podkasten “Søsterpodden.”
Caritas-nytt
Caritas Arendal og Caritas Stavanger setter snart i gang et helseprosjekt rettet mot flyktninger. Mange av de som oppsøker Caritas Ressurssenteret har eller opplever ulike helseutfordringer, bl.a. posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon og angst. Kunnskapen om helsetjenesten og hva som finnes av tilbud er også ofte mangelfull, noe som gjør situasjonen enda vanskeligere for målgruppen.
Derfor er vi svært fornøyd med midlene vi har fått fra DAM Helse, til å øke flyktningenes kunnskap. Det vil skje gjennom kurs, veiledning, og samtale- og selvhjelpsgrupper. I tillegg vil det bli utviklet informasjonsmateriell, i regi av helsepersonell.
(Stiftelsen Dam er en av Norges største stiftelser og gir penger til helse- og forskningsprosjekter.)
Søndag 29. september går Caritas’ høstaksjon av stabelen. Det er naturligvis mulig å støtte høstaksjonen også andre dager – den går helt frem til 11. november, men 29. er Caritassøndag og flere menigheter vil ha besøk av representanter fra Caritas da. All kollekt går til Caritas den søndagen. Vi oppfordrer alle til å støtte Caritas’ viktige arbeid rikelig.
Tema for høstaksjonen er «frihet og rettferdighet for de mest sårbare». I informasjonsmaetrialet Caritas har sendt ut, sier de: «Det er utvilsomt vakre ord, men hva betyr egentlig frihet og rettferdighet?» Og fra svarene tar vi med:
- Frihet fra fangenskap, fattigdom og nød.
- Rettferdighet er tilgang til noe vi har rett eller krav på.
- Mange i Norge tar nok friheten for gitt. Min mor flyktet fra Iran fordi hennes frihet og rettigheter ble fratatt henne fordi hun er kvinne. Kanskje blir vi først virkelig bevisste på frihetens verdi når den er truet?
- I Caritas jobber vi for frihet til å kunne spise seg mett, frihet til å skape sitt eget levebrød, frihet fra nød. Bistand kan skape avhengighet og underdanighet, men Caritas over hele verden jobber i stedet på en måte som myndiggjør mennesker.
Støtt høstaksjonen: Vipps: 93084
Gavekonto: 8200.01.93433 merk høstaksjonen
Paven til Luxembourg og Belgia
Pave Frans innledet i går sin reise til Luxembourg og Belgia, to land med en rik og gammel katolsk historie, men som i dag i stor grad er sekularisert. Han ble tatt imot av storhertug Henri og storhertuginne Maria Teresia, statsminister Luc Frieden, og erkebiskopen av Luxembourg, kardinal Hollerich; jesuitt og forøvrig utvalgt av pave Frans til å lede arbeidet med synoden. Holerich beskriver kirken i landet som «liten og fattig i et rikt land».
Foto: Holy See Press Office
Besøket i Luxembourg varte bare noen timer. Det var ikke lagt inn noen messe, men i katedralen møtte paven kirkelige representanter, og i talen han holdt pekte han på tema som viktige: tjeneste, misjon og glede. Han understreket nødvendigheten av å ønske fremmede velkommen; det er ikke bare et spørsmål om nestekjærlighet, sa paven, men om rettferdighet. Hva misjon angår, så må Kirken i møte med sekulariseringen, utvikle seg, modnes og vokse – ikke trekke seg tilbake eller inn i seg selv. Vi må akseptere utfordringene, og samtidig være trofaste mot Kirkens evige verdier. Denne situasjonen utfordrer oss til å proklamere evangeliet, og for det kreves det mot. Vår tro er full av glede, den er en «dans», for vi vet vi er Guds barn – Det var omkring 650 mennesker tilstede i katedralen og 6-700 utenfor.
I talen knyttet paven også an til at Luxembourg feirer et mariansk år til ære for 400 årsjubileet for Maria, de lidendes trøst, landets vernehelgen, som paven æret med en gylden rose. Denne gylne rosen har en lang historien – i omtrent 1000 år har Den hellige stol overrakt den gylne rosen som en utmerkelse, først til statsoverhoder, nå til valfartssteder og Mariahelligdommer.
Les mer:
Kardinal Hollerich om håp og utfordringer ved pave Frans’ besøk i Luxembourg
Words of His Holiness Pope Francis lafter the Testimonies at the Meeting with the Catholic Community
Papst appelliert in Luxemburg an die Vernunft
I Belgia blir overgrep et sentralt tema. En dokumentar på belgisk TV for et år siden førte til en ny kommisjon, 15 år etter den forrige. Paven skal møte 15 overgrepsofre under besøket. Kritiske røster har hevet seg foran besøket. Å bli «av-døpt» er en sak i Belgia nå. Mennesker melder seg ut av kirken – det kjenner vi også til fra andre land, Tyskland som et ledende eksempel, men i Belgia er det også folk ikke nøyer seg med å bli utmeldt, de vil også bli ikke-døpt. Det er teologisk en umulighet, men et krav fra enkelte som vil at alle personopplysninger skal slettes i kirkens registre. Feiringen av universitetet i Leuvens 600årsjubileum er ellers et viktig anliggende. Det er også messen søndag hvor karmelittnonnen Anne de Jesus blir saligkåret.
Les mer:
In Belgium, Pope Francis will play to a tough room
Pope Francis set for visit to Luxembourg and Belgium
Oppfølging av overgrepssaker
Med i pavens følge til Luxembourg og Belgia er kardinal Robert Francis Prevost, Prefekt for Dikasteriet for biskoper og kardinal Marcello Semeraro, Prefekt for Dikasteriet for helgenkåringer. Både en saligkåring og møter med overgrepsofre står på agendaen under pavens besøk i Belgia, og hva håndteringen av overgrepsanklager angår, er også Dikasteriet for biskoper av interesse. For mens overgrepssaker mot andre geistlige håndteres av disiplinærseksjonen under Dikasteriet for troen, så er Dikasteriet for biskoper ansvarlig for å ta seg av anklager mot biskoper, enten det gjelder overgrep begått av biskoper eller manglende håndtering av overgrepsanklager.
Belgia har vært hardt rammet av kirkelige overgrep. Overgrepskrisen eksploderte i 2010, da biskop Roger Vangheluwe gikk av som biskop av Brugge etter å ha innrømmet at han hadde misbrukt to nevøer. Det ble ikke bedre da det ble kjent at kardinal Godfried Danneels i 2010 skal ha bedt Vangheluwes nevøer om å tie om overgrepene.
I sommer trakk biskop Johan Bonny, Antwerpen, seg som leder for overgrepssaker i Kirken i Belgia. Han har vært Kirkens ansikt utad når det gjelder håndteringen av overgrepssaker, i medier, kommisjoner, og i møte med overgrepsofre. Bonny har hatt dette ansvaret siden 2010. I fjor ba han paven om en hjelpebiskop ettersom arbeidet var tyngende både emosjonelt og hva arbeidsbyrden angikk, men han fikk avslag blant annet fordi det da ville bli en ubalanse i antallet fransk- og flamsktalende biskoper, men også fordi en prest eller legmann ville kunne utføre oppgavene. Bonny hadde allerede levert sin avskjedssøknad til pave Frans i 2023 etter at en TV-dokumentar ble sendt i februar: «Etter ‘Godvergeten’ tilbød jeg paven min avskjedssøknad for å kunne konsentrere meg fullt ut om å støtte ofrene», sa biskopen. Paven har imidlertid ikke akseptert dette, og i sommer trakk altså biskopen seg fra det spesifikke arbeidsområdet fordi han ikke maktet mer.
Men med seg til Belgia har pave Frans kardinal Prevost som selv har anklager mot seg. Kardinal Robert Prevost er blitt offentlig anklaget for aldri å ha åpnet en kirkerettslig sak om påståtte seksuelle overgrep begått av to prester i Chiclayo bispedømme i Peru, som Prevost ledet fra 2014 til 2023, før han ble kalt til Roma. Påstandene om at det ikke ble gjennomført en skikkelig innledende etterforskning under hans ledelse, er en alvorlig utfordring for hans troverdighet – særlig med tanke på hans rolle i Vatikanet.
Les mer:
Cardinal Prevost never investigated abuse claims, alleged victims say
Bishop quits as Belgian Church’s point man on abuse
Bishop Bonny resigns as abuse commissioner
Nytt bispesete i Estland
En milepæl for Estlands katolikker ble det sagt, da pave Frans opphøyet den apostoliske administrasjonen i Estland til bispedømme. Det skjer hundre år etter at Estland kirkelig sett ble utskilt fra erkebispedømmet Riga i nabolandet Latvia, og gjort til “apostolisk administrasjon”. Det er først nå, 100 år etter, at bispedømmet Tallin opprettes og får biskop Philippe Jean-Charles Jourdan som ordinarius. Han er nå apostolisk administrator, den syvende i rekken. Mellom 1945 og 1992 var setet vakant av «politiske årsaker». To av biskop Jourdans forgjengere var forøvrig i sovjetisk fangenskap, en av dem, Eduard Profittlich, døde i fangenskap.
Biskop Jourdan er fransk, født i Dax i 1960, og tilhører personalprelaturet Opus Dei. Han har tjenestegjort i Estland i en årrekke før han i 2005 ble utnevnt til titularbiskop av Pertusa og apostolisk administrator i Estland.
Estland har knappe 1 % katolikker, til sammen ca 6700 personer. Utnevnelsen kommer kort tid etter at de baltiske land fikk ny nuntius, erkebiskop Georg Gänswein, pave Benedikt XVIs privatsekretær.
Foto: Vatican media
Les mer:
Pope elevates Apostolic Administration of Estonia to a Diocese
Den katolske kirke i Estland
Estlands apostoliska administration blir stift
Eukaristisk kongress og Verdensungdomsdager
Den neste internasjonale eukaristiske kongressen vil finne sted i Sydney i Australia i 2028. Det ble kunngjort under avslutningsgudstjenesten på den eukaristiske verdenskongressen i Quito i Ecuador, som ble forrige helg. Erkebiskop Anthony Fisher av Sydney sa at han var «henrykt over å kunne invitere dere alle til havnebyen vår i 2028 … 100 år etter at Sydney var vertskap for denne store begivenheten sist». «Historien om den katolske troen i Sydney er på mange måter en historie om eukaristiens kraft i å bygge Guds kirke fra en ydmyk begynnelse», minnet han om, og bemerket at »i begynnelsen av kolonitiden i byen vår, i en tid da det ikke fantes presteskap, og katolsk tilbedelse var forbudt, var det det hellige sakramentet i et lite oblatskrin i huset til en lekmann som var til støtte for de troende.»
Samtidig er temaet for neste Verdensungdomsdager kunngjort. De finner sted i Seoul i 2027 og er: «Fatt mot! Jeg har overvunnet verden» (Joh 16,33).
Les mer:
Next International Eucharistic Congress to be held in Sydney in 2028
Vatikanet avslører tema og logo for Verdensungdomsdagen 2027 i Seoul, Sør-Korea
Kristne i Jemen
Kristne i det sørvestlige Arabia, og spesielt i havnebyen Aden i Jemen, har en historie med dype røtter helt tilbake til det fjerde århundre. Til tross for forfølgelse gjennom århundrene fortsatte den kristne troen å blomstre og ekspandere, og ble den mest utbredte religionen i Aden før islam gjorde sitt inntog. Men med fremveksten av ekstremistisk islam har den kristne minoriteten i Aden opplevd store vanskeligheter.
En kristen kvinne forteller: «Selv om noen små kirker ble nasjonalisert på 1970-tallet, hadde kristne fortsatt rett til skolegang og ansettelse i offentlige stillinger før 1994. Kvinner hadde frihet til å kle seg [som de ville] … . Staten sørget også for visum og oppholdstillatelse for utenlandske prester. Ingen presset oss til å skifte religion.»
Men alt dette endret seg da Det muslimske brorskapet kom til makten. «Vi ble tvunget til å bære hijab», forteller hun, «vi fikk ikke lenger lov til å feire midnattsmesser.» Mange emigrerte, forteller hun, andre tidde og feiret i det stille i hjemmene. Riktig kritisk ble i 2015 ved krigsutbruddet, da kirkene ble stengt. «Vi ba en stund sammen med nonnene i deres kapell», forteller hun, men nonnene ble drept, presten kidnappet, og kirkene stjålet eller vandalisert.
Les mer:
Yemeni Christians pressured to conform to Islamic law: ‘We were forced to wear the hijab’
Bonifatiuswerk 50 år
Norge var representert ved feiringen av Bonifatiuswerks 50 år i Paderborn i Tyskland. Det var et eget møte for representanter for ungdomsarbeidet i de nordiske land i forkant av jubileumsfeiringen.
Les mer:
«Hjelpen vi gir er ikke enveiskjøring»
50 år med støtte fra Bonifatiuswerk til Nordeuropa
Kari Vogt RIP
En betydelig personlighet i norsk akademia er død. Kari Vogt regnes som en av Norges fremste religionshistorikere, og også en av Norges største kapasiteter på islam. Hun konverterte til Den katolske kirke i ung alder og har i årenes løp også spesialisert seg på koptisk kristendom. Hun blir begravet fra St. Dominikus kirke fredag 27. september.
Les mer:
Kari Vogt er død
In Memoriam: Kari Vogt (b.1939) has passed away peacefully after a long and rich life.
St. Josef menighet snart hundre år!
St. Josef menighet i Haugesund fyller hundre år i 2026. Den 25. mars i 1926 ble menighetens første kirkerom velsignet, og menigheten vil gjerne benytte jubileet til å sette kirke og lokaliteter i stand. Prosjektet består av figurer, fornyelse av sakristi, minnetavler, og restaurering av kirkens glassvinduer.
Figurene er av hellig Olav og den hellige Josef var planlagt fra kirken sto ferdig i 1933, men er fortsatt ikke blitt realisert. Minnetavlene over St. Franciskussøstrene som kjøpte eiendommen og bidro til opprettelsen av menigheten, og over pastor Hugo von der Vlugt, sogneprest i menigheten fra 1932 til 1939, som døde i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i 1943, er også et ønske om å få opp.
I en oversiktlig og fint laget presentasjon får vi forklaring og kostnadsoverslag for prosjektene. Alle som vil bidra til utbedringene inviteres til å delta. I tillegg oppfordrer vi alle til gå sammen med våre trosfeller i forbønn om at jubileet må bli til åndelig gavn og nytte.
