Vårt Hjerte, Guds hjerte – rimer på smerte
Av sr Ragnhild Marie Bjelland OP
I våre åndelige liv snakker vi ofte om hjertet, hjertet vårt er det stedet der vi møter og erfarer Gud.
Hjertet er stedet for intimitet og det er stedet for møtet med Gud, møtet på det aller dypeste plan.
I Bibelen kan vi flere steder lese om hjertet – hjertet er ikke bare fysisk, men også symbolsk sett i sentrum.
Hjertet representerer et av de mest intime stedene i mennesket som bare Gud har tilgang til. «så ville vel Gud ha avslørt det, han som kjenner hjertets skjulte tanker[1]?»
Gud kjenner hjertene, og han taler til menneskenes hjerter, Gud taler til oss gjennom hjertet vår, gjennom følelsene våre.
Hjertet er ikke bare sete for følelser og begjær, men også et vitnesbyrd og et tegn på en persons integritet, på hva han eller hun ønsker, hva han eller hun søker, hva han eller hun håper på – kort sagt, på hvem han eller hun dypest sett er.
Hjertet, som ligger i sentrum av kroppen vår, er stedet for begjær, og for det vi ønsker oss, og for gleden «… vinen gleder menneskets hjerte[2]», synger salmisten. Men, også men også det vi frykter kan vi føle i hjertet.
Også Gud har et hjerte, vi kjenner det ikke, men vi vet at det er der.
Poeten Rolf Jacobsen, som var katolikk, har skrevet et vakkert og meditativt dikt:
Guds hjerte
Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.
Hans øyne ser vi ikke,
men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.
Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner
veier overalt og spor i hjertene
og stier med lavmælt lys.
[1] Sal 44, 22
[2] Sal 104, 15
