Nyheter uke 18
03.05.2024 – 09:00 EWTN Norge

Mai er Marias måned, vi ser på kvinners plass og rolle i Kirken, paven og kunstig intelligens, innvielse på Katarinahjemmet, jubileer og kirkekjøp, Caritas, og en ny helgen.

Denne uken kan du også se Vatican Update – de viktigste nyhetene fra Den hellige far og Vatikanet med norske undertekster.

Paven på G7-møte

Samme dag som «father Justin», den KI-genererte presten, ble kansellert – omtalt i forrige ukes nyheter – ble det kjent at pave Frans skal delta på G7-møtet i juni i det sørlige Italia. Han skal delta på den delen av møtet som nettopp omhandler kunstig intelligens (KI). Det er første gang en pave deltar på et G7-møte, som er et internasjonalt forum stiftet i 1975 av syv industriland: Frankrike, Japan, Tyskland, Storbritannia, USA, Italia og Canada.

Hva KI angår, har paven ved flere anledninger uttrykt bekymring for at KI skal erstatte menneskelig arbeidskraft. Det var tema for hans budskap både til Verdensdagen for fred 2024 og verdensdagen for sosiale kommunikasjonsmidler. Det pavelige akademi for livet arrangerte et toppmøte i 2020 sammen med store teknologifirmaer som Microsoft og IBM. Der ble det produsert et dokument kalt «Rome Calls for AI Ethics» (AI=artificial intelligence=KI).

I dette dokumentet heter det bl.a. at underskriverne har «forpliktet seg til å be om utvikling av en kunstig intelligens som tjener alle mennesker og menneskeheten som helhet, som respekterer menneskets verdighet, slik at alle kan dra nytte av teknologiens fremskritt, og at den ikke har som eneste mål å øke profitten eller gradvis erstatte mennesker på arbeidsplassen».

Pope to take part in G7 summit in June to talk Artificial Intelligence
Pope Francis, his priorities
Keeping it real: AI, Catholic Answers, and the Vatican

Katolsk skolelederkonferanse

Også på den katolske skolelederkonferansen var KI et tema. Clemens Cavallin forleste over emnet. Et sammendrag av hans og andres innlegg finnes på ewtn.no.

Den katolske skolelederkonferansen vekker interesse også utenfor katolske sirkler, ettersom en av bidragsyterne, Marta Bivand Erdal, er forsker i et prosjekt kalt FAITHED:

«Ikke-formell trosopplæring, offentlig skole og religiøse minoriteter i Norge». (FAITHED) studerer barn og unge med bakgrunn i religiøse minoriteter i Norge og deres forhold til religionsundervisning i eget trossamfunn og i offentlig skole.

Mer om prosjektet her:

Forøvrig har både Olav Hovdelien og Øyvind Evenstad gode refleksjoner og rapporter fra konferansen.

Olav Hovdelien skriver om konferansen og «mulighetsrommet for katolske friskoler innenfor et sekulært samfunn».

Og Øyvind Evenstad rapporterer fra konferansen på katolsk.no.

Alle foredragene blir tilgjenglig på www.ewtn.no.

Kvinner i Kirken

Mai måned er Marias måned. I århundrer har Kirken satt av hele mai måned til å feire Guds mor. Denne måneden da naturen får nytt liv, blomstringen tar til, er i seg selv et minne om Maria som bragte det nye liv til verden da hun fødte Guds Sønn.

Maria er det store forbildet på disippelskap og etterfølgelse for alle kristne, og som kvinne og mor ganske særlig for kvinner. Mens kvinners plass i Kirken stadig problematiseres.

Kvinners rolle og stilling i Kirken dukker til stadighet opp i nyhetene og på veldig forskjellige mter. Her er et par veldig forskjellige uttrykk for dette: Diskusjonen om kvinners adgang til diakonatet. En amerikansk film om en italiensk migrant og ordensgrunnlegger, Francesca Cabrini (1850-1917), og om nonner som protesterer mot det kirkelige hierarki.

Først til diakonatet

Sr. Nathalie Bequart, den franske ordenssøsteren som er undersekretær i synodesekretariatet, og som er en slags omreisende talskvinne for synoden, kom i et intervju med Der Tagespost inn på spørsmålet om ordinasjon av kvinner.

Der sa hun at spørsmålet om kvinnelige diakoner er åpent, men at ordinasjon til prestetjeneste er utelukket. Hun sa videre at kvinnelige diakoner ble diskutert på verdenssynoden, men at det ikke var noen konsensus om temaet. Hun la til at man kunne tenke seg en desentralisering i dette spørsmålet, noe i likhet med innføringen av det permanente diakonat ved Det annet vatikankonsil, der man lot det være opp til de ulike bispekonferanser å implementere ordningen, alt etter behov.

Spørsmålet om kvinners adgang til diakonatet har vært oppe flere ganger. Bare i pave Frans tid har det vært nedsatt to, om ikke tre, kommisjoner for å utrede spørsmålet, som alle har konkludert negativt.

Det som er litt kinkig i denne debatten, er imidlertid at man snakker om forskjellige ting. Noen snakker om ordinasjon til diakontjeneste på linje med mannlige diakoners tjeneste i Kirken. Men det snakkes også om en kvinnelig diakontjeneste som det fantes en viss presedens for i oldkirken, der diakonisser hjalp til ved dåpshandlingene. Men denne tjenesten tilsvarer ikke den diakontjenesten slik vi kjenner den i dag. Det er noe annet, uten ordinasjon, som ingen riktig vet hva er. Om ikke annet så har sr. Nathalie bidratt til å fyre opp under forventninger som kanskje ikke lar seg innfri, og det uten å ta stilling til hva man egentlig diskuterer.

Mens tyske kvinner feirer gudstjeneste med klovn i katedralen i Speyer i påvente av endringer. Rapport fra Diakonidagen for kvinner under.

Nathalie Becquart: Keinen globalen Konsens zum Frauendiakonat
The impossible synodal debate on ‘deaconesses’
Popes in white, clowns in church, and Frassati the saint?
Central event for the “Day of the Deaconess” in Speyer

Moder Cabrini

Så til «Mother Cabrini», den italienske immigranten som kom til USA, så nødvendigheten av å gjøre noe for barna i slummen i New York, og som endte med å grunnlegge en orden, Institute of the Missionary Sisters of the Sacred Heart of Jesus. «Moder Cabrini» som hun kalles, setter kvinners stilling i Kirken og samfunnet i relieff. Jeg har ikke sett filmen, men vil gjerne henvise til en omtale skrevet av LuElla D’Amico, professor i engelsk og gender studies, «Cabrini’s Question: Where Do Women Belong in the Church Today?», hvor hun viser til amerikanske undersøkelser som sier at stadig flere yngre kvinner forlater Kirken, mens unge menn strømmer til.

Forfatteren ønsker å løfte frem kvinners faktiske innflytelse og plass i Kirken, samtidig som hun etterlyser anerkjennelse av den samme. Hun henviser til pave Frans som sier et sted at hvis fornavnet er «jeg er kristen», så er etternavnet «jeg tilhører Kirken». Hun spør: Hvorfor identifiserer stadig flere yngre kvinner seg som «nones» (uten noen religiøs tilhørighet), hvorfor ønsker de ikke tilhøre Kirken for alltid?

Forfatteren sammenligner Moder Cabrini med en annen sterk kvinne på vei mot saligkåring, Dorothy Day, og også med Moder Teresa. Moder Cabrini er utvilsomt en skikkelse det er verdt å bli kjent med. Mens vi venter på filmen, anbefales artikkelen fra Church Life Journal, og også en anmeldelse av Bronwen McShea om kvinner og Kirkens historieproblem.

Cabrini’s Question: Where Do Women Belong in the Church Today?
The “Cabrini” Film and Catholicism’s History Problem

Nonner i Frankrike og USA

I Frankrike har en nonne som ble avsatt og bortvist fra sitt ordensfelleskap, saksøkt kardinal Oullet som ledet en apostolisk visitasjon og konkluderte med at hun måtte vekk fra fellesskapet. Slike ting skjer, dessverre, men priorinnen ville ikke gå uten kamp, hun saksøkte kardinalen i fransk sivil rett og klaget på at hun aldri har fått noen begrunnelse, ikke hadde hatt noen rett til å forsvare seg, ikke hadde fått noen kompensasjon, og heller ikke hadde noe å gå til. Den laveste rettsinstansen avsa dom til hennes fordel, hennes rettigheter var krenket, de mente hun skulle ha 200.000 amerikanske dollar for tort og svie. Nå er det jo slik at kardinaler har diplomatisk immunitet og ikke kan stilles for retten i andre land, så dommen har forsuret forholdet mellom Frankrike og Den hellige stol. Vatikanet sier at kardinal Ouellet ikke en gang visste at saken pågikk, dommen berører spørsmål om religionsfrihet og forsamlingsfrihet i Frankrike, og hennes tidligere kommunitet har også anket dommen.

I USA har et helt karmelittkloster nektet å etterkomme Vatikanets krav om å rette seg etter den lokale biskop, som de har hatt flere konflikter med. Biskopen skal ikke lenger ha noe overoppsyn med klosteret, det er overført til en assosiasjon av klostre i USA, men søstrene må normalisere forholdet til biskopen, er kravet.

Det er vanskelig å ta stilling til hva som er hva i disse sakene, men de sier kanskje litt om lydighet og tolkningen av den.

Vatican lodges religious freedom complaint over verdict involving French nun
Fall Ouellet: Ein Klosterstreit wird zur StaatsaffäreVatican: Nuns who feuded with Texas bishop will be governed by monastery association

Synodalt møte for sogneprester

Som tidligere nevnt, var sogneprestene glemt da man innkalte til synoden i oktober i fjor, og for å rette på denne fadesen, innkalte synodesekretariatet et utvalg sogneprester til Roma nå i månedsskiftet april/mai. Den nordiske bispekonferansen var representert ved Jesper Fich fra Danmark.

I går publiserte pave Frans et brev til verdens sogneprester der han sa at Kirken ikke ville kunne fungere uten dem, og takket dem for deres generøse arbeid hver dag for å så Evangeliets ord i de mest forskjellige jordsmonn. Brevet og omtaler av dette møtet under:
Cardinal Grech opens world meeting of priests: ‘Our stories are human stories
Pope Francis tells world’s parish priests: The Church could not go on without you
LETTER OF THE HOLY FATHER FRANCIS TO PARISH PRIESTS

Ny helgen

Nylig ble det kunngjort at den salige Pier-Giorgio Frassati blir helligkåret i jubelåret 2025. Han var født i Torino i 1901, og døde i 1925, bare 24 år gammel.

Frassati fanget min interesse, ikke først og fremst fordi han var leg-dominikaner, noe som selvsagt er et pluss, men på grunn av en beskrivelse av ham på X/Twitter der det sto: «Han elsket livet og var dypt hengiven til arbeidet blant de syke og de fattige. Han var en bønnens mann, en motstander av kommunisme og fascisme, en forferdelig sanger, en mislykket akademiker, og en lojal venn.» Hva mer skal man kreve?

Han har inspirert talløse unge mennesker ved sin kjærlighet til Gud og sin hengivne tjeneste for samfunnets mindre heldige. Han ble saligkåret i 1990. Pave Johannes Paul II sa om ham at han var «et saligprisningenes menneske». Han levde sitt kristenliv med glede og stolthet, og henga seg til kjærligheten til Jesus og til å se Ham i alle han møtte.

Han regnes som en av Torinos «sosiale helgener». Og pave Frans sier om ham at han forsto hva det vil si å ha «et barmhjertig hjerte som ser og svarer dem som er i nød».

Noen dato for kanoniseringen er ikke blitt satt, men pave Frans har antydet at han ønsker både den hellige Carlo Acutis relikvier og Pier Giorgio Frassatis til Roma i anledning jubelåret til neste år. Sannsynligvis under mini-verdensungdomsdagene som finner sted da. Også den salige Pier-Giorgio regnes som ungdommens skytshelgen.

Pier Giorgio Frassati to be canonized during Jubilee Year 2025
Verso l’canonization?

Innvielse på Katarinahjemmet

Mandag 29. april, på Katarinahjemmets festdag, ble endelig det nye påbygget innviet. Påbygget sto ferdig i september i fjor, så måtte det males og innredes, og kommunen måtte sette sitt stempel på arbeidet som ble gjort. Kapellet var først og fremst fylt av alle dem som hadde måttet lide mest under støvet og støyen i byggeperioden, det vil si husets beboere: søstre, studenter og volontører, i tillegg andre medarbeidere og representanter for giverne. Biskop Bernt feiret messen sammen med p. Bjørn Tao, pastor Vinh som har feiret messen trofast hos søstrene i nærmere 30 år, og fr. Jon Alte Wetaas, dominikanernes prior.

I prekenen sin sa biskopen blant annet: «Når et ordensfellesskap av nøkterne søstre innser at et prosjekt er nødvendig, så er det nettopp det. Alternativet er å bestemme seg for å stoppe opp – og det har alltid en farlig åndelig side. Den hellige Katarina var likegyldighetens fiende, og jeg ser henne derfor som en helgen særskilt for vår tid – for dere et inspirerende forbilde, en mektig forbeder.»

St. Johannes Kirke på katolske hender

Nå er salget av St. Johannes kirke i Groruddalen, Oslo, endelig avgjort. OKB har leid kirkebygget siden 2013 da menigheten ble opprettet, nå har OKB fått kjøpe den av Den norske kirke. Groruddalen har en stor innvandrerbefolkning, blant dem mange katolikker. Samtidig har det vært en reduksjon i andelen medlemmer i Den norske kirke i området. Så fire menigheter er redusert til tre. Det er første gang DNK har solgt en kirke, og det er første gang Den katolske kirke har kjøpt en kirke av DNK.

Caritas

Caritas-saken ruller og går videre. Etter forrige ukes avklarende intervju her på ewtn med fungerende styreleder sr. Katarina Pajchel og styremedlem Marta Bivand Erdal, kom det nye opplysninger i Vårt land lørdag 27. april, nemlig at det ikke fantes spor av tilleggsavtalen med Martha Skretteberg i styreprotokollene fra 2010 til 2024. Daværende styreleder sier avtalen var forankret i styret, et styremedlem sier at han ikke husker at det var omtalt.

Men Caritas ruller og går videre på andre områder også, heldigvis. Generalsekretæren, Ingrid Rosendrof Joys skrev forleden på facebook:

Tirsdag 30. april møtte statsminister Jonas Gahr Støre og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim lederne for de seks største humanitære organisasjonene, Caritas Norge, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Redd Barna.

Krigen i Ukraina og krigen i Gaza var tema i gårsdagens møte, sammen med katastrofen som utspiller seg i Sudan. Som strategiske partnere til regjeringen er vi glad for Norges fortsatt solide innsats i en verden der gapet mellom behovet for innsats og faktisk innsats, øker.

– Norge må fortsette å bidra med minst 1 prosent av BNI til bistand, og bistanden må være fattigdomsorientert, var ett av våre innspill i møtet.

Siden 2020 har Caritas sammen med de fem andre organisasjonene vært regjeringens strategiske partnere for å gjennomføre norsk humanitær innsats.

Oppdraget vårt er å bidra til at norsk bistand redder liv, lindrer nød og ivaretar menneskelig verdighet når krisen rammer.

Jubileer

Biskop Erik Varden fyller 50 år den 13. mai. Biskopen blir feiret med messe og mottagelse i i St. Olav domkirke på selve dagen. Det er ingen sak å fylle 50 år, egentlig, selv om biskopen har klart å fylle dem til randen og vel så det, men å ha levd 70 år med klosterløfter, det er en bragd! Det har sr. Else Marie Norland fra Katarinahjemmet gjort. 2. mai var dagen, og den dagen er en merkedag i sr. Else Maries liv. I 1926 ble hun døpt den 2. mai i Trondenes kirke i Harstad, og i 1954 avla hun sine første klosterløfter i Chatillon i Frankrike samme dag. Sr. Else Marie som går i sitt 99. år, blir feiret med søstre, familie og venner.

Her kan dere lese en presentasjon av sr. Else Marie da hun fylte 90:

Katolske nyheter kommer hver fredag kl 10.00 på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Pål Johannes Nes er ansvarlig redaktør for EWTN Norge og St Rita Radio. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.