Mother Angelicas tidlige år: en religiøs oppvåkning i Cantons barske gater
Av Jonah McKeown

Canton i Ohio var en tøff by på 1920-tallet. Mafiaen styrte, og kriminaliteten var utbredt. Barna som vokste opp der, møtte utfordringer som er nesten utenkelige for mange i USA i dag – utfordringer som gjorde barndommen der langt fra idyllisk.

Få nyhetsbrev fra EWTN Norge, meld deg på her.

Det var i dette miljøet Rita Rizzo ble født for mer enn 100 år siden, den 20. april 1923. Hun vokste opp som enebarn i et enkelt hjem, med en mor som for det meste var enslig. Allerede som ung slet Rita med forskjellige helseplager. Problemer til tross valgte hun å vie livet sitt til Kristus som ordenssøster og tok navnet Mary Angelica of the Annunciation – etter hvert bedre kjent som “Mother Angelica”. Senere grunnla hun det største religiøse medienettverket i verden – Eternal Word Television Network (EWTN). EWTN er moderselskapet til EWTN Norge.

Mother Angelica Museum, som besøkes av pilegrimer fra fjern og nær, tilbyr en selvguidet omvisning til noen av de viktigste stedene i Canton som er knyttet til hennes liv. Dessverre finnes mange av de viktigste stedene fra Mother Angelicas tidlige barndom ikke lenger – barndomshjemmet hennes ble sammen med resten av nabolaget offer for byutviklingen og jevnet med jorden til fordel for en motorvei. Men mange av de mest formative stedene fra oppveksten hennes eksisterer fortsatt.

Barbara Gaskell, direktør for Mother Angelica Museum i Canton, forteller til CNA om hvordan stedene i Mother Angelicas hjemby formet henne og om arven hun etterlot seg. Mange av de historiske detaljene er hentet fra Raymond Arroyos biografi “Mother Angelica”.

“Hun er en av oss. Dette sier jeg alltid sier til de besøkende på slutten av omvisningen: Hun var en ‘hvem som helst’ fra ingensteds.  Men hun sa ja til Jesus Kristus. Og gjennom henne forandret han verden – bokstavelig talt”, sier Gaskell.

Rita Rizzo ble født i besteforeldrene Mary og Anthony Gianfrancescos hjem i 1029 Liberty Ave. i Canton. Bestefaren eide en saloon som lå i tilknytning til huset. Rita og moren Mae bodde sammen med dem det meste av Ritas barndom, frem til 1933, da de flyttet for seg selv og stadig skiftet leiligheter.

Rita vokste opp i et hardt nabolag. På 1920-tallet var den italienskættede sørøstlige delen av Canton i hovedsak styrt av mafiaen, spesielt en gruppe kalt Black Hand, som hadde sine røtter på Sicilia. Ritas nabolag lå i nærheten av “red light district” i Canton, der prostitusjon og kriminalitet florerte.

“Mafiaen hadde et godt grep om byen, og Black Hand, som var en del av mafiaen, styrte hele nabolaget”, forteller Gaskell til CNA. “Redaktøren Donald Mellett i Canton-avisen Daily News skrev artikler om kriminaliteten og mafiaen i området, og omtrent seks måneder senere ble han myrdet i garasjen sin.”

Nabolaget var sammensveiset og de fleste var av italiensk herkomst, men Rita husket også at hun møtte og ble venner med mange forskjellige mennesker, inkludert mange av nabolagets svarte beboere. Bestefaren, som var forretningsmann, eide også flere boliger i området som han leide ut til italienske immigranter. Saloonen hans var et sted der de kunne samles, snakke sammen på italiensk og treffe folk i lokalsamfunnet. Gianfranscesco fikk senere hjerneslag og ble ufør.

Ritas mor åpnet et renseri ved siden av saloonen en periode for å kunne forsørge seg selv etter at ektemannen John forlot familien. Mae, som senere skilte seg fra John, startet i årenes løp en rekke virksomheter for å få endene til å møtes, og flere av dem ble drevet fra Gianfranscescos hjem.

St. Anthony’s kirke og skole

Den opprinnelige St. Anthony’s Church, som ble bygget i 1908, lå på Liberty Ave. 918, bare noen kvartaler unna Ritas barndomshjem. Da Rita ble døpt der, tok moren henne med til et sidealter med en statue av Vår Frue av De syv smerter, og viet datteren til henne.

St. Anthony’s var et viktig senter for det italienske samfunnet i nabolaget, ettersom menighetene var etnisk segregert i større grad da enn nå. Ritas mor fant fellesskap og trøst i menigheten der hun deltok i frivillig arbeid. Beliggenheten viste seg imidlertid å være en stor utfordring, og sognepresten, fader Joseph Riccardi, forsøkte å flytte menigheten flere kvartaler østover til en bedre del av byen.

Som Mother Angelica senere skulle fortelle, gjorde denne planen mafiaen sint, de foretrakk å ha kirken i “sitt” nabolag for å gi området og de lyssky virksomhetene deres troverdighet. Mafiamedlemmene gravde til og med ned smuglersprit i skolegården, noe presten ikke ville være med på. Etter å ha kjempet en juridisk kamp for å få lov til å bygge den nye kirken et annet sted, vant Riccardi frem, og den nye kirken åpnet i 1927. To år senere, da Rita var seks år gammel, ble Riccardi skutt i kirken – etter alt å dømme et mafiamord – og han døde noen dager senere på sykehuset.

Rita hadde det ikke bra på St. Anthony skole, hun fikk ikke noen god behandling av nonnene der. Grunnen var nok at hun var et skilsmissebarn, noe som var svært stigmatiserende på den tiden. Moren tok til slutt Rita ut av St. Anthony’s. «Så vi må virkelig si at Mother Angelica be formet av et liv i lidelse fra tidlige år,» sier Gaskell.

McKinley videregående skole

Rita gikk på McKinley High School, oppkalt etter byens kanskje mest berømte sønn, president William McKinley. Hun var en einstøing og hadde dårlige karakterer, men ting begynte å snu da hun ble invitert til å være drillpike i skolens musikkorps. Venner husker at denne rollen fikk frem en morsom og utadvendt side av henne, men smerten fra Ritas hjemmeliv og oppvekst – spesielt med en mor som alltid var i en vanskelig situasjon – forble en kilde til store vanskeligheter.

“Når jeg kom hjem fra skolen, visste jeg aldri om jeg ville finne henne død eller levende. Jeg klarte ikke å studere eller konsentrere meg”, fortalte Mother Angelica senere.

2. verdenskrig førte til mange nye arbeidsplasser i stålbyen Canton, og Rita fikk tidlig i 1942 jobb hos Timken Roller Bearing Company som sekretær i selskapets reklameavdeling.

Da Rita var bare 18 år gammel, ble hun rammet av en alvorlig og invalidiserende magesykdom. Legene kunne ikke hjelpe henne, og i desperasjon tok Ritas mor henne med til Rhoda Wise, en lokal kvinne som hadde rykte på seg for å kunne helbrede.

Wise, som hadde konvertert til katolisismen etter å ha blitt introdusert for rosenkransen, led i årevis under sine egne alvorlige helseproblemer, blant annet en permanent skadet fot og alvorlige underlivsplager. Wise hevdet at hun ble fullstendig helbredet for sine plager etter å ha fått besøk av Jesus i hjemmet sitt. Ryktet spredte seg, og folk begynte å strømme til. Så lenge Wise levde, kom det 300-500 personer i uken til hjemmet hennes for å få hjelp, og det ble rapportert om mange helbredelser.

En av disse helbredelsene gjaldt den skeptiske Rita, som på den tiden var “så opptatt av å overleve at religionen ikke betød noe for meg”, innrømmet hun senere. Wise anbefalte henne å be en novene til den hellige Therese, noe Rita gjorde. Etter å ha gjort det, ble hun fullstendig helbredet over natten for mageproblemene som hadde plaget henne i årevis. De neste årene tilbrakte hun mye tid som frivillig i huset til  Rhoda.

“Det var det absolutte vendepunktet i livet hennes. Det forandret livet hennes fullstendig”, sier Gaskell.

“Rita begynte å lære om troen. Hun arbeidet som frivillig hos Rhoda Wise og hjalp til med alle pilegrimene. Jeg tror at hennes åndelighet ble formet gjennom Rhoda Wise. Rhoda var et lidende menneske, og dette båndet av lidelse forbandt de to.»

En saligkåringsprosess er i gang for Rhoda Wise. Hjemmet hennes er fortsatt i behold, etter at det ble testamentert til Moder Angelica og EWTN og senere overdratt til stiftelsen The Rhoda Wise Shrine. I dag inneholder helligdommen utstillinger og en bønnegrotte.

Etter sin religiøse oppvåkning vokste Rita i fromhet og glød for troen, og en dag da hun ba foran statuen av Vår Frue av De syv smerter, opplevde hun at hun ble kalt til et liv som nonne. Moren støttet ikke denne tanken, men Rita var fast bestemt på å følge kallet og gikk inn i en kontemplativ fransiskansk kommunitet i Cleveland da hun var 21 år gammel. Der tok Rita navnet Mary Angelica of the Annunciation.

Senere fikk søster Mary Angelica muligheten til å vende tilbake til hjembyen.  “Hun ble sendt til det nye klosteret her. Et eldre ektepar hadde et herskapshus som de donerte til bispedømmet. De ga det til Klarissenes orden, og de gjorde det om til et kloster”, forklarer Gaskell. “Angelica ble sendt hit som en av de første nonnene, og dermed var hun tilbake i hjembyen sin.”

Gaskell forteller at både Wise og familien hennes kom til søster Angelicas løfteavleggelse. “Jeg tror alle i familien hennes vendte tilbake til kirken etter at hun ble nonne”, sier hun.

I Sancta Claraklosteret vokste sr. Angelica i hengivenhet og hellighet, og hun utviklet sine entreprenørevner ved å lede mange av klosterets byggeprosjekter. Hun startet også en fiskeforretning for å skaffe inntekter til klosteret.

Senere lovet sr. Mary Angelica Gud å bygge et nytt kloster i sørstatene hvis hun ble helbredet for problemene med beina, som hadde oppstått etter en ulykke med en gulvvaskemaskin.

“Hun ville dra ned dit for å be for alle rasemotsetningene og problemene i sørstatene, og ble  så bra at hun kunne gå igjen, men med store vanskeligheter. Hun måtte bruke skinner, og hun hadde smerter resten av livet”, forteller Gaskell.

I 1961 fikk sr. Angelica endelig tillatelse til å grunnlegge et nytt kloster i Alabama, med navnet Our Lady of the Angels. Her ble hun den Mother Angelica vi kjenner, grunnleggeren av Eternal Word television Network, verdens største religiøse medienettverk.

Sancta Clara-klosteret eksisterer fortsatt med et fellesskap på litt over et dusin søstre.

Mother Angelica døde den 27. mars, 92 år gammel.