Den anonyme kardinalen “Demos II” foreslår en agenda for den neste paven
Av Walter Sanchez Silva

I mars 2022 publiserte avdøde kardinal George Pell en kritikk, den gang anonym, av pave Frans’ pontifikat under pseudonymet «Demos».

Nå har en annen kardinal, som identifiserer seg som «Demos II», publisert et nytt anonymt innlegg. Dette er imidlertid mer fremtidsrettet og inneholder syv forslag til oppgaver for Peters etterfølger.

Den anonyme kardinalen publiserte teksten med tittelen «Vatikanet i morgen» på seks språk på det italienske nettstedet «Bussola Quotidiana» («Daglig kompass»).

«I mars 2022 dukket det opp en anonym tekst – signert under pseudonymet ‘Demos’ og med tittelen ‘Vatikanet i dag’ – som reiste en rekke alvorlige spørsmål og kritikk av pave Frans’ pontifikat. Forholdene i Kirken har ikke endret seg vesentlig siden denne teksten ble publisert, og langt mindre forbedret seg», sier dokumentet innledningsvis.

Demos II konstaterer at det finnes positive sider ved det nåværende pontifikatet, som for eksempel pave Frans’ omsorg for de svakeste og fattigste og for miljøspørsmål, men at «manglene er like åpenbare».

Disse manglene inkluderer «en autokratisk, til tider tilsynelatende hevngjerrig, lederstil, en skjødesløshet i juridiske spørsmål, en intoleranse for uenighet selv når den uttrykkes respektfullt, og – det mest alvorlige – et mønster av tvetydighet i tros- og moralspørsmål som skaper forvirring blant de troende.»

Demos II anbefaler å finne tilbake til essensielle sannheter

Den anonyme forfatteren oppfordrer den neste paven til å arbeide for å gjenopprette følgende sannheter som han mener har blitt «tilslørt eller gått tapt blant mange kristne»:

1) Ingen blir frelst uten gjennom, og bare gjennom, Jesus Kristus, slik han selv har gjort det klart.

2) Gud er barmhjertig, men også rettferdig, og har et nært forhold til hvert eneste menneskeliv. Han tilgir, men han holder oss også ansvarlige; han er både frelser og dommer.

3) Mennesket er Guds skapning, ikke en selvoppfinnelse, en skapning ikke bare med følelser og lyster, men også med intellekt, fri vilje og en evig skjebne.

4) Det finnes uforanderlige, objektive sannheter om verden og menneskets natur som kan erkjennes gjennom guddommelig åpenbaring og ved fornuftens bruk.

5) Guds ord, nedtegnet i Skriften, er pålitelig og har varig gyldighet.

6) Synden er virkelig og dens virkninger er dødelige.

7) Kirken har både myndighet og plikt til å «gjøre alle folkeslag til disipler.»

Demos II utdyper sine anbefalinger til den neste paven

1) Når det gjelder pavens autoritet

«Paven er Peters etterfølger og garantisten for Kirkens enhet. Men han er ingen autokrat. Han kan ikke endre Kirkens lære, og han må ikke finne opp eller endre kirkelige disipliner vilkårlig», erklærer Demos II.

«Han styrer Kirken kollegialt sammen med sine medbiskoper i de lokale bispedømmene. Og han gjør det alltid i trofast kontinuitet med Guds ord og Kirkens lære. ‘Nye paradigmer’ og ‘uutforskede nye veier’ som avviker fra disse, er ikke av Gud», påpeker forfatteren.

Demos II fortsetter med å oppfordre den neste paven til å «gjenopprette kontinuitetens hermeneutikk i katolsk liv og bekrefte Det annet Vatikankonsils forståelse av pavedømmets rette rolle».

Det annet Vatikankonsil (1962-1965) regnes som en av de viktigste hendelsene i Kirkens samtidshistorie. Dokumentene som ble produsert der, hadde som mål å fremme den katolske troen i verden, fornye det kristne livet, tilpasse liturgien og oppmuntre lekfolkets engasjement i Kirken.

2) Kirken er ikke et demokrati.

«På samme måte som Kirken ikke er et enevelde, er den heller ikke et demokrati», fastslår Demos II. «Kirken tilhører Jesus Kristus. Den er hans Kirke. Den er Kristi mystiske legeme, bestående av mange lemmer. Vi har ingen myndighet til å omforme hennes lære slik at den passer bedre inn i verden.»

«Dessuten», fortsetter forfatteren, «er den katolske ‘sensus fidelium’ (red.an. de troendes sans eller overbevisning) ikke et spørsmål om meningsmålinger, og heller ikke oppfatningen til flertallet av de døpte.»

3) Tvetydighet er verken evangelisk eller innbydende.

«Tvetydighet er verken evangelisk eller innbydende. Snarere avler den tvil og gir næring til skismatiske impulser», skriver Demos II og legger til at lærespørsmål «er avgjørende for å leve et autentisk kristent liv, fordi de handler om anvendelsen av sannheten, og sannheten krever klarhet.»

«Nedleggelsen og omplasseringen av Johannes Paul IIs institutt for studier av ekteskap og familie i Roma og marginaliseringen av tekster som ‘Veritatis Splendor’ tyder på en opphøyelse av ‘medfølelse’ og følelser på bekostning av fornuft, rettferdighet og sannhet. For et trossamfunn er dette både usunt og svært farlig», påpeker Demos II.

I 2019 ble det vedtatt nye statutter for Johannes Paul II-instituttet og en rekke endringer i det akademiske programmet, som for eksempel nedleggelsen av lærestolen i grunnleggende moralteologi, noe som har utgjort «en fare for opprettholdelsen av arven» etter den polske helgenen angående studier av ekteskapet og familien, som en fremtredende prest bemerket den gangen.

Encyklikaen ‘Veritatis Splendor’ (Sannhetens Stråleglans) ble publisert av Johannes Paul II i 1993 og forklarte blant annet at det finnes handlinger som alltid er «innbyrdes onde», en lære som noen forsøker å tilbakevise.

4) Kanonisk rett.

«Et av kjennetegnene ved det nåværende pontifikatet er den overdrevne tiltroen til motu proprio som styringsverktøy og en generell uforsiktighet og avsmak for kanoniske detaljer», konstaterer Demos II.

«Igjen, på samme måte som med tvetydig lære, undergraver manglende respekt for kanonisk rett og korrekt kanonisk prosedyre tilliten til renheten i Kirkens misjon», sier forfatteren, og bemerker at «kanonisk rett ordner Kirkens liv, harmoniserer dens institusjoner og prosedyrer og garanterer de troendes rettigheter.»

5) Kroppens teologi.

Etter å ha bemerket at Kirken er «mor og lærer», understreker tekstens forfatteren (angivelig kardinal) at «den aldri kan reduseres til et system av fleksibel etikk eller sosiologisk analyse og ombygging for å passe til en tidsalders instinkter og lyster (og seksuelle forvirring).»

«En av de viktigste feilene ved det nåværende pontifikatet», hevder Demos II, «er dets tilbaketrekning fra en overbevisende ‘kroppens teologi’ og mangelen på en overbevisende kristen antropologi … nettopp i en tid hvor angrepene på menneskets natur og identitet, fra transseksualisme til transhumanisme, øker.»

Kroppens teologi er en samling av katekesene som Johannes Paul II holdt under onsdagsaudiensene fra 1979 til 1984 som svar på resultatene av den seksuelle revolusjonen på slutten av 1960-tallet.

6) Pavelige plikter, reiser.

«Globale reiser tjente en hyrde som pave Johannes Paul II så godt,» bemerker Demos II, «på grunn av hans unike personlige gaver og tidens natur. Men tidene og omstendighetene har endret seg.»

«Vatikanet selv har et presserende behov for en fornyelse av sin moral, en rensing av sine institusjoner, prosedyrer og ansatte, og en grundig reform av sine finanser for å forberede seg på en mer utfordrende fremtid», påpeker forfatteren.

«Dette er ikke småtterier. De krever tilstedeværelse, direkte oppmerksomhet og personlig engasjement fra enhver ny pave», understreker Demos II.

7) Kardinalkollegiet.

«Kardinalkollegiet er til for å gi paven råd og for å velge hans etterfølger når han dør. Denne tjenesten krever menn med ren karakter, sterk teologisk dannelse, moden ledererfaring og personlig hellighet», erklærer den anonyme forfatteren.

«Det krever også en pave», fortsetter han, «som er villig til å søke råd og deretter lytte.»

«Det nåværende pontifikatet har lagt vekt på å diversifisere kollegiet, men det har ikke klart å bringe kardinalene sammen i regelmessige konsistorier for å fremme ekte kollegialitet og tillit mellom brødrene. Som et resultat av dette vil mange av de stemmeberettigede i neste konklave ikke kjenne hverandre, og dermed være mer sårbare for manipulasjon», advarer den antatte kardinalen.

Hvorfor skrev Demos II anonymt?

«Svaret bør fremgå av stemningen i dagens romerske miljø: Åpenhet er ikke velkommen, og konsekvensene kan være ubehagelige», forklarer forfatteren.

Demos II påpeker at «det nåværende pontifikatets store avhengighet av Jesu Kristi Selskap, det problematiske arbeidet til kardinal Victor Manuel Fernández i DDF [Dikasteriet for troslæren] og fremveksten av et lite oligarki av fortrolige med overdreven innflytelse i Vatikanet – alt til tross for blant annet synodalitetens desentraliserende krav» – er reelle problemer.

Den argentinske kardinalen Fernández er nåværende prefekt for DDF og er ansvarlig for erklæringen ‘Fiducia Supplicans’ fra desember 2023, som har utløst kontroverser over hele verden på grunn av dens autorisering av ikke-liturgiske velsignelser for par av samme kjønn og personer i «irregulære situasjoner».

Denne saken ble først publisert av ACI Prensa, EWTN Norge spanskspråklige nyhetspartner. Den er oversatt og bearbeidet av EWTN Norge.

Walter Sánchez Silva er seniorskribent for ACI Prensa. Han har mer enn 15 års erfaring og har rapportert fra viktige kirkelige begivenheter i Europa, Asia og Latin-Amerika under pontifikatene til Benedikt XVI og pave Frans.