Nyheter uke 2
12.01.2024 EWTN Norge
Det blir mye Vatikan-stoff denne gangen også, og ikke bare av det oppbyggelige slaget. Det er bare å beklage. Men Kirken er uendelig mye mer, og det viktigste skjer andre steder, der mennesker tar sin Jesus-etterfølgelse på alvor. Et eksempel er Mariahuset i Oslo der krumtappen, Bodil Sødal, fikk pavens fortjenestemedalje for sin trofaste innsats. Mer enn fortjent! Det gjør også inntrykk å lese om de åtte barna som mottok første kommunion i den eneste katolske menigheten i Gaza, og de ni nye prestene som ble ordinert i Nicaragua midt under forfølgelsene.
Når det er sagt: Bølgene går fortsatt høyt rundt Fiducia supplicans, og enda høyere rundt kardinalen selv, Fernandez, etter at en bok han skrev om sanselighet og mystikk ble offentliggjort. Erkebiskopen på Malta gjort det kjent at han går inn for frivillig sølibat, og kardinal Kasper tar enda et oppgjør med den synodale vei i Tyskland. Det gjør han i et stort intervju i Communio.
Paven har holdt tale til det diplomatiske korps, og nå kommer det på plass igjen et fellesskap av nonner i Mater Ecclesiae, klosteret innenfor Vatikanet som pave Johannes Paul II opprettet, hvor pave Benedikt XVI tilbragte sine år etter at han gikk av, men som nå tas i bruk igjen etter den opprinnelige hensikten. Og i Irak har dominikanerne igjen kunnet ta i bruk kirken sin i Mosul.
Mange nyheter denne uken, men så blir det to uker til neste gang. Jeg drar i retrett og logger av neste uke!
Heder til Bodil og Mariahuset
Tirsdag 9. januar ble Bodil Sødal tildelt pavens fortjenestemedalje, «Benemerenti», for sin trofaste tjeneste. Bodil er en av fire kvinner som bebor Mariahuset i Oslo, hvorav to er utviklingshemmet. Fellesskapet er tverrkirkelig og basert på likeverdig fellesskap. Mariahuset ble grunnlagt av Bodil Sødal og Wera Sæther i 1975, og Bodil er krumtappen som har holdt det gående hele tiden siden. Det henter inspirasjon fra l’Arche-bevegelsen.
Ved overrekkelsen av medaljen sa biskop Bernt: «du har utvist stort mot og stor omsorg for personer som har beveget deg. Du har etterlignet Kristi kjærlighet til dem som synes små og svake, men du vet hvor store de er – ikke minst i Guds øyne.» Og videre: «Hos deg har du skapt et hjem for dem. Du har inspirert alle oss som har fått lære deg og din familie her å kjenne.»
Bodil selv sier: «Hele huset hviler på en gudgitt likeverdighetstanke. Det viktigste for oss er nestekjærligheten, menneskeverdet, fred og forsoning.»
Les mer om Mariahuset her.
En artikkel fra Segl 2017.
Pavens tale til det diplomatiske korps
Hvert år rundt årsskiftet mottar paven Vatikanets diplomatiske korps i audiens hvor det overbringes hilsener og nyttårsønsker. Der holder paven også en tale hvor han fremhever de største politiske utfordringene slik han ser dem.
Fred er alltid et tema for pavens nyttårshilsen, så også i år. Fra katolsk.no sakser vi: «Israel og Palestina og etterlyste en tostatsløsning. Og han talte så om det syriske folk, om Libanon, om Myanmar og rohingyaene, om Russland og Ukraina, om Armenia og Aserbajdsjan, om Afrika sør for Sahara generelt, og nærmere om Tigray, Etiopia og Afrikas horn, Sudan, Kamerun, Mosambik, Den demokratiske republikken Kongo og Sør-Sudan. I Amerika er det ikke åpen krig, men sterke spenninger, for eksempel mellom Venezuela og Guyana, og det er Peru og Nicaragua har store problemer.»
Videre minnet paven om at grove brudd på krigens folkerett er krigsforbrytelser og sa at det ikke er nok å peke på dem, men at må forhindres. Det internasjonale samfunn må gjøre mer for å se til at krigens folkerett blir respektert.
Han lister opp ulike utfordringer for freden, og i sær en av dem sørget for overskrifter; nemlig pavens kritikk av abort og surrogati: «Fredens vei krever respekt for livet, for ethvert menneskeliv.» Nei til abort og nei til surrogati! sa paven. «Et barn er alltid en gave og aldri gjenstand for en kontrakt.» Særlig i Vesten ser vi dessverre «en dødens kultur», som vraker barn, eldre og syke, «i en falsk barmhjertighets navn».
Pavens nyttårstale til det diplomatiske korps
Pope Francis: ‘Peace is a responsibility incumbent on all of us’
Pope Francis calls surrogacy ‘deplorable,’ calls for global ban in speech to ambassadors
Den synodale vei
Så til den synodale vei og kardinal Kaspers kritikk.
Kardinal Kasper er nå 90, men fortsatt aktivt med i det kirkelige liv og den offentlige debatt. Den tidligere biskopen av Rottenburg-Stuttgart og presidenten for Det pavelige råd for kristen enhet, går enda en gang ut mot utviklingen i Den katolske kirke i Tyskland. Denne gang i et intervju med det internasjonale katolske tidsskriftet Communio.
Der advarer han mot opprettelsen av et «synodalt råd» av legfolk og biskoper med beslutningsmyndighet. Dette har pave Frans og Vatikanet gjentatte ganger gått imot, men et flertall av deltagerne ved «den synodale vei» fortsetter arbeidet med opprettelsen av rådet. «Dette er en trassig utfordring som ikke kan ende godt», sier Kasper. Kirkens autoritet tilhører dem som er ordinert til å lede Kirken, biskopene. Han sier at forslaget om et synodalt råd truer med å ødelegge de strukturer som «Kristus ønsker for sin kirke».
Det er ingenting i veien for å konsultere legfolk, synoder, råd, ulike gremier, tvert imot er det noe biskopene bør gjøre, men rådene er konsultative, beslutningsmyndigheten ligger ikke der. Kardinal Kasper selv har vært en foregangsmann på området. Han viser til Würzburg-synoden fra 1971-75 hvor biskopene konsulterte legfolket, og han oppmuntrer til slike regelmessige konsultasjoner. Men det blir problematisk hvis et synodalt råd skal legge føringer som binder biskopene – det ville bidra til å undergrave biskopenes autoritet og Kirkens strukturer, og ville ha større makt enn bispekonferansene som i det store og hele også er et rådgivende organ.
Kardinal Kasper viser til Det annet vatikankonsils dogmatiske konstitusjon, Dei Verbum (10), som snakker om en «egen samstemthet» mellom de troende og biskopene idet de «holder, utøver og bekjenner den tro som er blitt overlevert dem». I samme avsnitt står det også: «Det er til Kirkens levende læreembede, hvis autoritet utøves i Jesu Kristi navn, og til det alene, at oppdraget om autentisk å tolke Guds ord både i Skriften og i Tradisjonen er blitt betrodd. Dette læreembede står ikke over Guds ord, men er dets tjener, og lærer ikke annet enn det som er blitt overlevert.»
Cardinal Kasper: Synodal Way’s ‘original sin’ was to set aside evangelization
Kardinal Kasper sieht in Einrichtung von Synodalem Rat eine „trotzige Herausforderung“
“This Can’t End Well” A Conversation With Cardinal Kasper
Dei Verbum full tekst.
Nonner i Vatikanet
Seks benediktinerinner fra Argentina flytter nå inn i Mater Ecclesaie, klosteret som pave Johannes Paul II opprettet i Vatikanhagen, fordi han ønsket et bønnefellesskap innenfor Vatikanets murer som gjennom sin bønn skulle støtte paven i hans daglige gjerning for Kirkens enhet. Klosteret ble innviet til Maria, Kirkens mor, og etter statuttene skal ulike klosterordenere rotere hvert femte år.
Pave Benedikt tilbragte sine ti år som pave emeritus i klosteret, og sammen med ham, foruten hans privatsekretær erkebiskop Georg Gänswein, fire konsekrerte legkvinner fra «Memoris Domini» som bisto ham inntil hans død.
Nå blir det igjen et kloster der. Nonnene mottok en personlig invitasjon fra pave Frans 1. oktober 2023, en invitasjon de mottok med glede.
Argentine nuns now living in Vatican monastery that was Pope Benedict’s last residence
Benedictine Nuns move into Mater Ecclesiae Monastery
Fiducia Supplicans
Bølgene går fortsatt høyt om dette dokumentet som omdefinerer eller utvider begrepet om velsignelser og skjelner mellom liturgiske og pastorale sådanne, hvor sistnevnte også kan gis mennesker som lever i «irregulære forhold». Men bare spontant, uten seremoniell, uten noe som kan minne om ekteskapsinngåelse. Kirkens lære om ekteskapet står fast, og ingen velsignelse er en aksept eller legitimering av irregulære forhold.
Reaksjonene på FS har fortsatt å komme fra biskoper, bispekonferanser og grupper av prester. Reaksjonene tyder i stor grad på at dokumentet har blitt tolket annerledes enn intensjonen – og det enten reaksjonene var «ja til homofilt samliv», eller «paven har ingen rett til å endre Kirkens lære».
Kardinal Fernandez har etter offentliggjøringen gitt flere intervjuer og så seg så nødt til å komme med presisering i form av en fem siders pressemelding 4. januar, hvor han fremholder at det ikke dreier seg om noen læremessige endringer, og at det derfor heller ikke er grunnlag for diskusjoner om og opposisjon mot dokumentet. De som er forvirret, kan slutte med det, og de som er urolige, må puste med magen og lese dokumentet en gang til. Det har imidlertid ikke hatt noen beroligende effekt.
I dag, 11. januar, kom svaret fra biskopene i hele Afrika som samlet går imot å iverksette Fiduci supplicans. De har forelagt kritikken i Roma og får støtte både av pave Frans og kardinal Fernandez. Her er deres svar:
https://edwardpentin.co.uk/wp-content/uploads/2024/01/MessagePresidentSECAMEnglish.pdf
African bishops: ‘No blessing for homosexual couples in the African Churches’
Kritikken mot dokumentet kommer fra mange hold og går ikke bare på det begrepsavklaring og distinksjoner.
Vatikanisten Andrea Gagliarducci påpeker at det har vært få om noen konsultasjoner forut for offentliggjøringen av Fiducia Supplicans. Verdens biskoper er ikke konsultert, heller ikke de instanser som normalt konsulteres innen Dikasteriet for troslæren. Gagliarducci ser det som enda et utslag av pave Frans’ lederstil som setter «det uformelle i system». Les mer om det her:
Pope Francis, Informality as a System
Jeffrey Mirus har en annen innfallsvinkel. Etter Fernandez’ klargjøring av FS 4. januar spør han om dokumentet bare er et knefall for vestlige sekulære kulturer? Og han spør videre: Er det slik at Kirkens barmhjertighet skal styres av hva staten og kulturen tillater? Bakgrunnen for dette er at Fernandez fremholder at ingen biskoper skal måtte ta FS til følge der hvor homofile forfølges, trues med fengselsstraff eller til og med dødsstraff. Det er en problematisk presisering, sier han, for skal pastoral omsorg bare gis der hvor det ikke setter biskopers og presters liv i fare? Det er muligens en veldig vrang lesning av presiseringen, men kan være verdt å få med seg likevel:
The most troubling aspect of Fiducia supplicans
Andre reaksjoner:
Kardinal Müller, tidligere prefekt for Troskongregasjonen som Dikasteriet for troslæren het da, sier at «læreembetet står ikke over Guds ord, men tjener det og lærer det som er blitt overlevert…»
„Die weltweite negative Reaktion aus großen Teilen des Weltepiskopates“ auf Fiducia supplicans
Kardinal Sarah har uttalt seg: «Vi går ikke i diskusjon med dokumentet, eller med den mangfoldige bruk av det som vi ser. Vi svarer bare med Guds ord og med magisteriet og Kirkens tradisjonelle lære-»
Cardinal Sarah finally speaks out on Fiducia Supplicans
Cardinal Sarah speaks out against clergy blessing same-sex unions
Flere kommentarer:
‘Fiducia Supplicans’ 2.0
Peruvian Bishop Escudero delivers comprehensive critique of blessing irregular couples
Nine dioceses in France reject Fiducia supplicans – only individuals can be blessed
I hardt vær
Det er ikke bare Fiducia supplicans som har skapt problemer for kardinal Fernandez. En bok han utgav på sent 90-tall om sensualitet og spiritualitet har kommet for en dag og vakt adskillig oppsikt. Boken er på spansk, og jeg har ikke lest annet enn oversatte utdrag av den.
Her en presentasjon.
Boken gir detaljerte beskrivelser av mannlig og kvinnelig orgasme og gjengir dessuten en 16 år gammel jentes erotiske fantasier om Jesus.
Jeg har gjort meg noen tanker ut fra det jeg har lest. Nå er det ikke uvanlig i mystisk litteratur at erotiske bilder brukes for å beskrive åndelige erfaringer, noe helt annet å få det til å fremstå som om seksuelt klimaks i seg selv fører mennesker nærmere Gud.
Seksuelle følelser kan fremprovoseres, det kan ikke åndelige erfaringer. De er og forblir en Guds gave som Gud gir til hvem Han vil og som Han vil. Mystikere som Teresa av Avila og Johannes av Korset snakker om indre og ytre sanser hvor man må avstå fra de ytre, skal Gud kunne ta bolig i menneskets sjel. Seksuell tilfredsstillelse og åndelig fullbyrdelse er ikke det samme. I det åndelige liv dreier det seg heller ikke om tilfredsstillelse, men om foreningen med Gud.
Og det fikk meg til å tenke på det jeg har lest om Jean Vanier og de to brødrene Philippe i Frankrike – (både kjødelige brødre og dominikanere) – og for den del Rupnik, som nettopp bruker åndelig veiledning for å utnytte mennesker seksuelt, og som bedriver en form for seksualisering av åndeligheten og en åndeliggjøring av seksualiteten.
Det at Fernandez siterer en mindreårigs seksuelle fantasier er også ugreit for å si det forsiktig. Men så har han angret på utgivelsen da, og ikke bare stoppet videre utgivelser, men også klart å få den strøket i ISBN. Han ville ikke skrevet den i dag, sier han.
Men hvem er han egentlig denne nye prefekten for Dikasteriet for troslæren? Han har ikke gjort seg bemerket akademisk – i motsetning til hans umiddelbare forgjengere, kardinal Ladaria og kardinal Gerhard Müller, for ikke å snakke om kardinal Ratzinger. Han er en venn av pave Frans fra Argentina, som i mange år har brukt Fernadez som ghost writer deriblant til det omdiskuterte dokumentet Amoris Laetitia.
Det var protester mot utnevnelsene av ham i Roma, og det fra grupper av overgrepsofre. Hvorfor? Jo, fordi han som prefekt for Dikasteriet for troslæren også er den høyeste ansvarlige i Kirken for håndtering av de alvorligste overgrepssakene, de som involverer mindreårige. Mens Fernadez selv bidro til å dekke over overgrep i sin tid som biskop i Argentina.
The Pillar skriver at Fernadez ikke var pave Frans’ førstevalg til embetet.
Tyske Die Tagespost spør i en kommentar om han er rette mann for embetet eller om han skal lide samme skjebne ved neste konklav som kardinal Bertone etter pave Benedikts XVIs avgang – syndebukken som fikk skylden for alt som gikk galt.
Det vil vise seg.
Frivillig sølibat?
Spørsmålet kom igjen på dagsorden da erkebiskopen av Malta, Charles Scicluna, forleden fant det for godt å si hva han mente. Han har også en posisjon i Dikasteriet for troslæren.
Hvorfor skal vi miste en ung mann som kunne egne seg som prest, fordi han vil gifte seg, eller hva med gode prester som forlater prestegjerninger for å gifte seg, spør han. Og legger til at vi burde lære av Østkirken som har gifte prester.
Bakgrunnen for spørsmålet var et intervju om maltesiske prester som lever et dobbeltliv med kone og barn samtidig som de fortsetter i prestegjerningen.
Spørsmålet om gifte prester har vært oppe ved flere synoder, blant annet Amazonas-synoden, men hvor pave Frans unnlot å ta opp emnet i den oppsummerende erklæringen. Det var også oppe under synoden om synodalitet nå sist oktober, hvor man spurte om det var nødvendig å opprettholde sølibatet for prester i Vestkirken. Det ble anbefalt tatt opp igjen i oktober i år under annen del av synoden.
I et intervju pave Frans ga i høst, avviste han spørsmålet. Verken kvinnelige diakoner eller gifte prester vil ha effekt på kirkebesøket, mener han, og trakk frem eksempler fra lutherske kirker hvor prestemangelen kan være like prekær som hos oss, og la til at problemet er kulturelt.
Scicluna viste til Østkirken. Vi har også østlige kirker i Den katolske kirke hvor prestene kan være gift, men det er viktig å være klar over at ordningen han sikter til, ikke tillater prester å gifte seg, men at Kirken kan ordinere gifte menn. Skulle disse menn så bli enkemenn, har de ikke rett til å gifte seg igjen. En mann i Østkirken som ønsker å være prest og ha familie, må altså gifte se før han blir ordinert.
Uansett: Sølibatet vil aldri forsvinne fra Kirken. Det er en integrert del av alt ordensliv. Den katolske kirke ordinerer allerede gifte menn, for eksempel når det gjelder prester fra andre kirkesamfunn som konverterer. Vi har noen av dem i Norge også. I Vestkirken er tradisjonen sølibat også for sekulærprester. Det er en disiplinær sak, det er praktisk også, men ikke bare derfor. Fordi vi tror at den største lykke – både i dette livet og i det neste – er foreningen med Gud. Å gi seg selv, vie seg fullstendig til Kirken, er et radikalt, overnaturlig kall. Det gir bare mening i kjærligheten til og den totale identifikasjonen med Kristus.
La oss be for prestene våre!
Vatican official says Church should allow married priests
Eight children received their first Communion at Holy Family Church on Jan. 7, 2024, in northern Gaza. | Credit: Father Gabriel Romanelli/Facebook
Irak
I Mosul i Irak har dominikanerne igjen kunnet ta i bruk dominikanerkirken. Den ble ødelagt av IS for ti år siden, men er nå gjenreist og tatt i bruk takket være støtte fra UNESCOs «Reviving the Spirit of Mosul» og økonomisk støtte fra De forente arabiske emirater.
Dominikanerordenens generalmagister, fr. Gerard Francisco Timoner III, foretok en kanonisk visitas i landet ved denne anledningen og møtte brødrene og søstrene i Irak i tillegg til en gruppe på 250 legdominikanere og en dominikansk ungdomsgruppe i Erbil.
Han feiret også messe i Ur i Kaldea, Abrahams by. Det store flertall av Iraks kristne har flyktet fra landet, men de som er igjen er et håpets tegn i et land hvor kristendommen tidlig slo rot.
https://www.op.org/canonical-visit-of-the-master-of-the-order-to-iraq-in-the-footsteps-of-abraham/
Kristenforfølgelse
«Vi lever i en verden hvor voldelig forfølgelse av kristne og andre religiøse grupper er voldsom og økende», sier Ronald Boyd-MacMillan, en av lederne i «Global Christian Relief», en støttegruppe for religionsfrihet, som har utviklet en database som viser angrep på troende så nær opp til hendelsene som mulig. Dette for å rette oppmerksomheten mot forfølgelsen og hva våre forfulgte trossøsken trenger.
«Violence Incidents Database» oppdaterer og samler opplysninger etter hvert som hendelsene skjer. Basert på data som er samlet så langt, sier de at Nigeria er det landet i verden hvor kristne i størst grad risikerer å bli drept, India hvor kristen blir forflyttet, Kina hvor kristne blir arrestert, og Nicaragua som har stengt ned flest kriker siden 2022.
New online database tracks attacks against Christians in real time
Helt til slutt tar vi med et godt pavelig råd:
Under en av angelus-talene sine i julen, kom pave Frans med en oppfordring: Hvis du ikke vet når du ble døpt, så finn det ut! Det er viktig å feire årsdagen for den store begivenheten i ditt liv: da du ble et Guds barn og arving til himlenes rike!
Katolske nyheter kommer hver fredag kl 10.00 på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Pål Johannes Nes er ansvarlig redaktør for EWTN Norge og St Rita Radio. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.
