Festen for de hellige apostler Simon Seloten og Judas Taddeus

Dette er to apostler vi vet lite om, men etter tradisjonen nevnes de alltid side om side. De feires på den samme dagen, den 28 oktober.

Hvem var Simon Seloten?

Evangelistene bruker forskjellige navn om Simon. Matteus og Markus kaller ham «Kananeos», mens Lukas kaller ham «seloten». Begge navn peker imidlertid mot det samme, for Kananeos kommer av det hebraiske ordet qana’ som betyr å være nidkjær eller lidenskapelig. Dette ordet kan brukes om en som er ivrig når det gjelder å tjene Gud. Derfor vet vi ikke sikkert om Simon i utgangspunktet tilhørte selotene, som var en nasjonalistisk bevegelse på Jesu tid, eller om han personlig fremsto som en from jøde som ivret for sitt folk og for Loven.

Pave Benedikt XVI reflekterte i denne forbindelse over mangfoldet blant Jesu apostler. Simon med sin iver for jødedommen står i rak motsetning til tolleren Matteus, som i jødenes øyne drev en helt og holdent uren virksomhet.

Dette viser at Jesus alltid kalte sine disipler og medarbeidere fra de forskjelligste religiøse og sosiale sjikt. Han er interessert i personene, ikke i sosiale kategorier og merkelapper! Det er vakkert å tenke på hvordan hele disippelskaren holdt sammen, til tross for ulikhetene dem imellom og de vanskeligheter det er lett å tenke seg oppsto. Det som bandt dem sammen, var Jesus selv – i hvem de alle opplevde seg forenet med hverandre. (Benedikt XVI11.oktober 2006, Petersplassen)

Hvem var Judas Taddeus?

Judas eller Taddeus som han også kalles, må ikke forveksles med Judas Iskariot, som forrådte Jesus. Evangelistene Matteus og Markus omtaler ham som «Taddeus», mens Lukas kaller ham «Judas, Jakobs sønn». Johannes kaller ham «Judas, ikke Iskariot». Navnet Taddeus kommer muligens fra det arameiske ordet tadda’, som betyr «bryst», og i overført betydning «barmhjertighet».

Vi finner én referanse til ham i Skriften. Han stiller et spørsmål til Jesus under den siste nattverd:

Judas – ikke Judas Iskariot – sier til ham: «Herre, hvorfor skal du åpenbare deg for oss og ikke for verden?» Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord.» (Joh 14, 22-24)

Den Judas som stiller spørsmålet til Jesus identifiseres av tradisjonen som forfatteren av Judas’ brev i Det nye testamentet. Brevet ender med denne inderlige lovprisningen:

Han som har makt til å bevare dere fra fall og føre dere fram for sin herlighet, jublende og uten feil, han, den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører ære og majestet, velde og makt før alle tider, nå og i alle evigheter! Amen. (Jud 1,24-25)

Fordi han hadde samme navn som forræderen Judas Iskariot, ble Judas Taddeus skjøvet ut av tradisjonen, og ble «den glemte» apostel. Det finnes nesten ingen kirker som er viet til ham. Men på 1700-tallet skjedde det noe nytt. Man begynte å påkalle apostelen Judas Taddeus når alt gikk galt og det så håpløst ut. Noen mener det kan komme av at navnet Judas var så befengt at man vendte seg til ham først når alle andre muligheter var prøvd. I vår tid er han blitt en kjent og kjær skytshelgen for de håpløse tilfeller.

Ifølge tradisjonen led begge apostler martyrdøden, uten at vi vet med sikkerhet hvor og hvordan. De feires på samme dag fordi de reiste sammen og forkynte Evangeliet til folkeslagene.

Kilder:
EWTN
Benedikt XVI: «Apostlene og Kristi første disipler», St.Olav forlag2007
Per Einar Odden: «De hellige apostlene Simon Seloten og Judas Taddeus, katolsk.no

Av Eli Åm
Denne teksten er en del av EWTN–Norge sin presentasjon av fester og kirkeårets tider

Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid

Se

Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid