Vi skal ikkje sova bort sumarnatta
Av sr Ragnhild Bjelland
Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
ho er for ljos til det.
Då skal vi vandra i saman ute,
under dei lauvtunge tre.
Slik lyder Aslaug L. Lygre[1] sin vakre tekst, og det er den tiden vi er inne i nå.
De lyse sommernettene skal vi nyte til fulle, det er en gave fra Gud at vi kan nyte dem.
Vi kan glede oss over Guds skaperverk til fulle, og det må vi aldri glemme å takke for.
I første Mosebok leser vi Skapelsesberetningen, og Gud selv ser at det han har skapt, ja, det er sannelig godt.
Gud sa: «Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, av alle slag.» Og det ble slik. Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø, av alle slag, og trær som bærer frukt med frø i, av alle slag. Og Gud så at det var godt.
Vi har lov å glede oss, vi har lov å føle oss lykkelige selv når det er mye elendighet i verden og omkring oss; for vi skal aldri glemme at Gud så at det var godt!
La gleden over lyset og alt det vakre fylle oss med åndelige vitaminer, med åndelig styrke – så har vi noe å gå på når høstens mørke igjen senker seg.
«Vi skal ikkje sova bort sumarnatta, ho er for ljos til det».
Sommernattens undere; humlen som summer, blomstenes duft, havet som skvulper, barna om leker, alt dette er skatter vi skal gjemme i våre hjerter, det er vårt eget skattkammer.
Gud så at skaperverket var godt, og Gud ser at skaperverket er godt.
Og kjenna at vi er i slekt med jorda,
med vinden og kvite sky,
og vita at vi skal vera i saman
like til morgongry.
Og Gud ser at det er godt!
[1] Aslaug Låstad Lygre (født 12. desember 1910 i Lindås, død 19. desember 1966 i Bergen) var en norsk lyriker.[1] Diktningen hennes fokuserer på de små og nære ting i tilværelsen, blant annet gjennom naturskildringer.
