Vatikanets diplomat: USAs politikk i Ukraina har skuffet Baltikum

Baltikum hadde høyere forventninger til den amerikanske administrasjonens håndtering av Ukraina-konflikten, ifølge erkebiskop Georg Gänswein, Vatikanets nuntius til regionen.

Av Hannah Brockhaus og Rudolf Gehrig

Erkebiskop Georg Gänswein, Vatikanets nuntius til de baltiske statene siden 2024, sier at regionen er skuffet over den nåværende amerikanske administrasjonens holdning til konflikten i Ukraina.

I et intervju om krigen mellom Russland og Ukraina sa pave Benedikt XVIs tidligere sekretær følgende:

– Stormaktene spiller en betydelig rolle her, og de baltiske statene er noe skuffet over holdningen fra den nåværende amerikanske administrasjonen. De hadde forventet noe annet.

Gänswein snakket om sin rolle som nuntius og Den hellige stols fredsarbeid i et intervju 13. juni med Rudolf Gehrig fra EWTN News og CNA Deutsch, CNAs tyskspråklige nyhetspartner. Erkebiskopen tiltrådte stillingen ved nuntiaturet i Vilnius, Litauen, i fjor, etter 17 år som pave Benedikt XVIs personlige sekretær og 11 år som prefekt for det pavelige hushold.

I intervjuet understreket han at Russlands invasjon av Ukraina merkes sterkt i Litauens hovedstad Vilnius, som ligger kun drøyt 600 kilometer fra Ukrainas hovedstad Kyiv.

– En nuntius – pavens representant i et land – kan ikke gjøre noe spesifikt på egen hånd. Alt må alltid gå gjennom Den hellige stol, noe som er helt riktig, forklarte han.

– Den hellige stol er en brobygger. Dette var også blant de første ordene den nye paven uttalte: «Fred. Fred være med dere!»

Med en henvisning til pave Leo XIVs kjente interesse for tennis kalte Gänswein pavens første ord etter valget for «førsteserven i hans pontifikat».

– Det gjøres mye, bemerket han, men det er foreløpig umulig å si hvor vellykket dette arbeidet er. Likevel: Konstante drypp uthuler steinen.

Generelt kan man merke en utbredt mistillit til russerne, spesielt president Vladimir Putin, sa erkebiskopen. Denne mistilliten stammer fra tiden under det kommunistiske diktaturet bak jernteppet.

– Det er en merkbar krigsstemning her, påpekte Gänswein, og understreket:

– Det er viktig å erkjenne og akseptere virkeligheten, og samtidig ta den på alvor. Vi må fortsette å leve livet normalt. Som kristne har vi den store gaven å kunne hvile i et klart håp og en tydelig misjon for vår tro.

Økumenikk i tider med «broderkrig»

Russlands angrepskrig mot Ukraina har også gjort det økumeniske arbeidet med de ortodokse kirkene vanskeligere, forklarer erkebiskop Georg Gänswein. Den ortodokse kirken i de baltiske landene, som tidligere var underlagt Moskva-patriarkatet, har nå vendt seg bort fra den russisk-ortodokse patriarken Kirill I, som til og med forsøkte å legitimere krigen religiøst.

– Hvordan kan patriarken støtte denne krigen? Dette er en broderkrig, ortodokse kristne kjemper mot ortodokse kristne. Hvordan kan han gi sin støtte til noe slikt? Dette er blitt en ny stridens kjerne, sier Gänswein og legger til:

– Det er derfor avgjørende viktig at vi ikke kutter båndene – som ikke lenger kan kalles broer – men holder fast ved dem.

Mens Litauen har en katolsk majoritet på rundt 80 prosent, er forholdet mellom katolikker og ortodokse kristne i Latvia nesten jevnt fordelt med cirka 20 prosent hver. I Estland utgjør personer med russisk bakgrunn så mye som en femtedel av befolkningen, noe som innebærer en betydelig påvirkning, forklarer nuntius.

Kort etter starten på Russlands invasjon møttes patriark Kirill I og pave Frans via videokonferanse 16. mars 2022, på patriarkens initiativ. Den sveitsiske kardinalen Kurt Koch, som deltok i samtalen, fortalte senere i et intervju med EWTN News at pave Frans var svært tydelig i sin kommunikasjon med patriarken:

– Vi er ikke statsansatte geistlige, vi er folkets hyrder. Derfor er vår oppgave å bidra til at krigen avsluttes, skal paven ha sagt.

Gänswein understreker samtidig at Vatikanets rolle som mekler fortsatt er høyst nødvendig.

Brudd med pave Frans?

I intervjuet kommenterte erkebiskopen også påstander fra mediene om at det skulle ha oppstått en alvorlig konflikt mellom ham og pave Frans.

– Det har ikke alltid vært lett, medga han, men alt var ikke slik mediene fremstilte det, som om det var en stor konflikt. Det stemmer ikke.

– Det var riktignok visse vanskeligheter og spenninger, men disse ble løst i januar 2024, da jeg hadde en audiens med pave Frans, forklarte erkebiskopen. Han betegnet dette møtet som starten på en avspenning i forholdet:

– At jeg senere ble utnevnt til nuntius i de baltiske landene er utvilsomt en frukt av denne forsoningen.

Gänswein ble suspendert fra sin stilling som prefekt for det pavelige hushold tidlig i 2020. Etter pave Benedikt XVIs død 31. desember 2022 sendte pave Frans erkebiskopen tilbake til hans hjemlige bispedømme i Freiburg i Tyskland. Mindre enn ett år senere, i juni 2024, utnevnte pave Frans ham til apostolisk nuntius for Litauen, Latvia og Estland.

– Vi skiltes ikke i uvennskap, bekreftet Gänswein.

Når han ser tilbake, understreker han at møtene med pave Frans tidlig i januar 2024, utnevnelsen til nuntius i juni samme år, og en ny audiens i november 2024 ga ham «indre fred igjen».

Et nylig besøk ved pave Frans’ grav for å be for den avdøde paven var det som «fullførte forsoningen», avsluttet erkebiskopen.