Nyheter · USA
USAs biskoper vier nasjonen til Jesu hellige hjerte
Biskopene overga nasjonen til Jesu hellige hjertes kjærlighet og omsorg for å følge landet gjennom 250-årsjubileet.
ORLANDO, Florida – USAs biskoper viet nasjonen til Jesu hellige hjerte 11. juni og overlot USA til Kristi barmhjertige kjærlighet under en høytidelig messe som en del av deres plenarforsamling.
– Vi samles ikke først og fremst for å feire oss selv, men for å vie, for å overlate … og for å legge hele vår nasjon inn i Jesu Kristi hellige hjerte, sa erkebiskop William E. Lori av Baltimore i sa i sin preken.
Liturgien fant sted på den siste dagen av den amerikanske bispekonferansens vårplenum, i året for nasjonens 250-årsjubileum.
I timene før messen avsluttet biskopene samlingen med refleksjoner som kretset rundt hva andakten til Jesu hellige hjerte betyr i vår tid.
Erkebiskop Alexander Sample av Portland i Oregon beskrev andakten som et svar på moderne former for åndelig belastning, blant annet ensomhet og presset om å måle egen verdi etter prestasjoner eller nederlag. Med utgangspunkt i pave Frans’ encyklika Dilexit Nos sa han at dagens kultur ofte gjør selve identiteten urolig.
– Jesu hellige hjerte svarer avgjørende på det spørsmålet, sa Sample. – Når vi vet at vi er elsket av Kristus, trenger vi ikke lenger å bygge vår identitet på prestasjoner eller nederlag.
Han la til at andakten til Jesu hellige hjerte gir frihet fra frykt, selvsentrering, fortvilelse og overfladiskhet, samtidig som den kaller de troende til å bringe denne kjærligheten inn i det offentlige liv. – Verden trenger vitner med hjerter som ligner Jesu hjerte, sa han.
Erkebiskop Shelton Fabre av Louisville i Kentucky reflekterte over Jesu hellige hjerte som en kilde til fellesskap i Kirken, og understreket at enhet i Kirken ikke bygges på felles preferanser, men på guddommelig initiativ og nåde. Han beskrev Kirken som «et brorskap som ikke er skapt av personlig preferanse, tilhørighet eller ideologi, men av Guds forsyn og Jesu Kristi vilje».
Erkebiskop Bernard Hebda av St. Paul og Minneapolis pekte på andakten som en vei til indre fornyelse, forankret i bønn og sakramentalt liv. Med henvisning til den hellige John Henry Newmans uttrykk «cor ad cor loquitur» («hjerte taler til hjerte») sa han at det dypeste møtet med Kristus finner sted i et personlig, indre fellesskap formet av bønn og eukaristien.
Kort før messen tilbrakte biskopene tid i eukaristisk tilbedelse og velsignelse og æret relikviene etter den hellige Margareta Maria Alacoque, den franske nonnen fra 1600-tallet med visjoner som bidro til å utbre andakten til Jesu hellige hjerte i hele Kirken.
«Jesu hellige hjerte splitter ikke»
I prekenen plasserte Lori vielsen innenfor de bredere moralske og åndelige spenningene i Kirkens og nasjonens liv, og fremstilte den som en tillitshandling snarere enn en prestasjon.
– Å elske slik Kristus elsker, er det sanne målet på kristent disippelskap, og det er det sanne målet på vår menneskelighet, sa han.
Han erkjente at dette målet ofte ikke er blitt levd ut.
– Ja, noen ganger har det blitt tilslørt til det nesten ugjenkjennelige, sa han, og pekte på virkeligheten av splittelse, synd og svikt ved siden av øyeblikk med nåde.
Lori sa at det å overgi seg ikke er et uttrykk for styrke, men en erkjennelse av avhengighet av barmhjertighet.
– Vi kan ikke komme til Kristi hjerte mens vi later som om vi ikke trenger hans barmhjertighet, sa han.
Fremtiden, understreket han, kan til syvende og sist ikke sikres av menneskelige systemer eller planer.
– Fremtiden tilhører Gud, ikke politiske bevegelser, økonomiske krefter eller menneskelige planer, sa han.
Deretter beskrev han Jesu hellige hjerte som selve kilden til forsoning, ikke bare et andaktsbilde, men en levende virkelighet som omformer dem som vender seg til det.
– Jesu hellige hjerte splitter ikke, det forsoner, sa han.
– Det forherder ikke hjerter, det forvandler dem. Det inviterer oss ikke bare til å motta kjærlighet; det sender oss ut for å dele den.
I sin refleksjon over evangeliet beskrev han Kristus som en som fullt ut trer inn i menneskets kår med «et hjerte som har kjent glede og sorg, vennskap og svik, lidelse og offer».
– Jesu hellige hjerte åpenbarer en frelser som ikke bare ønsker vår lydighet, men vårt vennskap, sa han.
– Ikke bare vår tjeneste, men vårt fellesskap med ham.
Dette fellesskapet, la han til, skal forme hele det kristne liv.
– Å bli i hans kjærlighet og la den kjærligheten forme alt vi gjør, sa han.
Bønn om overgivelse
Etter prekenen ledet erkebiskop Paul S. Coakley av Oklahoma City, president for USAs katolske bispekonferanse, den høytidelige innvielsesbønnen og satte øyeblikket inn i en bredere historisk og teologisk tradisjon.
Han minnet om at pave Leo XIII 127 år tidligere viet menneskeslekten til Jesu hellige hjerte, og fremstilte liturgien i Orlando som en fortsettelse av den samme overgivelsen.
– I den samme ånd vier vi nå Amerikas forente stater, sa Coakley, og bemerket at Kristus «i sitt eget blod har fjernet alle skillelinjer og gjort mange nasjoner til ett Guds folk».
Han ledet en gjentatt påkallelse gjennom hele bønnen: «Jesu allerhelligste hjerte, miskunn deg over oss.»
Innvielsesbønnen henvendte seg til Kristus som «folkenes lengsel og historiens sentrum» og ba ham velsigne USA, lege nasjonens sår og bringe forsoning, rettferdighet og fred der dette mangler. (Vielsensbønnen)
Den takket også for velsignelsene som er gitt landet, bekreftet hvert menneskes verdighet som en gave fra Skaperen og gjorde bot for krenkelser mot Gud og menneskelig verdighet.
Bønnen ba videre om at Kirken i USA måtte være et synlig tegn på Kristi nærvær i verden og lede «alle mennesker til [hans] uendelige kjærlighet». Den ba om fred i familier og lokalsamfunn, forsoning i brutte relasjoner, reparasjon av urett og helbredelse av nasjonen gjennom en dypere forening med Jesu hellige hjerte.
«Et mektig øyeblikk i vår nasjonale historie»
President Donald Trump sendte også en uttalelse i anledning innvielsen, og kalte den «et mektig øyeblikk i vår nasjonale historie» og knyttet den til biskop John Carrolls innvielse av USA til Den salige jomfru Maria etter revolusjonen.
Han beskrev øyeblikket som en del av en bredere åndelig arv, og bemerket at amerikansk historie lenge har vært formet av offentlige uttrykk for tro.
– Når katolske biskoper vier Amerikas forente stater til Jesu hellige hjerte i dette 250. året for vår uavhengighet, forplikter vi oss på nytt, sa han, og oppfordret til fornyet oppmerksomhet om nasjonens «åndelige identitet og store sivilisatoriske arv».
Trump kalte innvielsen «en gripende påminnelse om at Amerika alltid har vært ledet av Guds kjærlige hånd», og rammet den inn som både ettertanke og fornyelse i 250-årsjubileumsåret.
Av Gigi Duncan · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
