Nyheter uke 4
26.01.2024 EWTN Norge
Denne uken starter vi med en god nyhet. De seks ordenssøstrene som sammen med andre ble kidnappet på Haiti, er sluppet fri. Vi nærmer oss jubelåret 2025 og skal se litt nærmere på hva som skjuler seg bak. Det bygger opp til ny abortdebatt her hjemme. Vi skal se litt på pavens reiser i år, og vi slipper ikke helt unna Fiducia supplicans denne gang heller. Så runder vi av med Notre Dame og helgener i Frankrike.
Kidnappede nonner i Haiti
I går, 25. januar, kom den gode nyheten om at nonnene som ble kidnappet sammen med en del andre den 19. januar i Haiti, er blitt løslatt. Kidnapperne krevde 3 millioner dollar i løsepenger. Det er ikke kjent om noe er utbetalt, men i hvert fall er de sluppet fri.
Kidnappinger er ikke uvanlig på Haiti. I tillegg til å skape angst og uro i befolkningen, skader det også landets område, skrev biskopene i en fordømmelse av ugjerningen. De viste til søstrenes arbeid på Haiti; «de har viet seg til å lege sårene til et av de fattigste folk i verden». En av biskopene, biskop Pierre André Dumas, tilbød seg også å gå inn i stedet for de som ble holdt fanget. Den 24. januar gjennomførte de troende på Haiti et døgn med bønn og tilbedelse, og de ble bønnhørt!
Catholic Church in Haiti holds day of prayer for release of 6 kidnapped nuns, others
Jubelåret 2025
Pave Frans oppfordrer til bønn for jubelåret 2025 som starter ved åpningen av den hellige porten i Peterskirken julaften i år og avsluttes 6. januar 2026. Et jubelår, eller et hellig år, samler vanligvis mange pilegrimer i Roma og er knyttet til oppnåelsen av særlige åndelige goder som avlat. Det er ment å være et intensivt år med troen og nåden i sentrum.
I den katolske kirke feires det normalt hvert 25. år, men det kan også være ekstraordinære jubelår, som i 2016 Barmhjertighetens år, og i 2013 Troens år. Forbildet er det jødiske jubelår, hvert femtiende år som var viet Gud, hvor all skapningen skulle gjenopprettes – gjeld slettes, fanger settes fri – som en manifestasjon av Guds nåde. Praksisen med jubelår i Roma startet i år 1300 under pave Bonifatius VIII. Det ble praktisert hver 50. år, så hvert 25., like frem til den franske revolusjon. Skikken ble gjenopptatt under pave Leo XIII i 1900. Det ble feiret jubelår i Roma både i 1950 og i 1975. Det store jubelåret 2000 – med feiringen av Jesu komme til jorden – trakk 8 millioner pilegrimer til Roma.
Den hellige porten åpnes bare ved denne anledningen og symboliserer en særlig vei til frelse. Katolikker som går gjennom den hellige port oppnår avlat på vanlige betingelser.
Pave Frans ber oss om å intensivere vår bønn foran dette jubelåret for at vi skal leve dette nådens år og erfare kraften av håpet i Gud.
Pope Francis announces Year of Prayer to prepare for 2025 Jubilee
Pope Francis’ Agenda for 2024: Road to the 2025 Jubilee Year
Abortdebatt på ny
«Hva som skjer når en abort utføres, bør det ikke være tvil om: da avsluttes et annet menneskes liv. Hvorvidt vi mener dette er greit eller ikke, er noe vi som samfunn kan vurdere, men vi skal være klar over at utvalgets innstilling representerer enda et steg vekk fra ideen om at alle mennesker er like mye verdt», skriver Peter Risholm i nettavisen Subjekt.
Risholm tar i artikkelen opp det kristne menneskesyn og hvordan det har formet det samfunn vi lever i. «Før kristendommen var alle enige om at ikke alle mennesker var like mye verdt; vi var enige om at frie mennesker var mer verdt enn slaver, og at menn var mer verdt enn kvinner. Med innføringen av kristendommen ble alle i prinsippet like mye verdt. I dag, etter kristendommen, er et menneskes verdi en subjektiv avgjørelse av den som har definisjonsmakten», skriver han blant annet.
Peter Risholm har lenge vært aktiv i samfunnsdebatten ganske særlig i spørsmål om skeiv teori, Pride og kjønn. Han har tidligere jobbet med digitale tjenester i Patentstyret, og som kommunikasjonsarbeider i Caritas. Nå jobber han med kommunikasjon og samfunn i «Kristent ressurssenter». Han har altså også engasjert seg i abortdebatten hvor han påpeker at abortutvalgets begrunnelse for å utvide grensen for selvbestemt abort til 22 uker, har gått fra å dreie seg om fosterets helsetilstand til kvinnens vurdering av egen livssituasjon, og dermed tatt enda et steg vekk fra ideen om at alle mennesker er like mye verdt.
Artikkelen kan leses her:
Mer om Peter Risholm og Krisent ressurssenter.
Geistlig rådgiver EWTN Norge
Den 21. januar 2024 utnevnte biskop Erik Varden, apostolisk administrator av Tromsø stift, p. Arne Marco Kirsebom til geistlig rådgiver for EWTN Norge. P. Arne Marco vil ha det åndelige og teologiske ansvaret for EWTN Norge.
Pavens reiser
Pavens helsetilstand er stadig et tema for journalister, men reiseplanene hans for inneværende år tyder ikke på at det dreier seg om en 87 åring med skrantende helse. Han har annonsert reiser til Belgia, og fire asiatiske land inkludert Indonesia, Singapore og Øst-Timor.
Den lengste reisen er planlagt til august og skal vare i 12 dager: til Papua Ny Guinea, Indonesia, Øst Timor, Singapore og Solomonøyene. Men også Vietnam er nevnt. I så fall blir han den første paven som reiser dit. Vietnam er en offisielt ateistisk og kommunistisk stat, og et av de få land som ikke har fulle diplomatiske relasjoner med Den hellige stol.
Vietnam har omkring 100 millioner innbyggere hvorav 7 millioner er katolikker.
Kommunistpartiet i Vietnam kom til makten i Nord-Vietnam i 1954 og i sør etter Sør-Vietnams fall i 1975. De kommunistiske lederne så Den katolske kirke som et produkt av fransk kolonisering assosiert med det anti-kommunistiske Sør-Vietnam, og det selv om Den katolske kirke kom til Vietnam på 1500-tallet.
En av de mange som led under forfølgelse var den fremtidige kardinal Nguyen Van Thuan, som satt fengslet i 13 år. Han ble erklært ærverdig i 2017 og er på vei mot saligkåring.
Det diplomatiske forarbeidet har vart lenge. Vietnams statsminister møtte pave Benedikt XVI i Vatikanet i 2007. Siden har det eksistert en arbeidsgruppe mellom Den hellige stol og Vietnam, og i mars 2023 kom gjennombruddet. Da var det enighet om at Den hellige stol skulle få en fast representant i Vietnam.
Da pave Frans var i Mongolia, møtte han en gruppe på 90 vietnamesiske katolikker og 7 biskoper som ga ham en invitasjon til landet. I høst ble invitasjonen gjentatt både fra Kirkens overhode i landet og fra Vietnams president. Vatikanets «utenriksminister» Paul Gallagher reiser dit i april, og statssekretæren, kardinal Parolin, noe senere. Så det ligger an til en pavelig reise så fremt pavens helse og det vietnamesiske regimets velvilje holder.
Why a papal trip to Vietnam is now possible
Økumenikk
I skrivende stund – 25. januar – er det festen for Paulus’ omvendelse, og det er også avslutningen av bønneuken for kristen enhet. I Roma avsluttes den i basilikaen St. Paul utenfor murene med en felles vesper hvor pave Frans er til stede.
Vatican News har i anledning bønneuken intervjuet kardinal Kurt Koch, prefekt for dikasteriet for kristen enhet. I intervjuet snakker han om kjærlighetens økumenikk og sannhetens økumenikk hvor sistnevnte er den møysommelige teologiske opparbeidingen av problemene som har ført til kirkesplittelse, mens kjærlighetens økumenikk er den vennskapelige relasjonen kristne av ulike konfesjoner imellom. Han påpeker at kjærlighetens økumenikk er en forutsetning for at den teologiske dialogen overhodet skal kunne føres. Og han trekker frem møtet mellom den gresk-ortodokse patriarken og pave Paul VI i Jerusalem for 60 år siden.
I 2025 er det også 1700 år siden konsilet i Nikea, og en markering av dette forberedes av Vatikanet sammen med den økumenisk patriarken Bartholomeus. Det er en god anledning til å fornye den kristologiske bekjennelsen, for arianismen dukker stadig opp i nye former, sier han.
Kardinal Koch snakker om vanskelighetene med å føre dialog med ortodokse kirker fordi det er til dels store spenninger mellom dem, men sier at det ikke er Vatikanets rolle å gripe inn der, men at de heller ikke er likegyldige. Som med de reformerte kirkene må den åndelige dimensjon hele tiden fordypes. Den økumeniske bevegelse var opprinnelig en bønnebevegelse, understreker han, og uten bønn vil den opphøre helt. Jesus ber oss om å være ett så verden skal tro, han befaler det ikke, men han ber for den.
Helt til slutt får han spørsmål om Fiducia supplicans og sier at han har fått flere negative reaksjoner på den fra ulike økumeniske dialogpartnere. Avslutningsvis sier han at det trolig er viktig fremover å diskutere forholdet mellom lære og pastoral virksomhet.
Kardinal Koch: „Jesus befiehlt nicht die Einheit, er betet für sie“
Reaksjonene mot Fiducia supplicans
Reaksjonene mot Fiducia supplicans ser ikke ut til å avta. Kritikken mot dokumentet er uhørt i kirkehistorien, er det historikere som mener, i hvert fall fortsetter reaksjonene å komme.
Biskopene i Nederland kom nylig med en uttalelse der de verken applaudere eller kritiserer dokumentet, men presiserer Kirkens lære, unngår å snakke om velsignelse av par, kun enkeltpersoner som søker åndelig veiledning for å forstå Guds vilje med livet og fortsette sin vekst i Gud og leve i Guds intensjon for sin skapning.
Kardinal Zen derimot har kommet med skarp kritikk av dokumentet som bare er egnet til å forvirre, og sier at kardinal Fernandez bør trekke seg.
Når det gjelder Afrikas respons, har journalisten Jonathan Liedl oppsiktsvekkende nyheter. Han forteller om kardinal Ambongos tre dagers reise til Roma hvor han møter paven som var oppgitt over den dårlige mottagelsen av dokumentet, og hvordan Ambongo selv sitter sammen med kardinal Fernandez og skriver dokumentet om Afrikas reaksjon. Artikkelen bør leses!
Marking One Month of ‘Fiducia Supplicans’: Opposition Shows No Signs of Abating
Fra Nederland:
Dutch cardinal has New Hampshire moment with response to ‘Fiducia Supplicans’
Fra Kardinal Zen:
Cardinal Zen Contends ‘Fiducia Supplicans’ ‘Creates Confusion’ and Suggests Cardinal Fernández Should Resign
Afrika og kardinal Ambongo:
Cardinal explains how African rejection of Fiducia Supplicans was handled
I Ukens samtale snakker Pål Johannes Nes og p. Arne Marco Kirsebom med med fr. Don Bosco Onyalla fra ACI Afrika.
Notre Dame og franske hellige
Arbeidet med gjenoppbygningen av Notre Dame i Paris går sin gang. Katedralen ble totalskadd av brann i 2019 og skal etter planen gjenåpnes 8. desember i år. Nå er taket på plass. Den 12. januar ble det som tradisjonen tilsier plassert blomster på taket, og en av lærlingene – 19-åringen Leonard Laforest – fikk æren av å plassere mimosabuketten på toppen. Det er et fransk firma som har spesialisert seg på historiske bygninger, som står for denne delen av arbeidet.
Carpenters hail end of Notre Dame roof reconstruction; rector calls it ‘a work of Joseph and Jesus’
Og mens gjenoppbyggingen foregår, minnes Kirken i Frankrike andre av sine levende byggestener – helgenene. Det er flere underveis, blant andre en av det 20. århundres største teologer, jesuitten Henri de Lubac, som de franske biskopene nettopp har åpnet saligkåringsprosessen for. De har også åpnet for Dom Prosper Guéranger, en benediktinermunk på 1800-tallet som bidro til en annen gjenoppbygging, nemlig av Kirken i Frankrike etter den franske revolusjon.
Mer om dem og et par andre her:
https://www.pillarcatholic.com/p/starting-seven-january-16-2024
Katolske nyheter kommer hver fredag kl 10.00 på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Pål Johannes Nes er ansvarlig redaktør for EWTN Norge og St Rita Radio. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.
