Ny rapport: Forsiktig trosoppgang blant unge i Irland
En ny rapport om religiøs praksis i Irland viser en forsiktig økning i tro og åndelighet blant unge og unge voksne. Samtidig understreker erkebiskop Eamon Martin at utviklingen ikke opphever den langsiktige nedgangen, men kan tyde på at tidevannet er i ferd med å snu.
Av Patrick J. Passmore, 24. mars 2026
En ny rapport fra de irske katolske biskopene, med tittelen «Turning the Tide», peker på økt åndelighet og religiøs praksis blant unge voksne i Irland i alderen 18 til 30 år. Den bekrefter også at Irland ligger i mellomsjiktet blant Europas land når det gjelder religiøsitet.
Erkebiskop Eamon Martin av Armagh, primas for hele Irland, sa til EWTN News: «Det har vært mye snakk i det siste om den såkalte stille gjenoppblomstringen i religiøs praksis de siste årene. Rapporten ser på noen av forskningsstudiene som er gjennomført både nord og sør på øya Irland om religiøs praksis, religiøs bevissthet og åndelighet, samt interesse for religion, og stiller spørsmålet i lys av europeiske samfunnsundersøkelser: Finnes det faktisk en økning i religiøs praksis, bevissthet og interesse i Irland?»
Med utgangspunkt i forskning fra European Social Survey, de to nylige undersøkelsene fra Iona Institute utført av Amárach Research og en rekke relevante akademiske studier søker rapporten å gi et helhetlig, relevant og oppdatert bilde av religiøs praksis i Irland.
«Rapporten peker, svært interessant nok, på det de kaller en viss oppgang, særlig blant unge i alderen 16 til 30 år, og på at de viser en ny interesse for religion og åndelighet.»
Oppmuntret av de positive trendene i de ulike studiene manet Martin likevel til forsiktighet og pekte på de utfordringene disse funnene stiller Den katolske kirke i Irland overfor.
«Jeg tror ikke vi skal bli for entusiastiske og tenke at dette er en fullstendig reversering av den meget tydelige nedgangen i religiøs praksis de siste 10 eller 20 årene», sa han. «Men det sier likevel noe om at tidevannet er i ferd med å snu.»
Erkebiskopen pekte på hva dette betyr for Kirken i Irland: «Det ber oss om å reflektere over dette fenomenet i lys av forskningen, og for eksempel: Hva betyr dette for oss som Kirke, menigheter og bispedømmer? Hvordan møter vi denne voksende gruppen av unge mennesker som ønsker å vite mer om Gud, om Kirken og om religion?»
Rapporten, som er skrevet av Stephen Bullivant, professor i teologi og religionssosiologi ved St. Mary’s University i Twickenham, og Emily Nelson, doktorgradsstudent i sosiologi ved Queen’s University Belfast, undersøkte det samlede religiøse bildet på øya Irland, inkludert områder der Nord-Irland og Republikken Irland nærmer seg hverandre eller skiller lag.
Forfatterne sammenstilte forskningsstudier om mønstre i tro, praksis og religiøs tilhørighet på tvers av generasjoner, med særlig oppmerksomhet på forskjeller innen gruppene av unge voksne. Studien ga også innsikt i ulike dimensjoner ved religiøsitet, trosoverføring og holdninger til Kirkens lære og institusjoner blant både menn og kvinner.
Irland er fortsatt blant de mer religiøse landene i Europa målt etter religiøs tilhørighet, deltakelse i gudstjenester og hvor ofte folk ber. Blant vesteuropeiske land er det et av få som skiller seg ut med et relativt høyt samlet religiøsitetsnivå. Landet ligger også i det øvre sjiktet, særlig i vesteuropeisk sammenheng, når det gjelder ukentlig messegang og daglig bønn.
Selv om sentrale mål på religiøsitet i Irland har falt betydelig siden European Social Survey startet i 2002–2003, viser den siste runden i 2023–2024 en klar økning i religiøs tilhørighet og religiøs praksis. Denne effekten er sterkest blant dem i alderen 16–29 år, både blant katolikker og protestanter.
Nord-Irland er både den mest religiøse regionen i Storbritannia, med god margin, og den mest religiøse delen av øya Irland, både når det gjelder tilhørighet og religiøs praksis.
Selv om kvinner i Republikken Irland er like tilbøyelige som menn til å være religiøse, spiller de fortsatt en viktig rolle i å videreføre troen, samtidig som de i større grad uttrykker uenighet i moralske spørsmål og misnøye med institusjonene. Rapporten viste at 74 % av irske katolske kvinner mente at Kirken ikke behandlet dem med «stor respekt».
Ifølge rapporten ber 51 % av irske voksne, og 27 % av irske unge voksne, minst én gang i uken, og 31 % oppgir at de går til messe minst én gang i uken. Det plasserer Irland på fjerdeplass totalt, på linje med Italia (32 %), men klart bak Polen (49 %) og Slovakia (46 %).
Blant unge voksne er det imidlertid en markant nedgang, og deres rapporterte religiøse praksis er omtrent halvparten av den blant eldre voksne. Irske 16- til 29-åringer ligger på sjetteplass blant landene i sammenligningen, med 17 %. Det er likevel minst dobbelt så høyt som blant samme aldersgruppe i Sveits, Tyskland og Belgia, som ligger på 5 %, og i Østerrike, som ligger under 1 %.
Den irske rapporten viste også til en Barna-studie fra 2023, som fant at irske tenåringer på enkelte områder er mer religiøse enn sine jevnaldrende globalt. Litt over tre av fem (62 %) irske tenåringer identifiserer seg som kristne, mens nær en tredjedel identifiserer seg som ateister, agnostikere eller som personer uten tro.
I gjennomsnitt er 18- til 24-åringer i Republikken Irland ikke spesielt positive verken til kristendommen eller til Den katolske kirke i Irland, men de er mer positive enn dem i aldersgruppen 25–34 år, og færre har et negativt syn på prester og ordenssøstre.
I 2023 reiste EWTN News’ Colm Flynn til Irland med spørsmålet: «Er Irland fortsatt katolsk?» Han undersøkte de ulike årsakene til troens tilbakegang i Irland og de utfordringene Kirken står overfor der i dag. I løpet av de tre årene som er gått siden da, og etter mange e-poster og meldinger som pekte på tegn til en «stille gjenoppblomstring» av troen i Irland, vendte Flynn nylig tilbake til landet for å utforske disse tegnene på fornyelse. I sin reportasje viser han til rapporten «Turning the Tide»:
This Saint Patrick’s Day, Ireland’s Catholic Church Shows Signs of Hope | EWTN News Nightly
