Torino-likkledets voktere tilbakeviser ny studie om ektheten
En ny studie hevder at det berømte likkledet i Torino ikke stammer fra Kristi gravleggelse, men er et middelaldersk kunstverk. Forskerne bak studien mener bildet er laget med en statue i lavrelieff. Likkledets voktere avviser påstanden, og viser til over 100 år med dokumentert forskning.
Av Daniel Payne
Vokterne av det berømte Torino-likkledet tilbakeviser nå konklusjonene i en fersk studie som hevder å avkrefte at kledet stammer fra Jesu Kristi gravleggelse.
Cicero Moraes, en brasiliansk 3D-kunstner, hevdet i det vitenskapelige tidsskriftet Archaeometry i juli at avbildningen av Kristi kropp på likkledet trolig ble laget med en lavrelieffmodell (en skulptur med lett opphøyd overflate), som en statue, snarere enn ved kontakt med en virkelig menneskekropp.
Bildet på likkledet er «mer forenlig med en kunstnerisk lavrelieff-framstilling enn med et direkte avtrykk av en ekte menneskekropp», heter det i studien. Dette støtter ifølge forfatteren hypotesen om at likkledet kan være et middelaldersk kunstverk.
– Ingen nyhet i denne konklusjonen
I en pressemelding 4. august uttaler International Center of Sindonology – det Torino-baserte senteret som leder studier av likkledet og fremmer dets status som et æret objekt for kristen andakt – at funnene i studien slett ikke er nye. Slike teorier ble vurdert og tilbakevist allerede for over hundre år siden.
Moraes’ forskning «bekrefter et resultat som har vært kjent siden de første studiene [i 1902], nemlig at bildet på likkledet fremstår som en ortogonal projeksjon (et flatt bilde sett rett forfra)», heter det i uttalelsen. «Det er ingenting nytt i denne konklusjonen.»
Forskningsprosjektet Shroud of Turin Research Project, som startet på 1970-tallet, utelukket for øvrig «at bildet kan ha blitt dannet ved hjelp av maling, gnidning med basrelieff eller kontakt med en oppvarmet statue eller relieff».
Senteret påpeker videre at forskere i over hundre år har kjent til den såkalte «Agamemnon-maskeeffekten». Dette fenomenet innebærer at et avtrykt bilde blir forvrengt når det vikles rundt et tredimensjonalt objekt.
Ifølge senteret er den digitale modelleringsprogramvaren som Moraes har brukt til å lage projeksjonen av likkledet, heller ikke «spesielt utviklet for vitenskapelige formål». Modellens simulerte fysiske egenskaper og mangel på et underliggende støtteplan gjør at den «ikke tilsvarer en reell fysisk kontekst».
Kardinal Roberto Repole, erkebiskop av Torino og pavelig vokter av likkledet, understreket at hans kontor «ikke ser noen grunn til å kommentere hypoteser som fritt formuleres av forskere med varierende grad av troverdighet».

Han uttrykte samtidig «bekymring for den overfladiskheten som preger enkelte konklusjoner» knyttet til likkledet, og påpekte at slike teorier «ofte ikke tåler en grundigere undersøkelse av arbeidet som er blitt presentert».
I pressemeldingen siterer senteret også den anerkjente teoretiske fysikeren Richard Feynman, som tidlig på 1970-tallet oppfordret forskere: «Når du gjennomfører et eksperiment, bør du rapportere alt du tror kan gjøre det ugyldig – ikke bare det du selv mener er riktig.»
«Det første prinsippet er at du ikke må lure deg selv – og du er den personen det er enklest å lure», avslutter senteret med henvisning til Feynmans ord.
