Torino-likkledet – Middelalderkunst eller ekte relikvie?

Debatten om Torino-likkledets autentisitet tar stadig nye vendinger. Mens noen forskere mener det kun er middelalderkunst, viser flere studier sterke tegn på at kledet virkelig stammer fra Jesu tid.

Av Daniel Payne, 7. august 2025

Få religiøse gjenstander har blitt undersøkt og debattert så grundig som Torino-likkledet.

Utallige katolikker og andre kristne verden over tror at dette er det ekte klede som ble lagt rundt Jesu Kristi kropp etter korsfestelsen, og at det bærer tydelige avtrykk av hans ansikt og legeme.

Kritikere har på sin side i mange år hevdet at likkledet kun er en forfalskning – et avansert religiøst kunstverk og en imponerende teknisk bragd uten større religiøs betydning enn et vanlig maleri eller en statue.

Les også:
Likkledet i Torino: En vitenskapelig og teologisk gåte
Likkledet i Torino – er det ekte?

Nylig ble denne påstanden gjentatt av Cicero Moraes, en brasiliansk 3D-kunstner som i juli publiserte en studie i det vitenskapelige tidsskriftet Archaeometry. Her hevder Moraes at avbildningen av Kristi kropp på likkledet sannsynligvis ble laget ved hjelp av en modell i lavrelieff, slik som en statue, fremfor å være avtrykket av en faktisk menneskekropp.

Bildene på likkledet er «mer forenlige med en kunstnerisk lavrelieff-gjengivelse enn med et direkte avtrykk av en virkelig menneskekropp, noe som styrker hypotesen om at det dreier seg om et middelaldersk kunstverk», hevdes det i studien.

Den brasilianske studien har fått omfattende medieoppmerksomhet, blant annet fra kjente aviser som New York Post og New York Sun. Også nettsteder som Gizmodo og Live Science har fremhevet studiens konklusjoner.

Studier peker mot at likkledet stammer fra et torturoffer i det første århundre

Moraes’ studie har allerede blitt kritisert for metodikken sin. Det internasjonale senteret for sindonologi – organisasjonen med base i Torino som leder forskningen på likkledet og fremmer det som en viktig gjenstand for kristen venerasjon – påpekte at funnene i studien ble tilbakevist for over 100 år siden.

«Det er ingenting nytt i denne artikkelens konklusjon,» uttalte senteret 4. august.

Vatikanet har aldri offisielt uttalt seg om likkledets ekthet, selv om flere paver har fremhevet det som en gjenstand for venerasjon.

I 2015 uttalte pave Frans at likkledet «drar [oss] mot Jesu martyrmerkede ansikt og kropp», mens pave Benedikt XVI i 2010 understreket at avbildningen av Kristus på likkledet peker mot de dagene da Herrens kropp hvilte i graven – en tid «av uendelig verdi og betydning».

Samtidig har omfattende sekulær forskning antydet at likkledet er autentisk, i det minste som en gjenstand fra det første århundret som har vært i kontakt med kroppen til en henrettet mann.

En italiensk studie fra 2024, som analyserte blodflekkene på likkledet, konkluderte med at flekkene samsvarer med torturen og korsfestelsen av Jesus Kristus slik disse hendelsene er beskrevet i evangeliene.

Giulio Fanti, professor i mekaniske og termiske målinger ved Universitetet i Padua, forklarte at blodflekkene på sidene og forsiden av likkledet viser blodstrømmer i tre ulike retninger. Dette tyder på at kroppen sannsynligvis ble flyttet på et tidspunkt etter at den ble svøpt.

De tre distinkte fargene på blodflekkene antyder dessuten tre ulike typer blodspor: «postmortale blodlekkasjer» etter kroppens flytting, «premortale blodspor» som sannsynligvis oppstod mens Jesus fortsatt hang på korset, og lekkasjer av blodserum.

Fantis studie viser også at flekkene samsvarer med piskeslagene som beskrives ved piskingen ved søylen, og at blodmengden matcher skadene beskrevet i evangeliene.

Nanopartikler funnet i blodprøvene på likkledet inneholder dessuten kreatinin, noe som peker mot at personen likkledet omsluttet var utsatt for «svært alvorlig tortur».

Det komplekse bildet på likkledet må forklares

Cheryl White, professor i historie ved Louisiana State University Shreveport og forfatter av den kommende boken «The Shroud in the Third Millennium: Confronting the Limits of Human Knowledge», stiller seg kritisk til både den historiske forskningen og den vitenskapelige metodikken i Moraes’ studie.

Moraes hevder i sin studie at det ikke finnes historiske bevis for likkledets eksistens før det 14. århundre. White påpeker imidlertid at flere forskere har dokumentert likkledets forekomst i historiske kilder allerede flere hundre år tidligere.

«Dette er en form for historisk reduksjonisme som etter min mening ikke hører hjemme i seriøs forskning,» sier hun. «Man kan ikke selektivt velge ut hvilke historiske data man vil bruke.»

White påpeker videre at Moraes legger «stor vekt» på de tekniske aspektene ved den anvendte 3D-modellen, men at han samtidig unnlater å forholde seg fullt ut til kompleksiteten i selve bildet på likkledet.

«Det skjer en informasjonsoverføring i dannelsen av bildet, som direkte preger et kroppsbilde inn i de øverste mikrofibrene på likkledet,» forklarer hun. «Det handler om en direkte romlig avstandsavbildning av kroppen.»

Ifølge White «tar ikke Moraes’ studie hensyn til denne kompleksiteten». «Bildet fremstår som et tredimensjonalt relieff. Hvis dette ikke er forklart, har man heller ikke forklart selve bildet,» sier hun.

Andre eksperter hevder også at bildet overgår middelalderkunstnernes evner. Pater Robert Spitzer, jesuittprest og president ved Magis Center of Reason and Faith, uttalte til CNA i fjor at det virker usannsynlig at en middelalderforfalsker ville ha kunnet forutse de avanserte tekniske analysene som likkledet skulle gjennomgå i det 21. århundre.

En forfalsker «ville definitivt ikke ha brukt blodserum fra et offer utsatt for omfattende polytraumer,» sa han.

Kritikere har tidligere hevdet at vitenskapelige tester viser at likkledet stammer fra middelalderen. Radiokarbondateringer fra 1988 antydet at likkledet var europeisk og fra en gang etter det 12. århundre, og ikke fra Midtøsten i det første århundret.

Andre undersøkelser peker derimot mot en langt tidligere datering, blant annet en røntgenundersøkelse fra 2022 ved Italian Institute of Crystallography, som indikerer at likkledet kan være omtrent 2000 år gammelt.

Liberato De Caro fra det italienske nasjonale forskningsrådet sa til National Catholic Register, endel av EWTN News, at radiokarbondateringer kan gi feilaktige resultater.

«Omtrent halvparten av volumet i naturlige fibertråder består av tomrom – mellomrom fylt med luft eller andre substanser,» forklarte han.

«Alt som havner mellom fibrene må fjernes grundig. Hvis rengjøringen ikke er tilstrekkelig nøye, blir karbon-14-dateringen upålitelig.»

De Caros forskergruppe har utviklet en metode som måler naturlig aldring av lin-cellulose ved hjelp av røntgenstråler, og deretter omdanner resultatet til tid siden stoffet ble fremstilt.

Ifølge De Caro viser denne metoden at «prøven fra Torino-likkledet sannsynligvis er langt eldre enn de cirka syv århundrene som radiokarbondateringen fra 1988 antydet.»

Andre undersøkelser styrker hypotesen om likkledets høye alder, blant annet gjennom analyser av pollenkorn som tyder på at stoffet stammer fra Midtøsten og ikke Europa.

Ytterligere argumenter vektlegger det unike detaljnivået i likkledets bilde, inkludert blodstrømmer og såravbildninger som sannsynligvis overgår middelalderens kunstneriske ferdigheter.

Debatten om likkledets autentisitet vil nok fortsette, særlig fordi Den hellige stol fortsatt ikke har tatt en offisiell stilling til dets ekthet, til tross for at mange troverdige kilder peker mot en opprinnelse i det første århundret.

Uansett vil likkledet forbli en viktig kilde til hengivenhet og refleksjon for kristne verden over. Som den hellige pave Johannes Paul II uttrykte det, kan likkledet hjelpe mennesket med å «frigjøre seg fra den overfladiske egoismen som ofte preger dets forhold til kjærlighet og synd».

«I ekkoet fra Guds ord og gjennom århundrer med kristen bevissthet hvisker likkledet: Tro på Guds kjærlighet, den største skatt gitt menneskeheten, og vend deg bort fra synden, historiens største ulykke», sa han.