Rapport: Talibans morallov sletter religionsfriheten, rammer kvinner og religiøse minoriteter

USCIRF advarer i en ny rapport om at Talibans morallov, ett år etter at den trådte i kraft, systematisk visker ut religionsfriheten i Afghanistan. Loven kriminaliserer andre trosretninger enn sunni‑islam og rammer særlig kvinner og minoriteter.

Av Madalaine Elhabbal, 20. august 2025

Den amerikanske kommisjonen for internasjonal religionsfrihet (USCIRF) har publisert en rapport som undersøker konsekvensene for religionsfriheten for kvinner og minoriteter i Afghanistan, fire år etter at Taliban tok makten.

«Religionsfriheten i Afghanistan fortsetter å forverres dramatisk under Taliban‑styret», skrev USCIRF i en rapport 15. august som gjennomgår Talibans lov om ‘fremme av dyd og forebygging av last’ ett år etter at den trådte i kraft. «Den nye moralloven forsterker en systematisk og åpen sletting av religionsfriheten i Afghanistan og legger til rette for den pågående undertrykkelsen av religiøse minoriteter.»

Ifølge USCIRF berører moralloven «alle afghanere», men «rammer religiøse minoriteter og kvinner uforholdsmessig, utrydder deres deltakelse i offentligheten og eliminerer systematisk deres rett til [friheten til religiøs tro]».

Loven fra august 2024 består av 35 artikler og går ut på å pålegge Talibans tolkning av islam og sharia. Myndighetene gis «vide fullmakter til å arrestere, fengsle og overvåke afghanere som anses å ha brutt lovens bestemmelser», bemerket USCIRF.

Blant de 35 artiklene er kriminalisering av tilhørighet til enhver religion annen enn sunni‑islam. Ifølge USCIRF: «Ikke‑muslimer tvinges til å praktisere i hemmelighet eller risikere arrestasjon og tortur.»

Rapporten siterer Talibans minister for fremme av dyd og forebygging av last, Khalid Hanafi, på at hinduer, jøder, kristne og sikher er «verre enn firbente dyr» fordi de har «tro som strider mot sharia og Koranen».

Alle afghanske kvinner – muslimske eller ikke – er i henhold til moralloven pålagt å dekke hele kroppen og ansiktet. De er også forbudt å forlate hjemmet uten en mannlig verge. Loven «karakteriserer kvinners stemmer som intime og derfor noe som må skjules». Som følge av dette er afghanske kvinner i offentligheten avskåret fra å snakke, synge eller resitere Koranen.

«Selv om moralloven berører alle afghanere, rammer den afghanske kvinner og jenter uforholdsmessig. I 2025 er afghanske kvinner og jenter fortsatt utestengt fra skolegang etter fylte 12 år. Utdanningsforbudet, kombinert med moralloven, gjør det umulig for afghanske kvinner og jenter å delta i offentligheten, også i religiøs uttrykksform», heter det i rapporten.

«Kravet om en mannlig verge, som forsterkes gjennom moralloven, har skapt betydelige hindringer for afghanske kvinner», fortsetter rapporten, og påpeker at afghanske enker som kanskje ikke har mannlige slektninger, er særlig hardt rammet.

Departementet for fremme av dyd og forebygging av last, som ble gjenopprettet for samfunnsreform kort tid etter at Taliban tok makten i 2021, fører tilsyn med all håndheving av Talibans morallov.

Ifølge USCIRF er det ansatt om lag 3 330 mannlige håndhevere i 28 av Afghanistans 34 provinser.

USCIRF opplyser at økt overvåking, vilkårlige arrestasjoner og fengslinger, tvangskonverteringer, fysisk vold, drapstrusler og tortur brukes som virkemidler av håndhevere over hele landet. Kommisjonen viser til en FN‑rapport som anslår at så mange som 50 ismaili‑muslimer ble tvunget til å konvertere til sunni‑islam, og at én ismaili‑mann ble drept i Badakhshan‑provinsen.

Mannen «ble alvorlig torturert før han døde», heter det videre fra USCIRF, som også bemerker at «mens de var i Talibans varetekt, påvirket individers etniske eller religiøse identitet alvorlighetsgraden av torturen, også for kristne og hazaraer».