Hva kan vi forvente av våpenhvilen i Gaza?

Lokale innbyggere og kirkeledere er håpefulle, men realistiske: Våpenhvilen kan bli en ny, kort pause i krigen — eller et første steg mot varig fred.

Av Michele Chabin, 14. oktober 2025

Utmattede israelere og palestinere holder pusten og ber om at fredsplanen mellom Hamas og Israel, meglet av president Donald Trump, vil føre til en reell og varig fred.

Etter å ha blitt skuffet utallige ganger, er lokalbefolkningen og katolske kirkeledere håpefulle, men realistiske.

«Det er gode nyheter, og vi er veldig glade. Det er et første skritt, den første fasen av planen,» sa kardinal Pierbattista Pizzaballa, latinsk patriark av Jerusalem, i en uttalelse 9. oktober. «Selvfølgelig er det mange [andre skritt], og sikkert vil det komme andre hindringer. Men nå må vi glede oss over dette viktige skrittet som vil gi litt mer tillit til fremtiden og også gi nytt håp, særlig til folket, både israelere og palestinere.»

Trumps flerfasete fredsplan inneholder 20 punkter, blant annet utveksling av israelske gisler og palestinske fanger, avvæpning og marginalisering av Hamas, gradvis tilbaketrekning av israelske styrker, uhindret innførsel av humanitær hjelp og etablering av en internasjonal fredsbevarende styrke.

Israelske og Hamas-tjenestemenn har så langt bare blitt enige om den første fasen av planen, som innebærer retur av de 48 israelske og utenlandske statsborgerne som fortsatt holdes som gisler av Hamas i Gaza. Bare 20 av gislene antas å være i live.

Planen krever også løslatelse av nærmere 2 000 palestinske fanger, inkludert 250 som soner livstidsdommer for drap, 22 mindreårige og 1 700 andre som er fengslet siden krigen begynte, etter at Hamas gjennomførte sin massakre 7. oktober 2023. Levningene av 360 terrorister vil også bli utlevert. Utvekslingen kan finne sted 13. oktober, opplyste Det hvite hus.

I likhet med pave Frans før ham har pave Leo XIV vært dypt bekymret for skjebnen til palestinske sivile i Gaza, inkludert de få gjenværende kristne, hvis antall har sunket fra litt over 1 000 til noen hundre i løpet av den toårige krigen. De fleste har søkt tilflukt i Den hellige Familie‑kirken — den eneste katolske kirken i Gaza.

Menigheten har nektet å forlate komplekset i hjertet av Gaza by, selv om det israelske forsvaret ba alle sivile forlate byen før den opptrappede kampen mot Hamas‑militante. I juli traff en israelsk stridsvognsgranat kirken, drepte tre kristne og såret flere andre.

Ved avslutningen av messen på Petersplassen 5. oktober uttrykte paven håp om at fredsforhandlingene «vil oppnå de ønskede resultatene så snart som mulig». Han ba «de som har ansvar, om å forplikte seg til denne veien, for å oppnå våpenhvile og frigjøre gislene». Han oppfordret alle til «å forbli forenet i bønn, slik at de pågående anstrengelsene kan sette en stopper for krigen og lede oss mot en rettferdig og varig fred».

Om Trumps fredsplan, som krever mange kompromisser fra både Hamas og Israel, vil lykkes utover selve gissel‑ og fangeutvekslingen, gjenstår å se.

«Det er utfordringer som må overvinnes,» sa Seth Frantzman, stipendiat ved Foundation for Defense of Democracies og forfatter av The October 7 War: Israel’s Battle for Security in Gaza. For det første vil Israel være svært skeptisk til den foreslåtte internasjonale militærstyrken som — i henhold til fredsplanen — forventes å avvæpne Hamas, opprettholde orden i Gaza og forhindre framtidige angrep mot Israel.

«Erfaring viser, enten det gjelder FNs fredsbevarende styrke i Sør‑Libanon eller andre steder, at slike styrker ofte er ineffektive,» sa Frantzman. FN‑styrken har i stor grad stått og sett på mens Hizbollah har bygget ulovlige tunneler, samlet våpen og avfyrt raketter mot Israel.

Videre er det, fra Israels ståsted, høyst problematisk at Tyrkia — landet med den nest største hæren i NATO — ønsker å sende tropper til Gaza, fortsatte Frantzman. «Tyrkia har støttet Hamas tidligere og styres av en regjering med tilknytning til Det muslimske brorskap. Hvordan skulle det avradikalisere Gaza? Ville det ikke være bedre om De forente arabiske emirater, et moderat land som ikke støtter Hamas, sluttet seg til styrken?»

Nå som fiendtlighetene kan stanse, uttrykte Frantzman håp om at kristne organisasjoner vil kunne ta en enda mer aktiv rolle i å bistå Gazas befolkning, og at Den hellige stol aktivt vil søke å reparere forholdet mellom katolikker og de mange jødene som mener Kirken urettferdig pekte ut Israels handlinger under krigen, samtidig som den tonet ned Hamas’ ansvar for ødeleggelsene i Gaza.

«Det er helt forståelig at Kirken støtter katolikker og palestinere,» sa han, men «Kirken har forspilt noe av tiårenes forsoningsarbeid mellom katolikker og jøder ved ikke å støtte gislene mer synlig — og også konkret, ved å forsøke å levere medisinsk hjelp til gislene.»

Pave Frans møtte familiene til gislene, men var også sterkt kritisk til Israel og anbefalte en undersøkelse av hvorvidt Israel begikk folkemord — en påstand den israelske regjeringen avviser.

Kardinal Pizzaballa, som daglig har sett både palestineres og israelers lidelser på nært hold, håper på et nytt og bedre kapittel. «Nå ser vi endelig noe nytt og annerledes. Selvfølgelig vil det også skape en ny atmosfære for videre forhandlinger — også for alt livet i Gaza, som vil forbli forferdelig i lang tid. Men nå er vi glade og håper at dette bare er begynnelsen på en ny fase der vi, litt etter litt, kan begynne å tenke ikke på krig, men på hvordan vi kan gjenoppbygge etter krigen.»

Denne saken ble først publisert av National Catholic Register, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.