Av Almudena Martinez -Bordiu, 8. april 2026
Fader Henri Caffarel, en fransk prest med et apostolat viet ledsagelse og veiledning av ektepar på veien til hellighet, er kommet ett skritt nærmere helgenkåring.
I mars anerkjente pave Leo XIV hans heroiske dyder og erklærte ham ærverdig. Caffarel holdt fast ved at ektepar er skapt for lykke, og at ekteskapet er en vei dit.
Med denne dype overbevisningen, og med klar bevissthet om utfordringene ektepar står overfor, grunnla Caffarel, som ble født i Lyon i 1903, i Paris i 1939 bevegelsen for ektepars spiritualitet, Teams of Our Lady.
Begynnelsen på en levende arv
Det spanske ekteparet Alberto Pérez Bueno og Mercedes Gómez-Ferrer Lozano, som leder Teams of Our Lady internasjonalt, har vært gift i 35 år og har tre barn.
I et intervju med ACI Prensa, EWTN News’ spanskspråklige del, fortalte de at arbeidet begynte «med fire ektepar som oppsøkte fader Caffarel for å spørre hvordan de kunne leve ut troen som ektepar».
– Han hadde ikke noe svar der og da, så han foreslo at de sammen skulle legge ut på en oppdagelsesreise, forankret i ordinasjonens sakrament og ekteskapets sakrament. Slik begynte det hele, forklarte Alberto.
Etter andre verdenskrig vokste bevegelsen, som i hovedsak ledes av lekfolk, raskt. I dag finnes den i 92 land og omfatter mer enn 15.000 team.

Kommunikasjon og bønn i ekteskapet
Mercedes understreket at Caffarel helt fra begynnelsen så behovet for å styrke det grunnleggende i ektefellenes kommunikasjon og bønn. Han var overbevist om at mange ektepar kunne unngå den fremmedgjøringen som noen ganger oppstår i ekteskapet, dersom de delte sine problemer med hverandre.
Alberto fortalte at Caffarel pleide å si at «ekteskapets sakrament er et bilde på Gud» og «sannsynligvis det mest fullkomne som finnes». Han sa at ektepar er kalt til hellighet gjennom et liv preget av arbeid, personlig vekst, kjærlighet, tålmodighet og det å bygge et liv sammen.
– Det skjer ikke over natten, men er en reise som varer et helt liv. Fader Caffarel inviterte ektepar til å gå denne veien og nå hellighet gjennom arbeidet sitt og livet de bygger sammen, understreket Alberto.
Mercedes sa at presten betraktet ekteskapet som et tegn «som gjenspeiler Guds kjærlighet», fordi fellesskapet mellom ektefellene er analogt med forholdet mellom de tre guddommelige personene: Kristus, Faderen og Den hellige ånd.
Etter hans syn gjorde bildet av ekteskapet det lettere å uttrykke tanken om en Gud som er kjærlighet, «og som meddeler seg og utfolder seg i sitt eget vesen». «Fra dette perspektivet blir hellighet ikke lenger forstått som et spørsmål om individuell innsats eller moralsk fullkommenhet, men plassert i kjærlighetens dynamikk, som forvandler og besjeler livet», forklarte Mercedes.
En vedvarende vei til åndelig vekst
Organiseringen av Teams of Our Lady bygger på en egen metodikk som går langt utover månedlige møter og omfatter bønn, dialog og personlig forpliktelse.
Hvert team består av fem eller seks ektepar og legger til rette for «lytting til Ordet, personlig bønn, bønn som ektepar og familiebønn, samt en dyp dialog i Herrens nærvær, som vi også har hver måned», forklarte Mercedes.
Til syvende og sist handler det om «å ha en livsregel, et sett av elementer som gjør at man streber etter å vokse i kristenlivet», sa hun. I tillegg kommer en årlig retrett og et fast studietema hver måned.
Alberto understreket at Teams of Our Lady på et vis er forløpere for den synodaliteten pave Frans har fremmet.
– Det er en bevegelse som i liten grad er klerikalt styrt — men det må også sies at presters ledsagelse av ektepar er avgjørende.
Han pekte også på at ektepar stiller sin tid, sine ferdigheter, sine karismer og sine gaver til tjeneste for andre for å bygge fellesskap.
Mercedes, som fikk anledning til å møte den nå ærverdige, fortalte at han i 1973 trådte til side etter å ha grunnlagt teamene, overbevist om at dersom dette var et verk av Den hellige ånd og hadde en karisme for Kirken, var det ingen grunn til at han skulle bli stående.
Han overlot apostolatet til lekfolket og trakk seg tilbake til et bønnens hus i utkanten av Paris, der han begynte på sitt andre «store verk»; å lære mennesker å be.
Mercedes bemerket at noe av det han ønsket aller mest, var å lære mennesker å komme nærmere Kristus og å være et mellomledd, slik at hver enkelt kunne få et personlig møte med Gud.

Utfordringene ektepar møter i dag
Alberto og Mercedes forklarte hvordan ektepar i dag møter nye utfordringer som springer ut av livstempoet, særlig «det store inntoget av kvinner i arbeidslivet», som har ført med seg nye vanskeligheter, som «å finne tid til å være sammen og snakke».
De trakk særlig frem Caffarels varige råd: «Søk disse øyeblikkene; la dem ikke glippe», for livet «river oss med som en stri elv».
De viste også til bevegelsens betydning i land som Litauen, preget av en fortid med kommunistisk undertrykkelse, og i afrikanske land, der teamene fremmer likestilling, deltakelse og endringer som å legge polygami bak seg. Det samme gjelder i Europa, der Teams of Our Lady bidrar til å styrke familier i stadig mer sekulariserte samfunn.
Begge fremhevet bevegelsens universelle rekkevidde. Ektepar fra ulike kulturer forteller om de samme fruktene, særlig «muligheten til å be sammen» og erkjennelsen av «hvor vanskelig det ville ha vært uten Kristi nærvær i ekteskapslivet».
Til syvende og sist er dette en livsform som svarer på et dypt ønske. Selv om antallet sakramentale ekteskap går ned, avtar ikke menneskers ønske om å leve som par.
Mercedes advarte også mot en stadig vanligere måte å håndtere problemer på: «Ved det minste tilbakeslaget fristes mange straks til å gi opp, og mennesker lærer ikke å holde ut og tilgi. I tillegg kommer en sterk frykt for forpliktelse og en tendens til å unngå varige bånd og fellesskap, selv om mennesker innerst inne ønsker å være lykkelige og å holde sammen».
Derfor understreket hun betydningen av gjensidig støtte og fellesskapsliv. «Det er helt grunnleggende å la seg hjelpe, for det er svært krevende å leve ekteskapet isolert».
Teamene tilbyr nettopp de redskapene og den støtten som trengs; et rom der ektepar deler sine utfordringer og sine løsninger. Med utgangspunkt i egne erfaringer oppmuntrer de særlig unge ektepar til å gå inn på denne veien til hellighet.
Begge uttrykte glede over at Caffarel nå er erklært ærverdig — en lenge etterlengtet anerkjennelse etter nær 20 år i saligkåringsprosessen, som fortsetter i påvente av et mirakel som tilskrives hans forbønn.
Relaterte interne saker fra ewtn.no:




