Historiske veggrelieffer i Irak trer frem etter IS’ ødeleggelser

Restaureringen av to veggrelieffer fra 1200-tallet i det gamle Mar Behnam- og Sara-klosteret i Irak går raskt framover. Arbeidet ledes av klosterets administrasjon i samarbeid med den franske organisasjonen Mesopotamia, etter omfattende ødeleggelser forårsaket av IS.

Av Georgena Habbaba, 17. februar 2026

Restaureringsarbeidet på to historiske veggrelieffer fra 1200-tallet i det gamle Mar Behnam- og Sara-klosteret i Irak går raskt framover. Arbeidet ledes av klosterets administrasjon i samarbeid med den franske organisasjonen Mesopotamia, etter at kunstverkene ble omfattende ødelagt av IS.

Klosteret ble omtalt i en EWTN News-spesial om Irak som markerte 10 år siden IS sin framvekst og belyste kristendommen i Irak et tiår etter den ekstremistiske gruppens okkupasjon. Reportasjen pekte både på ødeleggelsene av den kristne kulturarven og på den vedvarende innsatsen for å gjenreise den – med Mar Behnam-klosteret som et synlig tegn på utholdenhet og fornyelse.

Veggrelieffene, som skildrer «Mar Behnams martyrium» og «den hellige Sara», står vendt mot hverandre inne i klosterkirken og regnes som unike, både i størrelse og i kunstnerisk detaljrikdom.

Ingen andre klostre i dag har sammenlignbare verk når det gjelder størrelse, alder og skapende kompleksitet. De har i lang tid vært gjenstand for folkelig andakt, i tillegg til sin historiske verdi, slik korbiskop Mazen Mattoka, klosterets forstander, forklarer til ACI MENA.

IS-krigere ødela de to gipsrelieffene i et forsøk på å utslette den kristne kulturarven og tilintetgjøre kunstverk som hadde stått imot århundrer med prøvelser. Til tross for skadenes alvor og de høye kostnadene ved restaureringen, har flere koordinerte tiltak, som Mattoka beskriver som ledet av guddommelig forsyn, bidratt til å fjerne IS’ støv og mørke fra de hellige bildene.

Mattoka mener at forsynet førte den franske journalisten Pascal Makosian til klosteret, og at han da forsto den dype smerten vandaliseringen hadde påført.

Gjennom sin organisasjon Mesopotamia tok Makosian på seg restaureringsprosjektet med støtte fra det syrisk-katolske erkebispedømmet Mosul, i samråd med Nineveh Antiquities Inspectorate og med lokale kunstneres arbeid.

Relieffene kjennetegnes av rike, symbolske farger: kongeblått som rammer inn inskripsjonene som et symbol på himmelen; rødt som tegn på martyrium; og grønt som uttrykk for kontinuitet og evig liv. Særegenheten forsterkes ytterligere av en kodet teologisk betydning. I sentrum er Mar Behnam fremstilt ridende på hest; under ham ses en scene som symboliserer ondskapens nederlag; og over ham bærer to engler martyrhelgenen inn i riket – som et bilde på oppstandelsen.

Relieffet av den hellige Sara er om lag 2 meter høyt og nær 1 meter bredt, og virker beskjedent ved siden av det større Mar Behnam-relieffet, som strekker seg til nær 4 meter i lengde og 2 meter i bredde. Begge er innrammet av inskripsjoner på arabisk og syrisk, ifølge Mattoka.

Omfattende skader

Nær 80 prosent av de to gipsrelieffene ble ødelagt, ifølge billedhuggeren Thabet Michael, leder for restaureringsteamet. Han forklarer at IS knapt etterlot noe annet enn den ytre rammen intakt – og at restaureringen startet nettopp derfra.

Michael deltok i den forrige restaureringen av relieffene i 2011, og erfaringen ble avgjørende i møtet med dagens utfordringer – særlig den totale ødeleggelsen av de skulpturelle trekkene og utslettelsen av ansiktsdetaljene.

Han roste det franske teamets arbeid med å studere relieffene og deres historie, samt oppbyggingen av et omfattende fotografisk arkiv. Ved å bruke de eldste tilgjengelige bildene, blant annet fotografier tatt av utenlandske reisende i 1904, så kunne restauratørene, til tross for mangel på farger og ansiktsdetaljer, komme så nær originalens uttrykk som mulig.

Nærmere originalen

Restaureringen ble utført med de samme råmaterialene som i originalen – gips blandet med kalk – med tilleggselementer for å øke sammenheng og holdbarhet. De opprinnelige fargene, som hadde falmet gjennom århundrene, ble gjenopprettet med tilsvarende pigmenter. Bevarte fragmenter av fargelag ble analysert for å finne nyanser så nær originalen som mulig – et verk skapt av syriske kunstnere med opprinnelse fra Tikrit, kjent for sin mestring av skulptur, kalligrafi og ornamental utforming.

Michael understreket nødvendigheten av å vende tilbake til historiske kilder og studere dem grundig for å oppnå tilfredsstillende resultat ved restaurering av historiske kunstverk. Han la til at det ferdige arbeidet gjenspeiler atabeg-stilen som var utbredt da relieffene ble til, i en blanding med lokale irakiske elementer og med inspirasjon fra den assyriske sivilisasjonen.

Denne saken ble først publisert av ACI MENA, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.