Skip to content

Ukens nyheter | Sr. Mary og kristenretten

Sr. Mary er død, og med henne den siste Fransiskus-Xaveriussøsteren i Norge. Vemod. Vi har feiret Corpus Christi over det ganske land – vi bringer et glimt fra Egersund. Kristenretten er behørig feiret på Moster, men lovgivning og menneskeverd er ikke et tilbakelagt stadium, tvert imot, hva gjør vi med kravet om legalisering av eutanasi? Teologer i Roma samler seg foran synoden, og paven advarer mot «kald krig i familiene». Den salige Carlo Acutis’ mor sier det stadig kommer meldinger fra mennesker som mener seg bønnhørt av (snart) helgenen. Mens ungdom i Irland strømmer til kirkene på leting etter mening.

Foto: Bergen.katolsk.no

Ukens nyheter | Sr. Mary og kirkeretten

Av sr. Anne Bente Hadland

Sr. Mary RIP

På festen for Kristi legeme og blod sovnet sr. Mary Doyle SFX inn. Sr. Mary var den siste gjenlevende av St. Franciskus Xaverius-søstrene. En kongregasjon som biskop Johannes Olav Fallize opprettet i 1901 for å betjene menighetene på Vestlandet. Noe de gjorde, men de virket også i Arendal og Hønefoss. De fleste kallene kom fra Nederland og Tyskland. Det kom også noen norske, og én irsk – sr. Mary.

Olive Doyle, som hun het, kom i kontakt med SFX-søstrene da sr. Åse tok turen til Irland for å holde foredrag om Norge og om søstrenes arbeid her. Unge Olive dro, 19 år gammel, og det gjorde også hennes kjødelige søster, men hun oppga klosterlivet og reiste hjem igjen. Det gjorde ikke sr. Mary – hun holdt til siste slutt, dypt takknemlig over det kall hun hadde mottatt. Sr. Mary, måtte Gud lønne din trofasthet.

Requiemmesse for sr. Mary på Marias Minde, tirsdag 11. juni kl. 11.00

Les mer:
Sr. Mary Doyle RIP
Sr. Mary 80 år

Klosternytt

Under Søsterrådsmøtet på Tiller i Trondheim, valgte søstrene ny ledelse: Sr. Katarina Hodyr fra Elisabethsøstrene ble gjenvalgt som leder, og i arbeidsutvalget sitter sr. Lucia Nguyen fra Det hellige kors, Nha Trang og sr. Anne Bente Hadland, dominikanerinnene, Katarinahjemmet. Søsterrådet møtes en gang årlig for utveksling av erfaringer og nyheter fra husene, i tillegg samles de om et tema hver gang. 

Vi har tidligere meldt om de ny grunnleggelsene i Harstad og Vietnam. Les her: Nye grunnleggelser og rokkeringer blant søstrene

I dag, 7. juni, er det 65 år siden Lunden kloster ble kanonisk opprettet. Også den gang var det på jesu hjertefest. Ta søstrene med i deres bønner! og Les mer her: 65 år siden den kanoniske opprettelsen

Foto: Lunden kloster

Corpus Christi

Kristi legems- og blodsfest er feiret med prosesjoner over hele verden, også i mange menigheter her til lands. Her skal vi bare referere til en av feiringene, nemlig i Egersund, en mindre by på sør-vestlandet som hadde prosesjon i gatene for første gang i nyere tid.

Lokalavisen Dalane Tidende intervjuet p. Trym Hellvig som forklarte feiringen på følgende vis: «én dag i året tar den katolske menigheten bokstavelig talt Jesus med seg ut av kirken og ut blant folk, ikke for at Jesus skal se menneskene, men for at folket skal se Jesus.»

Les mer her:
Feiret for første gang i moderne tid
Festen for Corpus Christi | Kristi legeme og blod

Jesu hjerte fest

Jesu Hjerte-fest er den siste av de tre store festene som følger etter påsketiden: Treenighetssøndag, Kristi legemes- og blodsfest og nå Jesu hjerte-fest.

Det er mange referanser til hjertet i Bibelen. I salme 51 leser vi: «Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og trofast ånd.» Vi ser med hjertet; «La våre hjerters øyne fylles med lys, så vi kan forstå hvilket håp du har kalt oss til», hører vi i liturgien.

Men Jesu hjerte? Et bankende hjerte, et levende hjerte, kjærlighet og liv, hjelp og styrke. Jesus, mild og ydmyk av sinn, bøy mitt hjerte etter ditt hjerte – bli som Ham, med andre ord!

En av Kirken store helgener, den hellige Katarina av Siena, erfarte å motta Jesu eget hjerte i sin kropp. Hun insisterte på at det hadde skjedd. Dette bestred hennes skriftefar, Raymond av Capua, han mente det ikke var fysisk mulig, men Katarina sto på sitt; ingenting er umulig for Gud, for det første, sa hun, og dessuten hadde hun et arr etter byttet. Denne merkelige «byttehandelen» var et tegn på den totale identifikasjonen med Kristus som gjorde at den hellige Katarina kunne si med Paulus: «Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus som lever i meg.» Og satte fingeren på kjernen i Jesu hjerte-fromheten.

Også pave Frans skriver om Jesu hellige hjerte. Han vil komme med et dokument om Jesu hjerte til høsten. Han sier:

Vi er inne i en måned som er viet til Jesu Hjerte. Den 27. desember i fjor var det 350 år siden Jesu Hellige Hjerte for første gang åpenbarte seg for den hellige Margareta Maria Alacoque. Denne begivenheten markerte begynnelsen på en periode med feiringer som vil avsluttes 27. juni neste år. Derfor er jeg glad for å kunne utarbeide et dokument som samler de dyrebare refleksjonene fra tidligere tekster fra Kirkemøtet og en lang historie som går tilbake til De hellige skrifter, for i dag på nytt å foreslå for hele Kirken denne hengivenheten som er gjennomsyret av åndelig skjønnhet.

Jeg tror det vil gjøre oss godt å meditere over ulike aspekter ved Herrens kjærlighet, som kan belyse veien til kirkelig fornyelse; men som også sier noe meningsfullt til en verden som ser ut til å ha mistet sitt hjerte. Jeg ber dere om å følge meg i bønn i denne forberedelsestiden, med den hensikt å offentliggjøre dette dokumentet i september.

Les mer:
Pope asks prayers as he writes on Sacred Heart

For en historisk gjennomgang av Jesu hjerte-fromheten kan Per Einar Oddens artikkel på katolsk.no anbefales.
Jesu Hjertefest på katolsk.no
Jesu Hjertefest på EWTN.no

Kristenrett og 2030

Rapportene fra feiringen av kristenretten på Moster sist uke er begeistrede: Nærmere 20.000 tok veien til Moster for å få med seg deler av jubileumsuken. Daglig leder, Elsa Aanensen, er overveldet. Målet var å lage en folkefest, men også skape en arena for å diskutere hvordan man kan forme samfunnet i tiden fremover. Kanskje kan Moster bli for religion- og verdispørsmål det Arendal er for politisk meningsbryting?, var et forslag. 

Og biskop i Bjørgvin, Ragnhild Jepsen, vil ha kristenretten med inn i 2030-jubileet. «Jeg har begynt å tenke at det som skjedde på Stiklestad i år 1030, og den historiske virkningen av det, ikke kunne skje hvis det ikke var for at kristenretten var satt først», sier hun. Kristningen og innføringen av kristelige lovregler ble starten på en omveltning av det norrøne samfunnet. Med kristenretten kom ideen om at rett og galt er uavhengig av maktforhold og ætt – at alle er skapt i Guds bilde og har verdi som individer.

En av deltagerne, biskop Erik Varden, har en kronikk i Dagen der han fremhever Jørn Øyrehagen Sunde, jusprofessoren som har skrevet «Kongen, lova og landet», og som «viser at én persons lærdom, utholdenhet og formidlingsevne kan opplyse en nasjon».

Som biskop Erik skriver i sin kronikk i Dagen: Somme særtrekk ved kristenretten ble gjentatt på Moster som i et litani: Dét atNorge gikk fra å være maktsamfunn til å bli rettssamfunn; anerkjennelsen av kvinner, barn og treller som rettssubjekter; funnet av “verdier” som utgjør det Grunnloven kaller vår kristne arv. Arvens prydsølje er menneskeverdet. Nettsiden til Moster2024 forklarer:

“Den revolusjonerande ideen var at alle er skapt i Guds bilete, og difor var ein del av

same fellesskapen, og av den grunn har plikt til å ta vare på kvarandre.”

I kronikken problematiserer biskopen en litt lettvint omgang med historien der man i dag gjerne vil se «en slående likhet mellom gjengs utlegning av retten fra 1024 og den livssynsnøytrale velferdsstatens selvforståelse i dag», og påpeket at kristenretten forutsatte kristenheten. Og hans skriver: «Feiringen på Moster tok det for gitt at vi gildt forvalter kristenrettens arv. For all del: Norge har et rettssystem tuftet på solid fundament. Men fundamentet forvitres.» Og henviser både til utkastet til ny abortlov og til forslag om aktiv dødshjelp, og ekteskapslovgivingen. Menneskeverd er heller ingen statisk størrelse, sier han: «Gudsbilledligheten er en gave og et ansvar; den utgjør en verdighet vi må leve opp til. Derfor er livet alvorstungt. Kristenretten byr folk vende seg mot øst i bønn. Hvorfor? I forventning av Kristi komme på dommedag. Historien går mot et mål, kristent sett. Vi stilles til ansvar; det er ikke selvsagt at vi regnes vårt potensiale verdige.»

Vedtaket på Moster banet vei for den radikale styrkingen av svake gruppers rettigheter i vår første riksdekkende lovbok: Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. Den fyller 750 år i år.

Les mer:
Biskop: Kristningen endret Norge fundamentalt av biskop Erik Varden
Folkefest, feiring og framtidsdiskusjoner
Ragnhild Jepsen: – Kristenrett bør inn i 2030-jubileet

Ikke feigt å styre unna dødshjelp

Og når vi først er inne på lovgivning; «Norske politikere bør bruke kreftene på å bedre dødsomsorgen – det er noe vi alle vil tjene på.» Dette skriver lege Morten Horn i Aftenposten i en kronikk med tittelen: «Det er ikke feigt å styre unna dødshjelp.»

Debatten om dødshjelp vil ventelig få ny fart i Norge nå som også Frankrike har kommet med et forslag om å legalisere dødshjelp. Krefter i Norge som stiller seg positive til legalisering, påpeker at et stort flertall (70 %) er for legalisering i Norge, men at ingen partier har programfestet det.

Morten Horn griper tak i disse tallene og sier: «Selv om mer enn 60 prosent støtter dødshjelp i tilfeller der pasienten har dødelig sykdom med kort forventet levetid, er det bare 12 prosent som støtter dødshjelp ved psykisk sykdom alene. Utfordringen for politikerne er å lage et lovverk som tar opp i seg denne kompleksiteten, som klarer å tillate dødshjelp der det er «riktig», og forby det der det er «feil».»

Erfaringene fra de land som har legalisert eutanasi eller assistert selvmord, viser nettopp at utglidning skjer. Det har gjort bl.a. i Belgia og Nederland som også tilbyr eutanasi for psykisk sykdom og til mindreårige, og på rekordtid i Canada, hvor MAID (medical assistance in dying) er et tilbud som sitter løst og kommer opp som alternativ til behandling og fysisk tilrettelegging for handicappede personer.

Credit: Sam Tanno/Shutterstock

Horn sier videre: «Ingen land i verden har klart denne utfordringen. I Nederland, som har lengst erfaring, tillates dødshjelp til personer med autisme og personlighetsforstyrrelser og tilstander som ikke er dødelige.»

Og at det å endelig «ta debatten», er kunstig, sier han: «debatten har rast i hundre år og står på stedet hvil». Horn konkluderer med at «Norske politikere bør bruke kreftene på å bedre dødsomsorgen – det er noe vi alle vil tjene på.»
Les mer:
Det er ikke feigt å styre unna dødshjelp
I was offered assisted dying over cancer treatment’ In Canada, a broken healthcare system is killing patients
Kan debatten om dødshjelp vekkes til live i Norge?
Netherlands permits euthanasia for physically healthy 29-year-old woman

Fransiskushjelpen i Oslo har lang erfaring i å ledsage døende mennesker i hjemmet. Solveig Øiestad, generalsekretær i Fransiskushjelpen, går inn for mer aktiv livshjelp, ikke aktiv dødshjelp: Mer aktiv livshjelp, ikke aktiv dødshjelp

St. Olav forlag kom i 2002 med en bok: «Lidelse og omsorg ved livets slutt» da Nordens biskoper kom med et hyrdebrev om eutanasi. Boken står seg fortsatt og er ennå i salg.

«Att fråga varför» – justitia et pax

Er tittelen på en nyutkommet bok på Veritas forlaget i Sverige. Boken handler om Justitia et Pax-kommisjonens historie i Sverige fra 1987 til 2020, og er skrevet av sr. Madeleine Fredell OP, mangeårig generalsekretær og drivkraft i arbeidet. Det er en presentasjon av katolsk sosiallære, og en dokumentasjon på kommisjonens arbeid, og ikke minst et vitnesbyrd om enkeltmenneskers engasjement for å forkynne det glade budskap inn i de forskjelligste situasjoner. Lærerik og viktig bok. 

Teologer i Roma

En gruppe på omtrent 20 teologer er samlet i Roma for i ti dager å forberede annen del av synoden som finner sted i oktober i år. De analyserer svarene som er sendt inn, tar stilling til spørsmål og forslag og forbereder dokumentet, Instrumentum Laboris 2, som skal ligge til grunn for synoden i oktober. Mange av de lokale svarene viser hvordan lokalkirkene ikke bare forstår synodalitet, men også hvordan det omsettes i praksis, lyder det fra synodesekretariatet. Det er også kommet inn innspill fra ordenssamfunn, universiteter og fra sogneprestene som var samlet i mai. Alt skal leses og vurderes, før de vil presentere en tekst som reflekterer arbeidet, spørsmålene og innsikten i det som er kommet inn. Dokumentet ventes å bli offentliggjort i juli. Navnet på deltagerne i denne forberedelsesrunden blir offentliggjort mot slutten av møtet.

Building of the general curia of the Jesuit order on Borgo Santo Spirito, Rome. | Credit: Boubloub, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons

Les mer:
Theologians hold closed-door meeting in Rome on guidance document for October synod

Bønneskole

Pave Frans har tatt til orde for en «bønneskole» foran jubelåret 2025, og sist torsdag innfant paven seg i en forstad til Roma der han møtte et trettitalls familier og snakket om bønn og tilgivelse i familien. Møtet var et av flere innenfor rammen av forberedelssene til jubelåret 2025.

Pope Francis warns of ‘cold war’ in families, encourages living forgiveness

Kristne i Midt-Østen

 «På mirakuløst vis kjem menneske til tru i mange land i Midtausten», heter i årsrapporten til Stefanusalliansen. Det gjelder Iran, Afghanistan, Tyrkia, også i Irak, som jo opplevde en masseflukt av kristne under IS’ herjinger.

På den arabiske halvøya fylles kirkene. Det var ikke bare kristne som flyktet fra IS i Syria og Irak, også mange muslimer, og blant dem er det mange konversjoner til kristen tro, slik Johannes Morken forteller i en kronikk i Fædrelandsvennen. Utlendinger risikerer ikke noe med å være kristne i golfmonarkiene, og monarkene har stilt tomter til rådighet for bygging av kirker. De vil ikke ha religiøs aktivitet utenfor anerkjente gudshus.

Også i Saudi-Arabia er det konversjoner fra islam til kristendom, men der er ikke tallene kjent, for de som konverterer må holde troen skjult. Det samme er tilfelle i Iran, der det er en vekst i huskirker.

Les mer:
Der ingen skulle tru det er fullstappa kyrkjer

Mer fra Stefanusalliansen:

‘På mirakuløst vis kjem menneske til tru i mange land i Midtausten’

Mer Carlo Acutis

Den unge snart helgenen Carlo Acutis vekker oppsikt langt utenfor katolske rekker. Aftenposten hadde en lengre artikkel om ham, og NRK kompass har intervjuet to unge katolikker, fra St. Augustin Unge Voksne i Trondheim, om Carlo. Verdt å høre:
«Guds influenser» blir ny helgen
https://www.aftenposten.no/verden/i/gwWrEA/han-doede-bare-15-aar-gammel-naa-blir-han-helgen

Unge Carlo døde av leukemi da han var 15 år gammel. Han var enebarn. Men foreldrene fikk tvillinger året etter hans død, og Carlos mor gir i dette intervjuet et innblikk i hva Carlos betyr for mennesker og for henne selv (del to blir publisert lørdag 8.juni).
Moren til den kommende helgenen Carlo Acutis: Sønnen står for en spiritualitet som kan følges av alle

Ungdom i Irland

Og når vi først er inne på ungdom: «Det er en ung katolsk motkultur som vokser frem i Irland», sier en ordensbror, «det er unge mennesker med et genuint ønske om mening.» Katolske ungdomsgrupper i Irland har fått et oppsving, og hundrevis av ungdommer trekkes til trosbaserte aktiviteter og tjeneste for fellesskapet. «Vi må finne en måte unge mennesker kan leve i dagens kultur og samtidig være en lovgivende kraft i den. Ikke løpe vekk fra den, men heller ikke omfavne den kritikkløst», sier biskopen av Cork, og forteller at på Kristi legemes- og blodsfest samlet mer enn 4000 mennesker seg – hvorav mange unge – til prosesjon og tilbedelse. Det gir håp i en kirke som har opplevd stor nedgang både i kall og kirkebesøk etter år med overgrepssaker.

Les mer:
‘Hope’ as young countercultural Catholics are emerging in Ireland

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Evangelieforklaringer | Den hellige Birgitta

Evangelieforklaringer med pater Arne Marco.Velkommen til “Evangelieforklaringer med pater Arne Marco”, hvor vi tar utgangspunkt i dagens evangelietekst. Stemme: P. Arne Marco Kirsebom.Regi og produsent:

Mer nyheter

Bidrag etter emne