Fra nye utnevnelser i Oslo katolske bispedømme til pave Leo som flytter inn i det pavelige palass – Den katolske kirke preges av viktige begivenheter både i Norge og internasjonalt. Her får du en samlet oversikt.

Av sr Anne Bente Hadland

Nye koster i Oslo katolske bispedømme (OKB)

Det er kommet en rekke utnevnelser og forflytninger i OKB. Den 17. august utnevnte biskop Fredrik Hansen generalvikar og to biskoppelige vikarer med hver sine ansvarområder. P. Sigurd Markussen er generalvikar og forlater menigheten i Arendal 15. september, p. Ole Martin Stamnestrø og p. Pål Bratbak er biskoppelige vikarer hhv for gudstjenesteliv og sjelesorg og evangelisering. Både p. Ole Martin og p. Pål blir værende i sine respektive menigheter, hhv Drammen og Stavanger.

En biskop har lovgivende, utøvende og dømmende makt i sitt bispedømme.
Generalvikaren er biskopens stedfortreder og har langt på vei de fullmaktene som en biskop hva den utøvende makt angår, men kan ikke utnevne prester, opprette menigheter osv. Han har ikke dømmende eller lovgivende makt. De biskoppelige vikarene har, som generalvikaren, utøvende makt, men begrenset til deres ansvarsområder.

Ansvarsområdene til de to biskoppelieg vikarene er omfattende. På katolsk.no leser vi at p. Ole Martins områder dekker “spørsmål relatert til menighetsanliggender, liturgiske spørsmål og fromhetsliv, sjelesorgen i nasjonale grupper, sakramentale tillatelser og spørsmål, fengsels- og sykehussjelesorgen, og troende med særskilte behov”. Mens p. Pål skal ha ansvaret for evangelisering som dekker: “katekese og trosformidling, katolske skoler, studentsjelesorg, arbeid med barn og unge, kommunikasjon og medier, valfarter og planlegging frem mot Olsok 2030, samt økumenikk.”

De tre vikarene sammen med biskopen utgjør et biskoppelig råd, som vil bistå biskopen i koordineringen av bispedømmet. Rettsvikar har møterett, andre prester og medarbeidere innkalles etter behov.

Avdelingsledere for de ulike kontorene i Akersveien svarer til biskoppelig vikar.

Pave Leo på flyttefot

Pave Leo flytter i løpet av en måneds tid inn i det “pavelige palass”. Det har ikke vært bebodd siden pave Benedikts tid, fordi pave Frans foretrakk å bli boende i gjestehuset Santa Marta.
Sammen med pave Leo kommer også hans privatsekretær, fr. Edgard Rimaycuna, til å bo der, i tillegg får paven med seg tre brødre fra sin orden, augustinerne. De skal bl.a. ha ansvaret for sakristiet.

Dette er helt i tråd med pavens augustinske bakgrunn. Også den hellige Augustin – som biskop – levde i et prestefellesskap.

“Correction fraternelle”

I ordenslivet, i hvert fall i den fransktalende del av det, snakker man iblant om “correction fraternelle”, en broderlig tilrettevisning. Det var det som skulle til for at erkebiskop Guy de Kerimel av Toulouse skulle trekke tilbake utnevnelsen av en voldtekstdømt prest som kansellist i bispedømmet. Endringen kom etter at Frankrikes øvrige biskoper gikk ut og ba ham omgjøre utnevnelsen, og det gjorde erkebiskopen. de Kerimels begrunnelse er fortsatt kontroversiell. Han snakker bl.a. om denne prestens “svært prøvende sosiale død” og sammenligner det med dødsstraff, som Frankrike har avskaffet. Så reaksjonene fortsetter, men nå på et annet grunnlag.

Mer om avgjørelsen og reaksjoner her:

French archbishop rescinds appointment of priest convicted of rape, asks for forgiveness
A rare victory for fraternal correction
St. Eudes, the news, and soapboxes

St. Josephsøstrene 160 år i Norge

4. august 1865 kom de fire første St. Josephsøstre til Norge. Og ble her. Det er det all grunn til å feire! Men de var ikke de første som kom. Det var det “Mariadøtrene” som gjorde. De kom i 1857, men reiste igjen i 1862.

Søstrene har vært ledende innen sykepleie og hospitalvirksomhet og er vel den største av søsterkongregasjonene som har vært i Norge. De har vært i en rekke byer i sør-øst-Norge, men holder i dag til på Grefsen i Oslo hvor hovedvirksomheten er driften av retrettvirksomheten ved Loyola Senter, og sykehjem for hjelpetrengende søstre.

Feiringen finner sted lørdag 23. august kl. 17.30 med en takksigelsesmesse med Biskop emeritus Mgr. Bernt Eidsvig Can. Reg. som hovedcelebrant, etterfulgt av åpen mottagelse.

Mer om festen og søstrenes historie.

“Naturen skal ikke tilbes, men eksisterer for å prise Gud”

Det skriver pave Leo i en hilsen til biskopene i Amazonas som nylig var samlet i Bogota (17.-20. august). I sitt budskap foreslo Pave Leo XIV tre mål: Kirkens oppdrag å forkynne Evangeliet for alle mennesker, rettferdig behandling av folkene som bor der, og omsorg for vårt felles hjem.

«Det er nødvendig at Jesus Kristus, i hvem alle ting er omfattet, blir forkynt med klarhet og dyp nestekjærlighet blant innbyggerne i Amazonas», bekreftet paven, og understreket behovet for å «gi dem det friske og rene brød fra det gode budskap og den himmelske føde, eukaristien, det eneste middel til virkelig å være Guds folk og Kristi legeme».

Han fremhevet også at «der hvor Kristi navn forkynnes, avtar urettferdighet proporsjonalt; for, som apostelen Paulus hevder, vil menneskers utnyttelse av andre mennesker forsvinne dersom vi er i stand til å ta imot hverandre som brødre og søstre».

“Utover egne grenser”

I et innlegg i Trondheim kommune nylig om nasjonaljubileet i 2030, understreket biskop Erik viktigheten av å “styrke vår historiske sans og til å utvikle Trondheim som pilegrimsmål”. Han sa blant annet:
“Olavs livsvei førte ham gjennom flere land og kulturer. I døden nådde han lenger. Olavskulten spredte seg raskt. Jeg stod for et år siden i St Olave’s Church i York, opprettet mindre enn 25 år etter slaget på Stiklestad. Da fantes det alt en Olavskirke i Novgorod. Både nasjonalt og internasjonalt mente folk altså, mens det fantes tidsvitner, at Olav, den gjenstridige, ved livets kamp var blitt et mønster på en ny måte å leve på, at velsignende lys virket ved ham også hinsides døden.

Også denne historien trenger å fortelles. For det var nå helgenen Olav som gjorde at Trondheim ble det byen ble; det var Olavskulten som tiltrakk pilegrimer fra hele Europa, og som trekker dem den dag i dag. Jeg vil pledere for at disse global ringvirkninger får plass i byens feiringsplan. De har preget oss i tidligere tider og kunne, kanskje, ennå prege oss mer enn de gjør. La oss bruke 2030 til utsyn og gjestfri velkomst. Det vil tjene byen langt etter at nasjonaljubileets fanfarer er utblåst.”

Hele teksten her.

Biskopen på Instagram

Biskopen av Finland, Raimo Goyarrola, kan nå følges på Instagram. Kontoen er helt ny, så hva han vil publisere ser vi etterhvert. Han kan følges her.