Skip to content

Ukens nyheter | Avlat og utnevnelser

Variert utvalg av nyheter også denne uken: Et jubileum og en ordinasjon, jubelår og avlat, pilegrimsferd til Chartres, om biskoper og utnevnelser, litt Fiducia, og Caritasføljetongen i Vårt land fortsetter.

Nyheter uke 20
17.05.2024 – 09:00 EWTN Norge

Variert utvalg av nyheter også denne uken: Et jubileum og en ordinasjon, jubelår og avlat, pilegrimsferd til Chartres, om biskoper og utnevnelser, litt Fiducia, og Caritasføljetongen i Vårt land fortsetter.

Nyhetene denne uken skrives 16. mai, i dag er det 17. mai – en stor dag for oss alle – men 18. mai er også en viktig dag: Da blir diakon Florian Pletscher presteviet. En stor begivenhet for Kirken i Midt-Norge, og en gave til hele Guds troende folk. Hele ordinasjonen overføres i ewtn.no, og vil dere vite litt mer om hvem Florian er, så er det en god ide å lytte til sist sist Ukens samtale på EWTN med Pål Johannes og diakon Florian.

Dom Elias har feiret 25-års ordinasjonsjubileum i Klosteneuburg

Noen av oss hadde gleden av å høre Dom Elias igjen under skoleseminaret i Bergen 25. april. Dom Elias som er korherre fra Klosterneuburg, bodde en stund i Norge før han ble sendt til Roma for videre studier, og så til sitt hjemland, USA. Der ledet han katolske skoler i 6 år, før han i fjor kom tilbake til Klosterneuburg i Østerrike, hvor han nylig feiret 25 års ordinasjonsjubileum.

Foto: EWTN Norge

Han har nå ansvaret for en menighet og er økonomiansvarlig for Klosterneuburgs mange og store virksomheter; turisme, bygninger og Østerrikes eldste vingård, blant annet. For oss i EWTN er det også en stor glede at Dom Elias i år vil undervise under EWTN Summer Academy, en årlig samling for unge katolske mediepersoner fra hele verden. I år vil vi ha to deltagere fra EWTN Norge.

Jubelanten ble hedret med sin egen vin. Foto: EWTN Norge

4 år med EWTN

22. mai fyller St. Rita Radio/EWTN Norge 4 år – fire år med misjon og evangelisering, katekese, katolske nyheter fra inn- og utland. Det er bare å ta av seg sløret/hatten for Eva Erika og Pål Johannes som satset alt på ett kort og kastet seg ut i det ukjente. Under kan du høre hvordan det hele begynte.

Bursdagsgaver er kjærkomne! Vipps 650212, kontonummer 3905.10.86949

Søsterpodden

Når vi er inne på medier: «Søsterpodden» er en podkast startet av sr. Anne Bente for en tid tilbake. Jevnlig kommer hun og medsøster Ragnhild Marie med «liturgisk kvarter» hvor de presenterer den liturgiske tiden vi befinner oss i. I siste utgave av «søsterpodden», snakker de om Kristi Himmelfart og pinse. I tillegg er der også samtaler med p. Fredrik Hansen om Det annet vatikankonsil (stadig aktuelt!), og hva vi egentlig snakker om når temaet er synode og synodalitet.

Episodene finner du på https://sosterpodden.podbean.com

Caritas, intervju med tidligere styreleder

I Vårt lands nettutgave, 15/5, blir Terje Osmundsen intervjuet om sluttavtalen til Martha Skretteberg. Som tidligere nevnt ble avtalen inngått i 2017 da Osmundsen var styreleder. I dette intervjuet forsvarer han avtalen: «Det var hennes lederegenskaper, nettverk og erfaring vi la vekt på da vi inngikk arbeidsavtalen», og at det var avgjørende å beholde henne i organisasjonen. «Under hennes ledelse ble Caritas Norge en hjelpeorganisasjon med betydelig større gjennomslag», sier Osmundsen.

Vårt land har også skrevet om at kontrakten ikke er protokollført. Det finnes ikke dokumentasjon på at styret faktisk vedtok å tilby Skretteberg avtalen, noe Osmundsen sier var en «glipp». Et daværende styremedlem, p. Sigurd Markussen, sier at «det ikke var tvil i styret om at Skrettebergs kompetanse var viktig», men «han kan ikke huske at en konkret arbeidsavtale ble diskutert på styremøtene». Heller ikke et annet styremedlem – som vil være anonym – kan huske at en tilleggsavtale ble diskutert eller vedtatt.

Osmundsen på sin side bekrefter at avtalen ble diskutert i styret og at alle var enige om at det var viktig å beholde Skretteberg i organisasjonen, noe avtalen ville bidra til. På spørsmål om det finnes annen dokumentasjon på at vedtaket ble signert av styret, svarer Osmundsen: «Jeg forteller deg at det ble forankret i styret. Punktum.»

Den latinske patriarken i Gaza

16. mai besøkte den latinske patriarken i Jerusalem, kardinal Pizzaballa, Gaza og Den hellige families menighet. Det er første gang siden 7. oktober at det har vært mulig for ham å komme inn på Gazastripen. Formålet med besøket var først og fremst å møte menneskene der, være med dem, vise dem støtte, se hvordan man best kan hjelpe dem. Sammen med patriarken var også lederen malteserordenen. Det latinske patriarkatet og malteserordenen samarbeider om leveranser av mat og medisiner til befolkningen i Gaza.

Litt mer fiducia

To prester i henholdsvis bispedømmet Plasencia i Spania og Chicago i USA, har begge beklaget at de har forrettet velsignelser av homofile par i strid med Fiducia supplicans. Dvs de har gjort det i en kirkelig og liturgisk ramme, noe dokumentet forutsetter ikke skal skje. De beklager forvirringen det har medført.

Chartres

Hvert år organiseres det i pinsen en pilegrimstur til den berømte katedralen i Chartres i Frankrike. Ferden går fra Notre Dame i Paris til Notre Dame i Chartres, og det er stadig flere som melder seg på. I år hele 18.000, deriblant svært mange unge. Det er katolsk legmannsgruppe som organiserer den, Notre Dame de Chrétienté, og pilegrimsferdene startet i 1983. Bevegelsen er kjent for å prioritere feiringen av den tridentinske messen.

Av David Joyce – IMG 3640, CC BY-SA 2.0,

Jubelåret 2025 avlat

Forrige torsdag proklamerte pave Frans jubelåret 2025, og denne uken kom dokumentet som redegjør for mottagelsen av avlat i jubelåret. Som vanlig er avlat knyttet til å gå til skrifte, motta kommunion og be for pavens intensjoner. Men i dokumentet for jubelåret 2025 utvides listen: pilegrimsreiser til jubelårs-steder, besøk til hellige steder, botsøvelser og barmhjertighetsgjerninger. Les mer på EWTN Norge og katolsk.no.

Et jubelår er alltid forstått som en ny begynnelse, og Kirken markerer det ved å vektlegge betydningen av å motta syndsforlatelsen i skriftemålet, og ved å motta avlat. Avlat er ikke det samme som syndsforlatelse som vi får i skriftemålet. Avlat har med den boten som gjenstår å gjøre, når våre synder er bekjent og tilgitt.

Bønnebok for den katolske kirke har i avsnittet Bot og syndenes forlatelse, s. 614-620, en god beskrivelse av avlat. Jeg gjengir et utdrag:

«Vår synd er i første rekke en krenkelse av Gud, men den har også en timelig – en vannrett – komponent, og etterlater seg spor i tid og rom. … som person står mennesket ansikt til ansikt med fruktene av sine valg. Det ser ut over sin selvforskyldte slagmark, sin branntomt, sin ørken. … Fordi den onde handling slår tilbake med gjengjeldelsens egen logikk, og fordi vårt ansvar og vår ‘ære’ forplikter oss til en gjenopprettelse, venter det oss en bot for vår ‘timelige syndeskyld’ . Og dette gjelder selv om synden i dens loddrette, dens evige dimensjon – krenkelsen av Gud – er utslettet i forsoningen. … Slik gjenstår for de fleste av oss en bot å svare til Guds rettferd, og den skjer, selv for de ‘gjenløste’, i den mysteriøse fase mellom jordlivet og saligheten som vi kaller skjærsilden eller renselsesstedet. … Her står mennesket nakent – uten mulighet for fortrengning, hverken av sin egen urenhet eller av sannhetens søkelys i samvittigheten. … Det er en lutring i forløsningens rom, en lidelse i Kristus og innenfor hans mystiske fellesskap. Med hverandre og for hverandre bærer de gjenløste den pine som ennå ‘mangler i korsets lidelse’. Det er denne timelige syndestraff som Kirken ved sin makt til å ‘binde og løse’ tiltar seg å mildne og lindre gjennom en avlat. Dette … har bare mening når man ser det i organisk sammenheng med den soningens og lidelsens solidaritet som vi har søkt å beskrive.»

Ellers er det fortsatt nyttig å lese hva p. Olav Müller sier om emnet: Avlaten – et forsøk på nytenkning

Og inspirert av p. Olav, et tidligere innlegg på min blogg.

Mens vi venter på en biskop –

Det kan ta tid. På Kreta ventet de i 340 år før de – ganske nylig, faktisk – fikk en ny stedlig biskop. Men det hører til sjeldenhetene. Jeg regner vel ikke med at det vil ta like lang tid i Nord-Norge, for nuntius i Skandinavia må snart til pers igjen: Kardinal Anders Arborelius blir 75 til høsten, neste år er det Danmarks Cozon som går ut av rekken, og så, om enda et par år, er det biskop Bernt Eidsvigs tur.

Men hva venter en ny biskop? I USA er det også duket for nye utnevnelser, og med utgangspunkt i dette, har biskop James D. Conley gjort seg noen refleksjoner. Han har selv bakgrunn fra bispekongregasjonen i Roma og skriver om det og om erfaringen som biskop i USA i 16 år: «Uansett hva man måtte vite på forhånd, er tjenesten som lokal biskop en overraskelse og en utfordring.  Den sosiale prestisjen katolske biskoper en gang nøt godt av, er for lengst borte. Overgrepskrisen har begravet den. I dag kan virkeligheten være den motsatte.  Men dette er ikke noe endelig tap, for sant kristent lederskap er et «privilegium» bare i den grad det innebærer tjeneste for andre i ydmykhetens ånd.» Og, «de menn i vårt land som i dag takker ja til å bli utnevnt til biskop, er i det store og hele menn som vet at de kommer til å måtte lide. De er menn som er rede til å bære det kristne lederskapets kors, og som har forberedt seg gjennom dyp bønn, teologisk skolering og pastoral erfaring i skyttergravene. De har øynene åpne for vår tids sosiale og kulturelle gift.»

Hans refleksjoner er verdt å lese. Resten finner du her.

Angående Kreta.

Maria-åpenbaringer

Fredag 17. mai kommer Dikasteriet for troslæren med et dokument om Maria-åpenbaringer, og hvordan de skal vurderes. Vi kommer tilbake til dokumentet neste uke, men her en nyhetssak om hva som alt er sagt om slike åpenbaringer. Siste gang i 1978, godkjent av pave Paul VI, og som gir fornuftige retningslinjer. En åpenbaring kan for eksempel ikke være i strid med Kirkens lære, ingen må tjene penger på den, psykisk ubalanse mm.

Medjugorje Youth Festival, som arrangeres for 34. gang 26.-30. juli 2023, på stedet for de påståtte Maria-åpenbaringene i Bosnia-Hercegovina. | Kreditt: Radio MIR Međjugorje

Den katolske kirke holder Maria-åpenbaringer for å være «private». Om disse sier Katekismen, par. 67:

Gjennom århundrene har det funnet sted såkalte “private” åpenbaringer. Noen av disse er blitt anerkjent av Kirkens myndigheter, uten at de dermed hører med til “troens skatt” (depositum fidei). Deres oppgave er ikke å “utbedre” eller å “utfylle” den endegyldige åpenbaring i Kristus, men å være en hjelp til bedre å etterleve denne åpenbaringen på et visst tidspunkt i historien. Under det kirkelige læreembedets veiledning vil de troende vite å skjelne og ta imot det som i slike åpenbaringer er sanne formaninger til Kirken fra Kristus eller hans hellige.


Katolske nyheter kommer hver fredag kl 10.00 på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Pål Johannes Nes er ansvarlig redaktør for EWTN Norge og St Rita Radio. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.



Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Inkvisisjonen | Gutta på tur dag 3

Bli med Peder og Johannes på pilgrimstur mot Nidaros. Peder og Johannes har ankommet Granavollen. De har gått i vakkert og velholdt bondelandskap og feiret

Den eukaristiske kongressen i Indianapolis

Den eukaristiske kongressen i Indianapolis Av Courtney Mares Den nasjonale eukaristiske kongressen ble avsluttet søndag med en messe på Indianapolis Lucas Oil Stadium der titusenvis

Mer nyheter

Bidrag etter emne