Kamerun: En dynamisk katolsk kirke står opp mot et forfallent regime

ANALYSE: Kirkens ledere i det sentralafrikanske landet kritiserer den endemiske korrupsjonen som har undergravd nasjonens levestandard.

Victor Gaetan, 14 oktober 2025

Kamerun har presidentvalg 12. oktober. I Douala hever katolske ledere stemmen mot endemisk korrupsjon og for rettferdighet, mens erkebiskop Samuel Kleda kaller makthaverne til omvendelse — og de troende bygger levende menigheter.

Redaktørens merknad: Dette er den første i en serie artikler fra Afrika.

DOUALA, Kamerun — Et rikt land som er gjort fattig av tiår med dårlig forvaltning, står Kamerun foran et presidentvalg 12. oktober, og ledere i Den katolske kirke har trådt fram som tydelige kritikere av status quo.

Den 92 år gamle sittende presidenten, Paul Biya, søker gjenvalg i det sentralafrikanske landet med 30 millioner innbyggere, der medianalderen er 19 år. Biya, katolikk og sønn av en kateket, kom til makten som statsminister i 1975 — for 50 år siden. Han ble valgt til president i 1982 og har sittet siden. Hadde landet vært godt styrt, kunne det kanskje vært uproblematisk. Det er det ikke.

Endemisk korrupsjon og direkte underslag er ødeleggende vaner i den politiske klassen og undergraver hele nasjonens levestandard, ifølge Den nasjonale bispekonferansen i Kamerun (NECC) i et skarpt brev i januar, undertegnet av alle 36 biskoper.

Samtidig var det jeg så i landets største by, Douala — Sentral-Afrikas viktigste havn — et bemerkelsesverdig trossamfunn preget av profetisk lederskap, blomstrende menigheter og et mangfold av katolske fromhetsformer som nærer troen.

Å tale sant
Landets økonomiske utvikling har stagnert de siste 20 årene, ifølge internasjonale data: Omtrent fire av ti kamerunere levde i ekstrem fattigdom i 2022.

«Både den hellige Johannes Paul II [1985 og 1995] og pave Benedikt XVI [2009] kom til oss på pastorale besøk fordi landet var stabilt, og i Sentral‑Afrika har Kirken i Kamerun en viktig plass med en særlig dynamisk tro», fortalte erkebiskop Samuel Kleda av Douala. At president Biya er katolikk, spilte også inn.

Men landet har ikke innfridd løftene om at natur‑ og menneskelige ressurser skulle komme befolkningen til gode.

På fransk forklarte erkebiskopen til Register: «Vi bruker statistikk fra staten — om arbeidsledighet, forfalne veier, mangel på elektrisitet og rent vann — slik at regjeringen er fullt klar over realitetene, de katastrofene folket vårt står overfor. Men de nekter å omvende seg fordi de er redde for å miste makten. Det er problemet.»

Om lag tolv kandidater stiller mot president Biya, men ingen ser ut til å ha den nasjonale posisjonen eller organisasjonen som trengs for å beseire ham. Dermed trer Kirken inn i tomrommet.

Uten å støtte noen bestemt kandidat valgte NECC en uvanlig tilnærming: Den publiserte profilen til en ideell president — en som er dypt til stede i offentligheten, reiser landet rundt og er uselvisk engasjert for rettferdighet og nasjonens beste. Erkebiskop Kleda offentliggjorde også sin egen kritikk i et pastoralbrev i august.

Gjennom årets mange kirkelige uttalelser «advarer vi de ved makten og håper de kommer til bevissthet — omvendelse i kristen forstand — for å tjene folket», forklarer erkebiskopen. Er det risikabelt å utfordre regjeringen så åpent?

«Den dagen jeg ble ordinert, aksepterte jeg at jeg kunne bli martyr. Derfor må jeg tale sannheten», svarte den 66 år gamle erkebiskopen høytidelig. «Slik Jesus reagerte på uretten i sin tid, handler jeg i dag overfor urettferdigheten i mitt land. Jeg gjør det fordi jeg følger Jesus Kristus.»

Menighetsliv
Hver søndag besøker erkebiskop Kleda en av erkebispedømmets 88 menigheter. Den 28. september gikk turen til Saint Marc de la Cité des Palmiers. Antallet troende er blitt doblet siden han tiltrådte i 2009; under hans ledelse er 46 nye kirker oppført, samt St. Jerome Catholic University.

Fra øyeblikket han steg ut av bilen ved St. Marc, ble erkebiskopen omringet av dans og røkelse, babyer og seminarister, velsignelser og sanger. Det sirkulære skipet og galleriet var overfylt med mer enn 1 000 troende, samlet for å feire messe og være vitne til at to sakramenter ble forvaltet: Den hellige kommunion og fermingen til rundt 90 unge og voksne.

I prekenen mediterte han over lignelsen om Lasarus og den rike mannen og knyttet evangeliet til Kamerun: «De rike lukker sine hjerter — lukker seg — fordi rikdom gjør dem blinde for virkeligheten. Dette er situasjonen vi lever i i dag.»

Gjennom hele liturgien ble gudstjenesten båret av et kraftfullt kor som sang på fransk, engelsk, lokale dialekter og latin, akkompagnert av xylofoner, trommer og rasle‑kalebasser.

Etter messen, for å takke erkebiskopen for besøket, kom menighetslemmer og venner dansende opp midtgangen med en parade av gaver, og mottok velsignelse fra presteskapet, mens en hel brigade av ministranter bar sekker med ris, kanner med olje, fat fulle av ananas, bunter med ferske bananer, kyllinger, fire geiter og en enorm gris.

Senere forklarte menighetssekretæren at varene bringes til erkebispedømmet og deretter fordeles til seminarister, eldre og fattige familier — et overbevisende og effektivt eksempel på et fellesskap som deler sin rikdom under ledelse av en tillitvekkende hyrde.

Et annet fellesskapsprosjekt erkebiskopen driver, er en medisinsk hage der strutser, ender, høner og en majestetisk påfugl trives blant planter med gunstige egenskaper.

«Jeg vet hvordan planter virker,» sier han. «Effekten av å bruke planter. Betydningen av alternative healere kan ikke overvurderes. De er der sammen med folket og helbreder med ulike sammensetninger av planter. Folk foretrekker noen ganger å gå til healerne.»

Under COVID‑19‑pandemien vakte erkebiskop Kleda internasjonal oppmerksomhet med naturmedisin han utviklet for å lindre symptomer.

Mange karismer
Gjennom uken i Douala møtte jeg mange menn og kvinner i ordenslivet, misjonærer fra historiske ordener, konsekrerte lekfolk og engasjerte ungdomsgrupper.

Augustinerinnen søster Honorine (36) hjalp til med katekesen ved St. Marc. Ansiktet hennes lyste opp da jeg spurte hvordan hun opplever Den hellige far: «Med enorm glede!» bekreftet hun. «Vi håper han kommer til Kamerun.»

Søster Honorine vokste opp nær hovedstaden Yaoundé. Der, sa hun, står Kirken like sterkt som i Douala, hvor hun bor i et fellesskap på ti kvinner — tre av dem fra Den demokratiske republikken Kongo. Sammen underviser de ved en katolsk barneskole.

På kirkens gårdsplass lekte jenter i matchende blå kjoler og slør — Maria‑kadettene. «Vi ber rosenkransen sammen hver helg,» forklarte Patricia (15). «Vi prøver å gå i Marias fotspor.»

På den andre siden av byen driver medlemmer av Kongregasjonen av Den Hellige Ånd (spiritanerne) et kapell og et gjestehus. De var blant landets første misjonærer, fra Alsace i Frankrike. Doualas to første apostoliske vikarer var spiritanere og ledet fra 1932 til 1955.

Kristendom i Afrika
Kamerun ble utsatt for kolonial utnyttelse av Tyskland, Frankrike og Storbritannia. (Den koloniale arven viser sitt forfall i den såkalte anglofone krisen — en pågående væpnet konflikt mellom de engelskspråklige nordvest‑ og sørvestprovinsene og den frankofone sentralregjeringen.)

Selv om kristendommen ofte kom til disse områdene samtidig med fremmede militærmakter, ga pater Serge Eboa, kansler i erkebispedømmet Douala siden 2022, en treffende forklaring på hvorfor tro ikke er synonymt med kolonial undertrykkelse.

«Afrikanske folk var troende allerede før evangeliseringen. Prester og biskoper brakte den katolske dimensjonen til mennesker som allerede hadde tro. Folk ble raskt overbevist om evangeliets og Jesu betydning. Afrikansk tradisjonell religion og Den katolske kirke gir mening sammen. Det katolske budskapet fenger.»

Han fortsatte: «I dag søker folk særlig den katolske tilnærmingen fordi vi gir kunnskap og kristne verdier som forvandler et samfunn på avveier. Folk kommer. Du ser det: Uansett messe — kl. 12.30 på en ukedag — er katedralen full. Folk forstår betydningen av Kirken.»

«Afrikanske tradisjonelle religioner forsvinner litt,» bemerket presten.

«Avkristningen kommer til oss fra Vesten. Noen intellektuelle fra USA og andre vestlige land sier at vi må vende tilbake til ‘tradisjonelle kilder’,» forklarte pater Eboa. De hevder at kristendommen «lurte dem» og erstattet urfolkstradisjoner, og at kristendommen derfor bør forkastes, «men dette er perverst», sa han.

«Jesus Kristus er viktig i vårt liv. Vi trenger ham uansett hvor vi er, uavhengig av tradisjoner. Blir Kirken ødelagt, er verden i evig fortapelse.»

Da jeg forlot kanslerens kontor, la jeg merke til et portrett av den hellige Josemaría Escrivá høyt på veggen. Er Opus Dei aktivt i Kamerun? Ja, prelaturet har studiesentre i Douala og Yaoundé samt et program som forbereder folk på arbeid i hotell‑ og restaurantfaget.

Pater Eboa kom i kontakt med Opus Deis arbeid i Douala for 24 år siden. Han tok doktorgrad i bibelteologi i Roma ved prelaturets pavelige universitet Santa Croce. «Opus Dei har hjulpet meg mye. Dets spiritualitet er sterk — helliggjøre arbeidet. Det har hjulpet meg å bli en bedre bispedømmeprest,» reflekterte han.

Valg denne søndagen
President Biya gjorde sin første offentlige opptreden i valgkampen 7. oktober, på et valgmøte i landets nordligste region, hvor rundt 20 % av velgerne bor. Regionen har muslimsk flertall.

De to ledende utfordrerne som vinner terreng, er begge muslimer fra samme region. De var presidentens allierte — regjeringsministre — frem til juni, da de trakk seg for å stille til valg.

Erkebiskop Kleda sa: «Mitt ønske og Kirkens ønske er at valget gjennomføres uten svindel og med åpenhet. Vår bønn er for fred.»

Denne saken ble først publisert av National Catholic Register, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.