Skip to content

Vatikanet venter på pave Leo XIVs neste trekk

Ett år etter valget står Vatikanet i forventning: Vil pave Leo XIV snart gjøre større utnevnelser, løfte kunstig intelligens inn i kirkens sosiallære og flytte inn i Det apostoliske palass?
Pave Leo XIV stopper opp for å snakke med journalister idet han forlater Castel Gandolfo for å vende tilbake til Vatikanet 3. mars 2026. (Foto: Daniel Ibáñez / EWTN Vatican)

Vatikanet venter på pave Leo XIVs neste trekk

VATIKAN-DAGBOK: Når ettårsdagen nærmer seg, ventes Den hellige far å sette et tydeligere preg på sitt pontifikat.

Av Francis X. Rocca, 18. mars 2026

Fastetiden i Vatikanet i år minner på mange måter om advent. Stemningen er preget av forventning. Folk i og rundt institusjonen venter, med ulik grad av nysgjerrighet og begeistring, på trekkene man lenge har ventet fra pave Leo XIV.

Årsdagen for Leos valg nærmer seg 8. mai. Selv om paver ikke arbeider etter tidsfrister, er noen observatører overrasket over at han ennå ikke i større grad har satt sitt preg på Vatikanets ledelse ved å erstatte laget han overtok etter pave Frans.

Så langt har Leo bare foretatt to større utnevnelser. I september utnevnte han erkebiskop Filippo Iannone til prefekt for Dikasteriet for biskopene, og fylte dermed stillingen som den daværende kardinal Robert Prevost forlot da han ble pave. Den 12. mars overførte han kardinal Konrad Krajewski fra hans vatikanske tjeneste som pavelig almisseutdeler til kardinalens hjemby Łódź i Polen, der han skal virke som erkebiskop. Paven utnevnte sin augustinske ordensbror, erkebiskop Luis Marín de San Martín, til ny almisseutdeler.

Det er for tiden fem prefekter i kurien som er over 75 år, alderen da kirkeretten pålegger dem å levere sin avskjedssøknad. Det har versert spekulasjoner om at Leo vil godta disse avskjedssøknadene mer eller mindre samlet. Men paver lar ofte kardinaler bli værende i slike embeter, ja helt til de fyller 80 år. Kardinal Michael Czerny, prefekt for Dikasteriet for fremme av helhetlig menneskelig utvikling, vil nå den alderen i juli, men de øvrige kuriekardinalene har minst ett år igjen.

Dersom Leo lar noen av disse mennene bli sittende litt lenger, vil det antakelig gjenspeile hans tillit til deres evner. Det vil også være i tråd med den ettertenksomme og tålmodige styringsstilen han hittil har vist som pave. Han har inntatt en mer tradisjonell linje i protokoll og liturgi enn sin forgjenger, og han har omgjort enkelte av pave Frans’ beslutninger på det finansielle området, men Leo har ikke signalisert noe brått brudd med agendaen fra det forrige pontifikatet. Det har bidratt til å roe gemyttene etter 12 ofte turbulente år under Frans og gitt Leo rom til å vente med å røpe hvilke endringer han eventuelt planlegger.

Den samme logikken kan gjelde for hvordan Leo håndterer den mest omstridte og på sett og vis mest symboltunge av Frans’ utnevnelser til den romerske kurie.

Kardinal Victor Fernández var kontroversiell allerede før han ble utnevnt til prefekt for Dikasteriet for troslæren i juli 2023, blant annet fordi han hadde skrevet en bok om «kunsten å kysse». En annen bok, om orgasmens spiritualitet, ble trukket frem igjen etter at han kom til Vatikanet.

Hans kunngjøring av retningslinjer for ikke-liturgiske velsignelser for likekjønnede par i desember 2023 var en av de mest omstridte beslutningene i det forrige pontifikatet og førte til en konfrontasjon med biskopene i Afrika, som nektet å tillate slike velsignelser på sitt kontinent.

Kardinal Fernández er bare 63 år, og dersom Leo skulle erstatte ham før perioden hans utløper i 2028, ville det trolig bli oppfattet som en kritikk av Frans’ dømmekraft i følsomme spørsmål knyttet til kirkens morallære. Uansett hva Leo mener i slike saker, kan han velge å følge sin forgjengers eksempel når det gjelder dette embetet.

Frans’ første læreprefekt, den daværende erkebiskop Gerhard Müller, hadde vært i stillingen i mindre enn ett år da den nye paven tiltrådte i 2013. De to sto langt fra hverandre, slik Müllers senere kritikk gjorde klart. Men Frans lot ham bli, og utnevnte ham til og med til kardinal, før han til slutt erstattet ham ved slutten av hans femårige periode.

Kunstig intelligens

Leos første offentlige omtale av kunstig intelligens kom på hans andre hele dag som pave, i en tale til kardinalskollegiet der han tydelig antydet at han ville behandle temaet i en encyklika i tradisjonen etter Rerum Novarum (Om kapital og arbeid) av navnebroren pave Leo XIII.

Den hellige far har siden omtalt kunstig intelligens ved en rekke anledninger og uttrykt bekymring for teknologiens virkning på alt fra våpensystemer til homilier, som han mener prester bør skrive selv og ikke overlate til en chatbot.

En sosial encyklika fra Leo vil uten tvil berøre en rekke emner, men kunstig intelligens vil nesten sikkert bli det som vekker størst oppmerksomhet i mediene, og dermed også hos det store flertallet som bare får kjennskap til dokumentet gjennom nyhetsomtale. Pavens ord vil trolig vekke intens og bred interesse, ettersom forvirringen og uroen rundt kunstig intelligens blir skarpere for hver dag. De som ikke kan sette sin lit til teknologimogulenes prometeiske påstander, leter desperat etter veiledning, og den mest troverdige kilden til slik veiledning er pavedømmet, det nærmeste vi kommer en global moralsk autoritet, også for mange ikke-katolikker.

Den nærmeste parallellen er begeistringen som møtte Laudato Si», pave Frans’ encyklika fra 2015 om omsorgen for skaperverket, som vakte store overskrifter med sin oppfordring til å bekjempe klimaendringene ved å redusere bruken av fossile brensler. Men miljøspørsmålet er sterkt politisert, og reaksjonene på Frans’ dokument fulgte i stor grad partipolitiske skillelinjer. Kunstig intelligens, derimot, uroer mennesker med svært ulike ideologiske ståsteder, noe som betyr at det mulige publikummet for Leos budskap i praksis er ubegrenset.

Risikoen er at forventningene til dette budskapet blir umulig høye, og at mange blir sittende igjen skuffet, særlig de som venter den typen konkrete politiske anbefalinger som Leo neppe vil gå inn for på et så komplekst og raskt skiftende felt.

Flytting til Det apostoliske palass

Ved begynnelsen av sitt pontifikat lot Leo det bli kjent at han ville flytte inn i Det apostoliske palass, som Frans hadde valgt bort til fordel for gjestehuset Santa Marta i Vatikanet. Det var en av flere beslutninger der paven gjenopprettet tradisjoner hans forgjenger hadde lagt til side.

Forberedelsene til flyttingen pågår fortsatt nesten et år senere, og i mellomtiden bor Leo fremdeles i den vatikanske boligen han brukte som kardinal. Etter å ha stått stengt i tolv år krevde paveleiligheten omfattende oppussing, blant annet fjerning av opphopet dueavføring på terrassen, ifølge en person med kjennskap til saken. Boligen, som opprinnelig var utformet for et hushold med tjenerskap, bygges også om for å gjøre det lettere for paven å lage mat selv, en hobby han etter sigende dyrker under sine ukentlige besøk i pavevillaen i Castel Gandolfo, en annen residens Frans ikke tok i bruk.

En tjenestemann i Vatikanet sier til meg at han mener Leos flytting kan vise seg å bli et vendepunkt, og at større endringer, også når det gjelder utnevnelser, kan komme raskere når paven har funnet seg til rette i sitt nye hjem. Uansett hvilke følger det måtte få, må han se mer frem til dette enn noen annen.

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Mer nyheter

Bidrag etter emne