En ny forbeder hos Gud av ukrainsk jord

Den gresk-katolske presten Petro Pavlo Oros ble drept av kommunistregimet i 1953 for å ha holdt fast ved sin tro. Nå er han saligkåret i Ukraina – et sterkt vitnesbyrd om tro, enhet og håp midt i krig og mørke.

Av sr Anne Bente Hadland, første gang publisert i Notert

Den salige Petro Pavlo Oros ble saligkåret i Bilky i Ukraina den 27. september i år. 

Han var en prest og martyr som ble drept av det kommunistiske regimet i 1953, da han bare var 36 år gammel. Denne gresk-katolske presten hadde fortsatt sitt arbeid i hemmelighet til tross for forbudet fra det sovjetiske regimet som ville innlemme den gresk-katolske kirken i den russisk-ortodokse. I 1953 ble han skutt og drept av en politimann mens han var på vei til en syk med sakramentene.

Saligkåringen har vært en lenge ventet begivenhet, siden pave Frans i august 2022 godkjente dekretet som anerkjente martyrdøden til pater Oros, men dette hadde ikke kunnet gjennomføres før nå på grunn av krigen og pave Frans’ død.

«I dag åpner himmelen seg over landsbyen Bilky og hele Transkarpatia. Det er ikke bare den varme høstsolen som varmer ansiktene våre, men vi opplever et spesielt øyeblikk fra Gud, fylt av Den hellige ånds nåde. I dag løfter hele den universelle kirke opp en annen sønn av det ukrainske land til Herrens herlighets trone: den salige martyrprest Petro Pavlo Oros», sa Hans hellighet Sviatoslav, lederen av den ukrainske gresk-katolske kirken.

Hans hellighet Sviatoslav understreket hvordan Petro Pavlo forener ukrainerne gjennom generasjonene: «I dag føler vi at pater Petro Pavlo reiser seg og taler til oss. Hans ord er i dag, mer enn noensinne, avgjørende for oss, spesielt i så vanskelige tider, også i religiøs sammenheng. Som i Stalins tid, viser han oss også i dag, med sitt navn og sin person, hvor den sanne Kristi kirke befinner seg. Der Petro Pavlo er, der er Kristi kirke i sin fulle form».

«I dag gleder hele den ukrainske gresk-katolske kirken seg sammen med dere. Ikke bare i Ukraina, men også i diasporaen.» Hans hellighet Sviatoslav løftet også frem den store deltakelsen av biskoper fra den ukrainske gresk-katolske kirken fra hele Ukraina og diasporaen. «I dag ønsker vi å dele denne opplevelsen av enhet blant alle ukrainske gresk-katolikker med dere. Som våre salige martyrprester gjorde under den sovjetiske kommunistiske forfølgelsen, så også i dag. Vi ser at vi ikke bare har en felles historie fra fortiden, men også en felles nåtid og fremtid», understreket han.

Avslutningsvis bemerket Hans Hellighet Sviatoslav at den nye salige prestemartyren fra Transkarpatia er et tegn på håp for alle ukrainere i krigstid: «Måtte denne feiringen være et lys av håp for oss i krigens mørke… Lyset fra Petro Pavlo Oros skinner i mørket, og mørket vil aldri kunne overvinne det».

Den guddommelige liturgien for saligkåringen ble ledet av pavens utsending, den polske kardinalen Grzegorz Ryś, erkebiskop av Łódź.

«I dag erklærer vi en martyr salig, for hvem korset ikke bare var døden, men hele livet», sa kardinalen, og fremhevet også Oros’ «dype tro og åndelighet», hvis knær «var harde som såler av å be så mye».

Den nye salige, sa den polske kardinalen, «underviste ikke med det skrevne ord, men med sitt liv, med sitt eksempel». Han utmerket seg først og fremst i sitt møte med mennesker og sin store barmhjertighet. Han huskes for sin godhet. Han levde veldig fattig – han beholdt ingenting for seg selv, men ga vekk det han fikk til dem som hadde enda mindre. I prestegården hvor han bodde, var det bare et veldig enkelt bord og noen stoler. P. Oros omfavnet menneskeheten «i alle dens behov: fra de dypeste og åndelige til de mest grunnleggende og materielle».

Etter å ha påpekt at mange har dødd og like mange har mistet alt på grunn av krigen i Ukraina, understreket kardinal Ryś at «nettopp i dag, under så dramatiske omstendigheter, når dere har all rett til å tenke først på dere selv, sier den salige P. Petro til dere: Vær barmhjertige!».

Livet til martyren og hans prestebrødre, som ble «arrestert, forfulgt, torturert, myrdet og drept i fengsel», lærer oss «kraftfull og radikal kjærlighet, i livet og i døden», sa kardinal Ryś.

Til slutt fremhevet kardinal Ryś den «rike åndeligheten preget av møter» som den nye salige levde etter, «som pustet med kristendommens to lunger – den østlige og den vestlige». På den måten ble han en «bro» mellom to verdener, selv i vanskelige tider. «Vi trenger alle broer», understreket kardinalen, «men vi vet også at i krigstid er broer alltid de første som blir bombet. Å være en «bro» betyr å være noen som forener, ikke splitter – noen som «gjør sverd om til plogjern», som gjør våpen til redskaper for felles arbeid». «Fader Petro var i stand til å snakke et felles språk med alle: med latinske eller bysantinske katolikker, med ortodokse og også med ateister».

Petro Pavlo Oros ble født 14. juli 1917 i landsbyen Biri (Ungarn) i en gresk-katolsk familie, hvor faren var prest, noe som er tillatt i den østlige ritus av den katolske kirke.

Ifølge en biografi om den salige, publisert av Dikasteriet for helligkåringer, begynte han i 1937 på seminaret i Uzghorod, og 18. juni 1942 ble han ordinert til prest i den gresk-katolske eparchiet Mukachevo (Ukraina), som omfattet dette landet og tre andre: Ungarn, Slovakia og Romania.

I 1944 ble området hvor han arbeidet okkupert av sovjetiske tropper fra Den røde armé og annektert av Ukraina og senere av Sovjetunionen. Dermed begynte forfølgelsen av den gresk-katolske kirken. I 1946 ble han overført til Bilki, i distriktet Irshava, som sogneprest. Fra 1948 ble presset for å konvertere til den russisk-ortodokse kirken intensivert, men han ga ikke etter.

I 1949 ble pastorale aktiviteter forbudt og alle gresk-katolske kirker stengt. Selve den gresk-katolske eparchiet i Mukachevo ble avskaffet. Han fortsatte imidlertid å utøve sitt embete i det skjulte, vel vitende om risikoen, blant annet at han ble overvåket av sikkerhetstjenesten.

28. august 1953 ble han arrestert av politiet på togstasjonen i landsbyen Sil’ze (Sovjetunionen) og skutt og drept.

Blessed Pietro Paolo Oros, a witness to communion in a divided world
Priest martyr of the communist regime beatified in Ukraine: Leo XIV prays for his intercession during the war