EWTN Norge forklarer: Hva betyr ufeilbarlighet og ex cathedra?

Hva betyr det egentlig at paven er «ufeilbarlig» i lærespørsmål? Og hvordan skiller dokumentene hans seg fra hverandre? Her får du en klar og forståelig forklaring på pavens ulike dokumenttyper, deres betydning og tyngde i Den katolske kirke.

Av sr Anne Bente Hadland, første gang publisert i Notert

Hva betyr disse navnene, og hvilken vekt skal dokumentene tillegges?

Paven er “ufeilbarlig i lærespørsmål”, lærer vi, men hva betyr det, egentlig, og når er han det?

Ex cathedra er et uttrykk på latin som betyr «fra (Peters) lærestol». Det betegner at pavens læreavgjørelser ved helt spesielle anledninger og gitt under spesielle forutsetninger regnes som ufeilbarlige og som bindende for de troende. 

Kriterier for en ufeilbarlig uttalelse: 

Paven uttaller seg som pave, ikke som privatperson.
Uttalelsen må gi et utvetydig svar på et spørsmål om tro eller moral.
Uttalelsen kan ikke være i strid med Kirkens lære.
Paven må gjøre det uttrykkelig klart at han uttaler seg ex cathedra.

Det har til nå bare vært brukt to ganger, i 1870 (dogmet om pavens ufeilbarlighet) og 1950 (dogmet om Marias opptagelse i himmelen).

Encyklika

Encyklika er et rundskriv fra paven, enten til hele Kirken til et enkelt lands biskoper. Pave Johannes XXIII stilet encyklikaen Om fred på jorden (1962) til “alle mennesker av god vilje”, noe som har dannet skole i fortsettelsen. En encyklika innebærer i regelen ikke en uttalelse ex cathedra, det vil si en bindende læreavgjørelse fra paven, men tar gjerne opp et aktuelt emne innen teologi, moral eller samfunn. 

En apostolisk ekshortasjon (formaning)

En apostolisk formaning er et dokument hvor paven, uten å innføre nye lover eller dogmatiske definisjoner, veileder og oppmuntrer til kristent liv. Den har en overveiende pastoral og formanende karakter: den har ikke den samme høytideligheten som en encyklika, men søker å gi konkrete impulser til Guds folk. Noen ganger følger den etter en bispesynode, hvor den samler fruktene og relanserer dem; andre ganger kommer den fra pavens eget initiativ, for å peke på åndelige og pastorale forhold som er særlig presserende for kirken.

Motu proprio

Motu proprio er navnet på et pavelig dokument, hvor navnet (latin, «av seg selv», «av egen vilje») brukes; dette signaliserer at det er paven selv som har forberedt dokumentet, og ikke andre i kurien. En motu proprio er gyldig selv om den skulle være i  strid med kirkelig lovgivning eller tidligere pavelige instruksjoner.

Denne typen dokument brukes spesielt når paven oppretter eller godkjenner kirkelige institusjoner, gjør mindre forandringer i lover eller prosedyrer og når han gir spesielle privilegier til personer eller institusjoner. Pave Frans styrte i stor grad ved hjelp av motu proprier, han utstedte hele 72 slike i sitt pontifikat. 

De er på et lavt nivå i den forstand at et motu proprio kan reverseres av en annen pave. 

Intervjuer, taler, samtaler

Det hender også at paver gir intervjuer, sender brev, eller at innholdet av samtaler med enkeltpersoner eller grupper av mennesker, blir gjort tilgjengelig, ofte uoffisielt. Paver kan bli bedt om å ytre seg om aktuelle politiske spørsmål. Paven kan ikke uttale seg bindende om noe i uformelle sammenhenger, og hva paven måtte mene om verdenssituasjonen er kanskje interessant, men aldri bindende for katolikker.