Skip to content

Ukens nyheter | Misjon2030 og ny nuntius i Baltikum?

Nyheter uke 16
19.april 2024

Hovedsaken denne gang er naturligvis åpningskonferansen for Misjon2030 i Trondheim. Den fant sted lørdag 13. april, og vi bringer et kort referat med lenker til foredragene på ewtn.no. Formålet er rett og slett å sett misjon på agendaen, bevisstgjøre oss på det vesentlige i kristenlivet og gjøre oss til kristne med forsett! Ellers har vi nytt om Notre Dame i Paris, om pavens reise til Asia, fra Irak og Kuwait, og så er det kallssøndag førstkommende søndag. Og litt til.

Misjon2030
Misjon2030 ble trukket i gang i Trondheim lørdag 13. april. Et hundretalls mennesker var møtt frem for lanseringen av Misjon2030, et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim Stift og EWTN Norge. Misjon2030 vil ha årlige misjonskonferanser frem til kristningsjubileet i 2030.

Formålet med Misjon2030 ble formulert på følgende vis av biskop Erik:
Det skal være en spore til ansvar og oppfordring til innsats. Å tro er å innse at vi ikke er oss selv nok, sammen skal vi vinne innsikt i hva det vil si å være en Jesu disippel og være en bærer av Jesu budskap. Misjon2030 har fire aspekter, prosjektet vil innby til fordypning i vårt åndelige liv, til bønn, til å nære en kallskultur, vie seg til studier og katekese for å bære frukt i kulturen, fostre konkret karitativ innsats.

Under sitt innledningsforedrag siterte biskop Erik Varden den hellige Johannes Paul IIs spørsmål til Frankrike, «Kirkens eldste datter», i 1980 ved 1500års jubileet for kong Klodvigs dåp: er du ditt dåpsløfte trofast? Forblir du trofast for menneskehetens bestes skyld mot pakten med den evige visdom?

Foto: EWTN Norge

«Hva forstår vi med misjon i Norge i det Herrens år 2024?» var hovedoverskriften. Innlederne Pål Johannes Nes, Anne Samuelsen, sr. Anne Bente Hadland og Ulf Ekman, hadde ulik tilnærming til temaet og berørte bønn, misjon og evangelisering, kallsvitnesbyrd. En avsluttende panelsamtale ble ledet av Eivor Oftestad.

Ellers var det tidebønner, messe og samvær. Som alltid en flott mottagelse i gjestfrie St. Olav domsogn.

EWTN.no legger fortløpende ut foredragene og panelsamtalen.

Notre Dame
15. april var det 5 år siden katedralen Notre Dame i Paris sto i flammer. Det nærmer seg nå gjenåpning. Den 8. desember på festen for Marias uplettede unnfangelse, skal kirken gjenåpnes. Restaureringsarbeidene har gått etter planen, og kirken vil i det store og hele være ferdig ved åpningen. Seks av sidekapellene får imidlertid nye glassmalerier som er moderne i uttrykket. De vil ikke være ferdige til gjenåpningen, men blir endelig installert i 2026.

Rundt 1000 mennesker har jobbet daglig med restaureringen av Notre-Dame-katedralen i Paris. | Foto: Sumit Surai, CC BY-SA 4.0 via Wikimedia Commons.

Åpningen starter lørdag den 7. desember der den franske stat, som eier kirken, vil overrekke den til Den katolske for liturgisk bruk. Deretter et høytidelig vesper.
Konsekrasjonen av alteret vil finne sted under den første messen som blir feiret søndag den 8. desember. Det er egentlig høytiden for Marias uplettede unnfangelse, men siden den faller på en søndag i adventstiden, blir feiringen av denne forskjøvet til mandag den 9.

I tillegg har erkebiskopen av Paris annonsert en oktav fra 8.-15. desember med en høytidelig feiring hver dag med ulike temaer.

Les mer:

Notredame de Paris
New modern stained-glass windows to be installed in Notre Dame
Notre Dame fire, 5 years later: What are the plans for reopening the cathedral in Paris?

WYD 40 år
I år et 40 år siden pave Johannes Paul II tok initiativ til den første Verdens ungdomsdagen. Da møttes pave Johannes Paul II med 300.000 ungdommer fra hele verden som var innlosjert i rundt 6000 romerske familier. Tre år senere fant den første verdensungdomsdagen sted i Buenos Aires med 1 mill deltagere. Siden har det fortsatt omtrent hvert tredje år over hele verden. WYD tok virkelig av. På Filippinene i 1995 var det hele fem millioner, Roma i år 2000 deltok 2,2 millioner, Køln 2005 1,5 mill, Rio 2013 tre mill. Siste gang var i fjor i Portugal, neste gang blir i Seoul i Sør-Korea i 2027.

Pave Johannes Paul IIs helikopter flyr over den enorme folkemengden i Luneta Park i Manila før han feirer en friluftsmesse for anslagsvis to millioner mennesker som var samlet til den 10. verdensungdomsdagen 15. januar 1995. | JUN DAGMANG/AFP via Getty Images.

Ved det første arrangementet i 1984 sa paven at det virkelige problemet for unge mennesker er å finne sin plass i dagens verden. Han henvendte seg personlig til hver og en og ba dem om å gjøre budskapet om Jesus Kristus og hans kjærlighet kjent i verden og gjøre det til en realitet i eget liv.

Les JMJ de Paris, une expérience fondatrice pour toute une génération

Gänswein til Baltikum?
Det ryktes nå at erkebiskop Georg Gänswein, pave Benedikts mangeårige sekretær, skal utnevnes til nuntius i Baltikum. Gänswein ble jo sendt tilbake til Tyskland etter pave Benedikts død uten noen ny jobb å gå til. Pave Frans ga klart uttrykk for at han ikke ønsket ham i Roma. Forholdet mellom de to var ikke veldig bra. Pave Frans avsatte Gänswein som prefekt for det pavelige hushold – det vil si han fikk beholde tittelen, men ikke jobben. Like etter pave Benendikts død, utga Gänswein boken, «Nothing but the Truth». Der uttalte han seg bl.a. kritisk om pave Frans’ omgang med den latinske messen og arven etter Benedikt. Pave Frans responderte med å sende ham tilbake til Tyskland uten noen jobb å gå til.

Erkebiskop Georg Gänswein, tidligere prefekt for det pavelige hushold, taler i Maria Vesperbild i Bayern, Tyskland, på høytiden for Marias himmelfart, 15. august 2023. | Kreditt: Bernhard Weizenegger / Maria Vesperbild

I pave Frans nylig utgitte intervjubok, «Etterfølgeren», kommer paven igjen inn på forholdet til Gänswein, og sier at Gänswein verken viste høviskhet eller menneskelighet ved utgivelsen av nevnte bok. Men nå vil han angivelig utnevne ham til nuntius. Det reiser noen spørsmål, påpeker John Allen, for hvordan vil det ta seg ut at paven bare ekspederer en erkefiende til et land langt borte? For mottagerlandet vil det være av interesse at ambassadøren som kommer har et godt forhold til sin overordnede, og at han har lett adgang til ham. Vil Gänswein ha det? Og hva signaliserer det til de andre nuntiene at paven utnevner en mann som ikke er utdannet til det for å drive diplomati? Hvis pave Frans gjør det, vil han måtte bruke tid og krefter på å berolige både de baltiske statene og de andre nuntiene, sier Allen.

Gänswein er ennå ikke utnevnt, men ryktene svirrer, og Allen ahr utvilsomt et og annet poeng.

Pavens reise til Asia
Sist uke spekulerte vi på om pave Frans skulle til Vietnam, da nyheten kom om at han reiser på en tolv dagers tur til Asia i september. Der skal han besøke Indonesia, Papua Ny-Guinea, Singapore og Øst-Timor, men ikke Vietnam. Denne reisen – eller deler av den – var planlagt alt i 2020, men så kom pandemien.

Det blir en lang og krevende reise fra 2. til 13. september. Senere i september er det planlagt en reise til Belgia, og i oktober er det andre del av synoden om synodalitet. Det blir en ganske tett høst med andre ord, og klarer pave Frans å gjennomføre planene, viser han i hvert fall at han ikke er så syk som man av og til kan få inntrykk av.

Graha Maria Annai Velangkanni Church, en katolsk kirke i indisk-mughalsk stil i Medan i Indonesia. | Foto: MarlonH/Shutterstock

Under denne reisen besøker han Indonesia, verdens største muslimske land som ikke er arabisk. Det kan være viktig i pavens ønske om å nå ut til islam.
Øst-Timor er et av de få land i Asia med en majoritet av katolikker.
Singapore har i underkant av 400.000 katolikker, med ulik etnisk og kulturell bakgrunn, i et land med ca 5,5 mill innbyggere. Singapore er kanskje det «vestligste» landet i Asia hvor Kirken vokser, ikke minst på grunn av migrasjon.
Papua Ny Guinea har 10 millioner innbyggere, hvorav ca 2 er katolikker.

Les også:
Francis’ visit will ‘spur a renewal’ in the country
Starting Seven: March 1, 2024

Irak
Kardinalen i Irak, Louis Raphaël Sako, har reist tilbake til Bagdad etter at han i juli 2023 forlot byen og sa at han ikke ville vende tilbake før den irakiske regjeringen igjen anerkjente ham som overhode for den kaldeiske katolske kirken med alle fullmakter og rettigheter over kirkens eiendommer. Allikevel vendte han tilbake nå mens han ennå venter på at dekretet fra presidenten i 2013 blir gjort gjeldende. Hvorfor gjorde han det? Det er mange teorier, men ingen klare svar:
Han reiste dit på statministerens invitasjon.
Han reiste dit for å samle støtte til dekretet.
Han reiste dit før et møte mellom Iraks statsminister al-Sudani og president Joe Biden i USA, på invitasjon av statsminister al-Sudani.

Den kaldeiske patriarken kardinal Louis Raphael Sako leder innvielsesseremonien av alteret i Vår Frue av Evig Hjelps kirke i Mosul i Irak. 5. april 2024. | Illustrasjonsfoto: Fadi Dinkha/ACI Mena

Det er ikke godt å si hva som er hva, men situasjonen er komplisert. Sako fyller dessuten snart 75 år og er innstilt på å sende sin avskjedssøknad da. Det vil antagelig være bra for etterfølgeren å ikke arve disse problemene også. Det er nok av andre.
Av positive ting som skjer er at kardinal Sako den 5. april kunne innvie det nye alteret i en kirke i Mosul, Vår Frue av Evig hjelp. Kirken var fullstendig vandalisert av IS, men er nå tilbake i bruk igjen.
Why did Cardinal Sako return to Baghdad?
As new altar is consecrated at destroyed Iraq church, former parishioner recalls ‘wonderful days’

Kuwait
Tusener av katolikker fra 6 ulike riter samles i kjellere i store bygninger for å be, tilbe det hellige sakramentet og delta i messen i Kuwait, et land formet av islam. Det er mer enn 350.000 katolikker der, de fleste migranter som har kommet for å arbeide – filippinere, indere, pakistanere, singalesere, libanesere – som samles etter arbeidstid for å be. De deler lokaler, men har sine ritualer og bønnetider etter de ulike ritene, men i stor respekt for hverandre, maronitter, koptiske katolikker, syro malabarer, syro malankara, melkitter og latinsk ritus.

Det er en levende og dynamisk kirke. «Troen blomstrer her», sier en av prestene, «selv midt blant lidelser og en del restriksjoner.»

Assyrisk biskop knivstukket
Den assyriske biskopen i Australia som overlevde angrepet fra en ung mann bevæpnet med kniv, sier at han ser på den unge mannen som sin sønn, har tilgitt ham og ber for ham.

Et medlem av New South Wales Forensic Police ses ved Christ the Good Shepherd Church i Sydney-forstaden Wakeley, Australia, 16. april 2024. Hundrevis av mennesker barket sammen med politiet i det vestlige Sydney 15. april etter at biskop Mar Mari Emmanuel ble knivstukket ved alteret. Politiet i New South Wales har erklært angrepet som en terrorhandling. Politiet pågrep en 16-åring i forbindelse med angrepet. | Illustrasjonsfoto: Lisa Maree Williams/Getty Images

Hva trekker mennesker til Kirken?
Antallet unge som strømmer til Kirken, og antallet dåp i Frankrike under årets påskevigilie, fortsetter å vekke reaksjoner. Det er ikke bare i Frankrike økningen har vært merkbar. Også i USA kan enkelte bispedømmer melde om 30, 40 og 50% økning fra tidligere år, ja, opp imot 70 % økning enkelte steder.

Hva trekker dem til Kirken? Hva søker de?
Eukaristi, enhet, klarhet – sier noen. I et bispedømme i Texas forteller de om hvordan de har lagt om konvertittundervisningen, først ved å trene kateketene som må gjennom et tre års program før de kan gi undervisning. Det er også mange unge, trofaste og energiske prester i bispedømmet som bidrar til å inspirere og støtte kateketene og de som skal tas opp.

Og hva får dem til å forsvinne?
Men det er ikke like løfterikt overalt. I Italia er besøksprosenten for messene falt til 10 % eller under det. Der snakkes det om en ren kollaps i messebesøket som har utviklet seg over noen år. I en ny studie av Professor Luca Diotallevi ved Universitetet i Roma: La messa è sbiadita: La partecipazione ai riti religiosi in Italia dal 1993 al 2019 (The Mass has faded: Participation in religious rites in Italy from 1993 to 2019), beskriver han utviklingen.

Kvinner faller fra i større grad enn menn, noe som også har konsekvenser for overføringen av troen til neste generasjoner. Hver generasjon praktiserer litt mindre enn forrige, sier han.
Mange skandaler har kommet til overflaten i Italia også, men han peker også på liturgisk misbruk og liturgisk «oppfinnsomhet» som har bidratt til å skandalisere italienske katolikker.

Frankrike har hatt sin del av skandalene. Der stiger allikevel tallene for tiende år på rad, og «det virker som om Gud selv har tatt saken i sine hender», sier en talsmann for biskopene som ikke kan si hva som egentlig skjer og hvorfor. Disse unge menneskene søker ikke først og fremst en identitet, men deres søken vitner om en ekte åndelig tørst og søken etter mening i et sekularisert samfunn. Mange oppgir at de har funnet trosvitner på internett, andre trekker frem skjønnheten i liturgien og den samlende stillheten de har funnet i kirker.

Et annet eksempel fra USA der sognepresten også sier med evangelisten at «vinden blåser dit den vil» (Joh 3,8). Vi ser folk komme til Kirken, og vi vet at folk forsvinner, sier han. Det er viktig for oss å nå mennesker nå, for vi er inne i den siste generasjonen av «kulturkristne», og vi har en mulighet for å evangelisere og bringe mennesker til en bevisst og villet kristen tro.

Budskap til kallsdagen 21.
Søndag førstkommende er kallssøndag i Kirken og pave Frans har kommet med et budskap for denne dagen. Der sier han bl.a.: «Denne dagen er spesielt viet bønn, nemlig bønn til Faderen om hellige kall for oppbyggingen av hans rike: «Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans» (Luk 10,2). Og bønn består, som vi vet, mer i å lytte, enn i å rette ord til Gud. Herren taler til vårt hjerte, og han ønsker å finne det åpent, oppriktig og gavmildt. Hans Ord ble menneske i Jesus Kristus, som åpenbarer og meddeler oss hele Faderens vilje. Nå i år 2024, som er viet nettopp til bønn i forberedelse til jubelåret, er vi kalt til å gjennoppdage den uvurderlige gave, som er å kunne samtale med Herren, hjerte til hjerte. Slik blir vi håpets pilegrimer, for «bønn er håpets første kraft. Du ber, og håpet vokser, det utvikler seg. Jeg vil si at bønn åpner døren for håp. Håpet finnes, men ved min bønn åpner jeg døren» (katekese, 20. mai 2020)».

Be om kall til ulike tjenester i Kirken, og be om kall først og fremst til selv å bli styrket i troen og i iveren etter å spre den!

Budskapet i norsk oversettelse:
https://www.katolsk.no/nyheter/2024/04/pave-frans-budskap-til-kallssondagen-2024


Katolske nyheter kommer hver fredag kl 10.00 på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Pål Johannes Nes er ansvarlig redaktør for EWTN Norge og St Rita Radio. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.



 

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Impuls | Vox populi – vox Dei

Vox populi – vox Dei eller var det omvendt?Av Sr Ragnhild Bjelland  «Vox populi – vox Dei» – «Folkets røst er Guds røst». Dette var

Mer nyheter

Bidrag etter emne