IOC: Kun «biologiske kvinner» får konkurrere i kvinnekategorien fra OL 2028
Den internasjonale olympiske komité (IOC) har kunngjort et nytt regelverk som fra Los Angeles-OL i 2028 bare vil tillate «biologiske kvinner» å konkurrere i kvinnekategorien. IOC-president Kirsty Coventry sier regelverket bygger på vitenskap og er utformet med hensyn til rettferdighet og sikkerhet i idretten.
Av Walter Sánchez Silva, 28. mars 2026
Den internasjonale olympiske komité (IOC) har kunngjort et nytt regelverk for å beskytte kvinner i idretten, der bare «biologiske kvinner» — og ikke «biologiske menn» som identifiserer seg som kvinner — får konkurrere i kvinnekategorien.
Det nye regelverket, som ble kunngjort 26. mars, trer i kraft fra OL i Los Angeles i 2028 og vil ifølge organisasjonens nettside «ikke ha tilbakevirkende kraft».
Kirsty Coventry, IOC-medlem og to ganger olympisk mester i svømming, sier i en video at hun er «klar over at dette er et svært følsomt spørsmål», og at hun som tidligere utøver «har en fast overbevisning om at alle olympiske utøvere har rett til å delta i en rettferdig konkurranse».
Coventry understreket at «regelverket vi har kunngjort, er basert på vitenskap og er utarbeidet av medisinske eksperter, med først og fremst utøvernes interesser for øye».
«Det vitenskapelige grunnlaget er svært klart. Mannlige kromosomer gir prestasjonsfordeler i idretter som bygger på styrke, kraft eller utholdenhet», understreket hun.
«I de olympiske leker kan selv de minste forskjellene være avgjørende for seier eller tap. Derfor er det helt klart at det ikke ville være rettferdig om biologiske menn konkurrerte i kvinnekategorien. I enkelte idretter ville det dessuten rett og slett ikke være trygt», sa IOC-medlemmet.
Testing av utøvere
IOC opplyste videre at olympiske utøvere skal testes for å fastslå om SRY-genet er til stede eller ikke. Dette genet viser at en utøver har gjennomgått mannlig kjønnsutvikling, noe som kan verifiseres ved en spytt- eller blodprøve.
De som får negativt testresultat, understreker IOC, «anses varig å oppfylle kvalifikasjonskriteriene i dette regelverket for å konkurrere i kvinnekategorien».
«Med mindre det foreligger grunn til å tro at et negativt resultat er feil, vil testen bare bli gjennomført én gang i livet», heter det videre.
Ingen utøver som tester positivt, får delta i kvinnekategorien, med de «sjeldne unntakene» for dem som har «diagnosen komplett androgen insensitivitetssyndrom (CAIS) eller andre sjeldne variasjoner eller forstyrrelser i kjønnsutviklingen (DSD), og som ikke drar fordel av testosteronets anabole og/eller prestasjonsfremmende effekter».
De som tester positivt — «inkludert androgenfølsomme XY-transkjønnede og XY-DSD-utøvere» — kan delta i de kategoriene de kvalifiserer seg for, presiserer IOC, og viser til mannlige eller blandede kategorier, «eller idretter og øvelser som ikke deler inn utøvere etter kjønn».
Dette regelverket, forklarer IOC, er styrt av organisasjonens mål «om likestilling (like muligheter for kvinnelige utøvere i finaler, på seierspallen og i mesterskap); styrking av den olympiske verdien (med både kvinne- og herrefinaler i alle idretter); og synlighet og inspirasjon (ved å løfte frem kvinnelige utøvere på den olympiske seierspallen for å inspirere og representere kvinner og jenter over hele verden)».
Hvordan ble det nye regelverket utviklet?
Det nye regelverket er resultatet av en IOC-gjennomgang — gjennomført mellom september 2024 og mars 2026 — av organisasjonens mål for kvinnekategorien. Som ledd i dette arbeidet ble det i september 2025 opprettet en arbeidsgruppe for «særlig å undersøke vitenskapelige, medisinske og juridiske fremskritt siden 2021».
Medlemmene i arbeidsgruppen kommer fra fem kontinenter og omfatter «spesialister innen idrettsvitenskap, endokrinologi, transmedisin, idrettsmedisin, kvinnehelse, etikk og jus».
Olympiske utøvere deltok også gjennom mer enn 1 100 svar i spørreundersøkelser, dybdeintervjuer med berørte utøvere fra hele verden og en presentasjon og diskusjon med medlemmer av IOCs utøverkommisjon.
Resultatene av konsultasjonen viste at «selv om det finnes nyanser avhengig av kjønn, region og utøverstatus (aktiv eller tidligere aktiv), var det bred enighet om at rettferdighet og sikkerhet i kvinnekategorien krever klare, vitenskapsbaserte kvalifikasjonsregler, og at vern om kvinnekategorien er en felles prioritet».
