Kirken i Spania om eutanasien av 25-årige Noelia Castillo Ramos: Et samfunnsmessig nederlag

Flere spanske biskoper omtaler saken som et samfunnsmessig nederlag og understreker at det ikke dreier seg om en terminal sykdom, men om dype sår som krever hjelp, behandling og håp. De etterlyser større ressurser til psykisk helsehjelp, menneskelig ledsagelse og støtte til de mest sårbare. 

Av Nicolás de Cárdenas, 28. mars 2026

Biskoper og andre medlemmer av Den katolske kirke i Spania oppfordret til bønn og delte refleksjoner etter eutanasien av den 25 år gamle Noelia Castillo Ramos. I to år hadde familien ført en rettslig kamp for at hun skulle få behandling for sine psykiske lidelser i stedet for at døden hennes skulle fremkalles.

Etter at det ble kjent at Castillo skulle gjennomgå eutanasi 26. mars kl. 18.00 lokal tid, kom det reaksjoner fra Den katolske kirke i Spania på flere hold. Det ble også holdt bønnevaker utenfor sykehuset der hun ble gitt en dødelig kombinasjon av legemidler.

I en uttalelse skrev medlemmer av underkommisjonen for familie og vern om livet i Den spanske bispekonferansen at de ser «med dyp sorg på Noelias situasjon — denne unge kvinnen på 25 år med en historie som gjenspeiler en opphopning av personlig lidelse og institusjonell svikt som utfordrer hele samfunnet».

Situasjonen hennes, la prelatene til, «kan ikke forstås utelukkende i lys av individuell autonomi; den krever et dypere perspektiv, et som evner å erkjenne tyngden av psykisk lidelse, ensomhet og håpløshet».

De spanske biskopene understreket at «eutanasi og assistert selvmord ikke er medisinske handlinger, men et bevisst brudd på omsorgsforholdet; dessuten utgjør de et samfunnsmessig nederlag når de fremstilles som en løsning på menneskelig lidelse».

I Castillos konkrete tilfelle «står vi ikke overfor en terminal sykdom, men dype sår som roper etter hjelp, behandling og håp», la de til.

For det andre minnet prelatene om at «menneskets verdighet ikke avhenger av helsetilstand, den subjektive opplevelsen av livet eller graden av autonomi», men er «en iboende verdi som må anerkjennes, beskyttes og fremmes under alle omstendigheter».

Dermed kan svaret på lidelse «ikke være å fremkalle døden, men å tilby nærhet, ledsagelse, adekvat omsorg og helhetlig støtte».

Biskopene uttrykte også sin nærhet til Castillo og hennes familie og forsikret dem om sine «bønner, sin omtanke og sitt engasjement for en omsorgskultur som ikke forlater noen».

Til slutt rettet de «en appell til hele samfunnet om å styrke ressursene til psykisk helsehjelp, menneskelig ledsagelse og støttenettverk, særlig for de mest sårbare».

«Når livet gjør vondt, kan svaret ikke være å forkorte veien, men å gå den sammen. Bare slik kan vi bygge et virkelig rettferdig samfunn, der ingen føler seg alene eller skjøvet til side», konkluderte de. 

Erkebiskop Argüello: «Din virkelige lindring ligger ikke i selvmord»

Presidenten for Den spanske bispekonferansen, erkebiskop Luis Argüello, uttalte via sin personlige konto på X at «hvis fremkalt død er løsningen på problemer, er alt tillatt».

«En lege kan ikke være den som fullbyrder en dødsdom, uansett hvor lovlig, myndiggjørende eller medfølende dette måtte fremstå. La oss be for Noelia; hennes lidelse er rystende, men hennes virkelige lindring ligger ikke i selvmord», understreket han.

Via sin konto på samme sosiale nettverk oppsummerte landets katolske biskoper saken slik: «I dag fremstilles døden i Spania som løsningen på lidelse — et menneske med uendelig verdighet overgitt til døden av et “velferdssamfunn” som ikke evner å ta vare på og elske. I kontrast til dette står håpet som springer ut av møtet med livet.»

Samtidig delte biskop José Ignacio Munilla tre refleksjoner «i møte med Noelias eutanasi, som er blitt gjort til en forestilling», og la til en bønn.

Prelaten bemerket at «når loven gir sin tilslutning til å ta et liv, er noe vesentlig i loven blitt brutt», og fremholdt en annen betraktning som han mener er grunnleggende: «Mens saken debatteres i sosiale medier, kommer Jesus Kristus nær til alle og tilbyr sin barmhjertighet … Det er vår plikt å ta imot den og be om at andre må ta imot den.»

Derfor inviterte han de troende til å slutte seg til en bønn om Herrens barmhjertige blikk over Castillo, hennes foreldre, de involverte politikerne og sosialarbeiderne, dommerne som traff avgjørelse til fordel for hennes død, og helsepersonellet som medvirket til gjennomføringen.

Han ba også for dem som «såret denne unge kvinnens hjerte gjennom hele hennes liv — særlig de som voldtok henne»; for mediene «som ser denne saken som en anledning til å øke sine seertall»; og til slutt for «oss alle, som risikerer å bli lettsindige tilskuere og glemme at også vi snart skal stå foran deg».