Skip to content

Verdens eldste nonne er en 115 år gammel brasilianer

Verdens eldste nonne er en 115 år gammel brasilianer
Av Nathália Queiroz

“Min hemmelighet, min store hemmelighet, er å be”, sier søster Inah Canabarro Lucas, verdens eldste nonne på 115 år. “Jeg ber rosenkransen hver dag for alle mennesker i verden.”

Teresianernonnen er også den eldste personen i Brasil og Latin-Amerika, ifølge Gerontological Research Group.

Søster Inah uttrykte sitt gode humør og sin glede i de få ordene som hun klarte å si i et intervju 9. mars med ACI Digital, EWTN Norges portugisiskspråklige nyhetsredaksjon. Hun gjentok flere ganger en bønn til Jomfru Maria og ba til henne “for alle mennesker i hele verden.”

Nonnen bor for tiden i Porto Alegre i delstaten Rio Grande do Sul i Santo Enrique de Ossó-hjemmet, ved siden av provinshuset til teresianersøstrene i Brasil, kommuniteten hun ble medlem av i 1927, 19 år gammel.

Ifølge hjemmets leder, søster Lúcia Ignez Bassotto, er søster Inah “alltid fokusert på andre og ikke på seg selv”. Hun er ” en veldig utholdende kvinne, hun er ikke krevende, setter pris på alt, synes at alt er bra, har en enorm beundring for kongregasjonen, for fellesskapet. Hun ber for alle, hun er glad i alle.”

“Livet hennes er virkelig et forbilde”, fortsetter søster Lúcia, som har kjent søster Inah siden hun var student i byen Sant’Ana do Livramento.

Søster Lúcia Bassoto og søster Inah Canabarro. Foto: ACI Digital

Et annet kjennetegn ved søster Inah er at hun alltid ønsker å være aktiv. Hun fortsetter å delta i fellesbønner, og hun liker å være i hagen og tilbringe tid med søstrene sine.

Søster Lúcia forteller at selv om den eldre nonnens helsetilstand har blitt litt dårligere de siste par ukene, er hun veldig pratsom og glad de dagene hun er i god form.

Inntil nylig, fortsetter hun, “malte søster Inah servietter, lagde kort og gjorde mange forskjellige ting. Når hun ikke hadde noe å gjøre, tok hun opp en kortstokk og begynte å spille. Hvis hun ikke hadde noen å spille med, spilte hun alene. Hun hadde mye moro.”

Snill og i godt humør hele livet

Inah Canabarro Lucas ble født i byen São Francisco de Assis i Rio Grande do Sul 27. mai 1908 og er det nest siste av syv barn.

Hun er tippoldebarn av general David Canabarro, en av de fremste lederne av Farroupilha-revolusjonen (1835-1845) i Rio Grande do Sul.

Da hun var barn, fortalte en av brødrene hennes moren at Inah kunne studere ved et kloster i byen. Inah spurte da: “Hva er nonner?” Moren svarte at det var kvinner som viet seg til å be til Gud, og Inah svarte: “Jeg skal bli nonne.”

Søster Inah studerte på nonnenes skole, og 19 år gammel gikk hun i novisiat hos teresianersøstrene i Montevideo i Uruguay.

I løpet av mer enn hundre år har hun opplevd mange endringer i verden og i kirken. Hun har gjennomlevd to verdenskriger og har sett 10 paver. Det året hun ble født, var paven den hellige Pius X.

“Tante Inah var veldig mager og tynn helt fra hun var barn”, sier Kléber Canabarro Lucas (83), nonnens nevø, til ACI Digital. På grunn av hennes skrøpelige utseende trodde alle at hun ikke ville leve lenge.

“Det er derfor hun har vært her i 115 år, mens resten av hennes årgang er borte”, bemerker han.

Søster Inah Canabarro på 110-årsdagen sin. Kreditt: ACI Digital

“Søster Inah er vårt høydepunkt når det gjelder religiøsitet, tro, velvilje, et snilt og humørfylt menneske; slik har hun vært hele livet. Nå begynner stakkaren å skrante med alderen”, bemerket han.

“Men Gud kommer til å hjelpe henne, og hun kommer til å bli 116, 117, ja, med Guds hjelp kommer hun til å bli 120”, sier nevøen.

“Hun er veldig lykkelig, en person som har liv, som elsker, som virkelig elsker”, sier søster Teresinha de Aragón (83), som har kjent nonnen siden hun var barn, fordi hun var søsterens elev på Sant’Ana do Livramento.

Den 115 år gamle nonnen er en som “har alle i sitt hjerte. Det finnes ingen unntak. Hun behandler alle godt, med kjærlighet, enten de er små, voksne eller gamle. “Hun er en person som elsker, hun elsker virkelig”, forteller søster Teresinha.

Søster Inah var lærer hele livet. Hun underviste i portugisisk, matematikk, naturfag, historie, kunst og religion på teresianske skoler i Rio de Janeiro, Itaqui og Sant’Ana do Livramento, en by hun ble glad i da det var her hun tilbrakte mesteparten av livet sitt.

Ifølge nevøen hennes var hun “en streng, pliktoppfyllende og kjærlig lærer som fikk alle med seg”.

Mange av søstrene som i dag bor i provinshuset i Porto Alegre, var nonnens elever eller forteller historier om hvordan søster Inah hjalp dem med å finne sitt kall.

Søster Inah er dessuten en av de få nonnene i kongregasjonen som fortsatt går i ordensdrakt. Ifølge søstrene i kommuniteten hennes har det siden Det annet Vatikankonsil (1963-1965) vært valgfritt å bære ordensdrakt. Hver enkelt kan velge å bruke den eller ikke. Siden den eldre søsteren ikke er helt i stand til å bestemme selv, og alltid har brukt ordensdrakten sin, bestemte pleierne seg for å alltid kle henne i den, fordi det er slik hun alltid har sett på seg selv, som en ordenskvinne.

“Jeg er veldig glad og takknemlig overfor Gud, for det var [søster Inah] som viste meg denne veien, og nå kan jeg være til nytte for henne og hjelpe henne når hun trenger meg”, sier søster Velmira, som er sykepleier og som i de senere årene har vært den som har tatt seg av søster Inahs.

“Mor Inah hjalp meg med å finne dette stedet der jeg føler meg så lykkelig, jeg har det veldig bra med alle”, sier hun.

En viktig begivenhet i hennes liv var da hun startet musikkorpset på Santa Teresa-skolen i Sant’Ana do Livramento. Korpset spilte på 115 instrumenter og opptrådte i hele Brasil, Uruguay og Argentina.

Hun var også mentor og bidro til å skape det berømte korpset ved Pomoli-instituttet i Rivera i Uruguay, søsterbyen til Sant’Ana do Livramento.

Søster Inah er også en entusiastisk tilhenger av Sport Clube Internacional, en fotballklubb som ble grunnlagt i 1909 da hun var ett år gammel.

I tillegg til å si at hun ber for alle, var noen av de få ordene søster Inah sa under intervjuet en hyllest til favorittlaget sitt, “fordi det er folkets lag, av flinke, fattige, ærlige og veldig gode mennesker.”


Denne saken ble først publisert av ACI Digital, EWTN Norge portugisiskspråklige nyhetspartner. Den er oversatt og bearbeidet av ACI Prensa/EWTN Norge.

Nathália Queiroz de Carvalho Lima er utdannet i spansk ved Cervantes-instituttet og har jobbet som oversetter i sju år hos ACI Digital. Hun har erfaring med å skrive religiøst innhold for katolske medier på portugisisk og spansk.



 

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Luciafeiring: Et lys i vintermørket

Luciafeiringen er en elsket tradisjon som kombinerer kristen tro og svensk kultur. Gjennom lys, sang og undervisning feirer katolske menigheter budskapet om håp og fellesskap i adventstiden.

Karmels hage | Advent uke 2

Det var to mennesker som fikk oppleve den første advent på kristent vis. Jesus hadde ennå ikke vist seg legemlig for dem, men begge visste hvem de ventet på.

Mer nyheter

Bidrag etter emne