...Skip to content

Ny nasjonal helligdom i DR Kongo: Anuarite løftes frem som «tegn på håp»

CENCO kunngjør byggingen av en nasjonal helligdom for den salige Anuarite i bispedømmet Isiro-Niangara. Erkebiskop Fulgence Muteba kaller henne en «bærer av håp» og ber om støtte til et pilegrimsmål for bønn, fred og forsoning.

Ny nasjonal helligdom i DR Kongo: Anuarite løftes frem som «tegn på håp»

Biskopene i DR Kongo har startet byggingen av en nasjonal helligdom til ære for den salige Marie-Clémentine Anuarite Nengapeta. Kirken vil gjøre henne til et samlende håpstegn i et land preget av krig, urett og utrygghet.

Av Jude Atemanke, 12. desember 2025

Da han kunngjorde byggestarten 1. desember, beskrev erkebiskop Fulgence Muteba Mugalu den salige Anuarite som et tidløst forbilde for håp i en nasjon merket av vold og sosial urettferdighet.

«Jeg er glad for å kunne overbringe denne meldingen til dere på den salige Anuarites festdag, når byggingen av den store helligdommen viet henne innledes», sa Muteba om byggingen, som skal finne sted i bispedømmet Isiro-Niangara.

Han sa at initiativet er et «viktig øyeblikk» for Kirken i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo), ettersom den katolske kirkes jubileumsår 2025, med temaet «Pilgrims of Hope», nærmer seg slutten.

Biskopen i erkebispedømmet Lubumbashi understreket at helligdommen både vil tjene som et verdig hvilested til ære for martyrens arv og som en åndelig kilde for pilegrimer som søker hennes forbønn.

Han takket alle som har bidratt til byggeprosjektet.

Erkebiskop Muteba beskrev den salige Anuarite som et symbol på moralsk mot og urokkelig tro og håp, hvis liv var «ofret til Herren».

«Vi velsigner Herren Gud for den gaven han har gitt vårt land i den salige Anuarite, et modig vitne om troen hvis liv ble ofret til Herren – helt til det ytterste offer – og som gjenspeiler apostelen Paulus’ ord: Håpet skuffer ikke», sa erkebiskopen.

Han la til: «Den salige Anuarite har vært, og vil alltid forbli, en bærer av håp i dette landet, der menneskelig verdighet krenkes på ulike nivåer og i mange former. Hun er virkelig tegnet på kornet som faller i jorden og bærer mye frukt.»

CENCO-presidenten bemerket at den salige Anuarite er en «bærer av håp» for hele det kongolesiske folket.

Han sa at martyren særlig er en bærer av håp for kvinner og barn som er ofre for vold, og for det kongolesiske folket som lider i regioner ødelagt av krig og vedvarende utrygghet.

«Hennes blod er et frø av fred i Den demokratiske republikken Kongo», sa den kongolesiske kirkelederen.

Erkebiskop Muteba uttrykte spesiell takknemlighet til statsminister Judith Suminwa for hennes personlige støtte og for at hun godkjente at gjenværende statlige midler – som opprinnelig var øremerket pilegrimsreisen i 2024 i anledning 60-årsjubileet – kunne omdisponeres til byggingen av helligdommen.

Samtidig som han anerkjente den fremgangen som allerede er gjort, bemerket han at «mye gjenstår å gjøre» og appellerte til fortsatt støtte, idet han omtalte hvert bidrag som «et dyrebart og behagelig offer i Herrens øyne».

«Måtte de hjelpe oss å holde håpet levende i alle livets omstendigheter og gi vårt land fred og enhet», bønnfalt erkebiskop Muteba.

Anuarite Nengapeta ble født 29. desember 1939 som det fjerde barnet blant seks søstre. Hun rømte hjemmefra, mot sin mors vilje, for å tre inn i kongregasjonen Søstrene av Den hellige Familie i Kisangani i en alder av 20 år. Da hun avla løfter, tok hun navnet Marie-Clémentine.

Anuarite ble offer for Mulele-opprøret i 1964 i DR Kongo, da Simba-opprørerne, som var imot vestlige i landet og mistenksomme overfor lokale religiøse menn og kvinner for å samarbeide med utlendinger, kidnappet henne sammen med 45 andre nonner og førte dem til en opprørsleir. Opprørslederen, oberst Pierre Olombe, forsøkte å voldta Anuarite, men hun lyktes i å motstå ham.

Fast bestemt på å få henne i sin makt uansett pris, tvang Olombe Anuarite og hennes medsøster, søster Bokuma Jean-Baptiste, inn i en bil før han gikk tilbake til huset for å hente nøklene. De to forsøkte å rømme, men ble stanset og slått. Søster Bokuma, som fikk flere brudd, besvimte. Opprørslederen beordret sine medopprørere til å stikke Anuarite før han skjøt henne i brystet. «Jeg tilgir dere, for dere vet ikke hva dere gjør», sa Anuarite til angriperne. Hun døde 1. desember 1964.

Anuarites angripere begravde henne i en fellesgrav. Åtte måneder senere ble levningene hennes gravd opp og begravet på nytt. Levningene ble igjen gravd opp i desember 1978 og flyttet til Isiro-katedralen i det nordøstlige DR Kongo.

Pave Johannes Paul II saligkåret Anuarite 15. august 1985 under sitt besøk i landet, en begivenhet som ble overvært av anslagsvis 60 000 mennesker. Blant dem var Anuarites foreldre, Olombe – som var blitt en troende katolikk og hadde søkt audiens hos paven for å gi uttrykk for sin anger – samt andre fremtredende personligheter, blant dem landets daværende president Mobutu Sese Seko.

Den salige Anuarite var den første bantukvinnen som fikk en slik rang i den katolske kirke. Hun er skytshelgen for det afrikanske jesuittiske AIDS-nettverket.

Denne saken ble først publisert av CNA/ACI Africa, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Eli, nesten hellig: Episode 5 | Fjerde søndag i advent

I denne episoden av «Eli, nesten hellig» følger vi Eli og sr. Karolina inn i fjerde søndag i advent. Når alle fire lysene er tent, minner evangeliet oss om navnet Emmanuel – Gud med oss – og om Josef, som lærer å stole på Guds nærvær uten frykt.

Nå er Herren nær, kom la oss tilbe

Nå er Herren nær – kom la oss tilbe» uttrykker adventens våkne stillhet: Gud kommer skjult i liturgiens ord, bønn og sakrament. Vi kalles til å knele i ærbødig forventning.

Mer nyheter

Bidrag etter emne