Pave Leo XIV: Grundig vurdering av overnaturlige fenomener for å unngå overtro

Av Victoria Cardiel, 21. november 2025

Pave Leo XIV oppfordret torsdag til en veloverveid vurdering av overnaturlige fenomener for å unngå overtro. Han ba om “ydmykt skjønn i samsvar med Kirkens lære” under et møte i Dikasteriet for helligkåringssaker. 

Paven sa: «For å unngå å falle ned i overtro, er det nødvendig å vurdere slike hendelser med veloverveid og ydmykt skjønn og i overensstemmelse med Kirkens lære», til deltakerne på et møte 13. november i regi av Dikasteriet for helligkåringssaker, som reflekterte over forholdet mellom mystiske fenomener og livets hellighet. 

Konferansen hadde temaet «Mystikk, mystiske fenomener og hellighet». Da paven tok imot deltakerne i Vatikanet, bemerket han at magisteriet, teologien og åndelige forfattere har gitt «kriterier for å skille autentiske åndelige fenomener, som kan oppstå i en atmosfære av bønn og en oppriktig søken etter Gud, fra manifestasjoner som kan være villedende». For paven er mystikk og åndelige fenomener «en av de vakreste dimensjonene ved trosopplevelsen», og han uttrykte sin takknemlighet for deltakernes bidrag til å belyse aspekter som krever grundig vurdering. 

Det mystiske liv: intim forening med Gud

«Gjennom teologisk refleksjon, forkynnelse og katekese har Kirken i århundrer erkjent at kjernen i det mystiske livet er bevisstheten om den intime kjærlighetsforeningen med Gud», sa paven. Han forklarte at mystikk derfor «er en erfaring som overskrider ren rasjonell kunnskap, ikke ved den enkeltes fortjeneste, men som en åndelig gave som kan vise seg på ulike måter, også i tilsynelatende motsatte fenomener som lysende visjoner eller tett mørke, lidelser eller ekstaser». Samtidig understreket han at slike eksepsjonelle hendelser «er sekundære og ikke vesentlige for mystikk og hellighet i seg selv». 

Den hellige far la til at de kan være «tegn» på hellighet i den grad de er «særskilte karismer», men at målet alltid er og forblir «forening med Gud». Han presiserte også at «ekstraordinære fenomener som kan prege en mystisk erfaring, ikke er uunnværlige for å erkjenne hellighet hos en troende», og at dersom de forekommer, «styrker de vedkommendes dyder – ikke som individuelle privilegier, men i den grad de er rettet mot oppbyggingen av hele Kirken, Kristi mystiske legeme».

Å bevare «balanse»

«Det som er viktigst, og som må vektlegges i vurderingen av kandidater til helgenkåring, er deres fulle og vedvarende samsvar med Guds vilje, åpenbart i Skriften og i den levende apostoliske tradisjon», sa paven. Av denne grunn oppfordret han Dikasteriet for helligkåringssaker til å bevare «balansen». «På samme måte som kanoniseringssaker ikke bør fremmes utelukkende på grunnlag av eksepsjonelle fenomener, bør heller ikke de samme fenomenene betraktes negativt dersom de preger Guds tjeneres liv.» Han la til at kjernen i vurderingen «er å lytte til deres ry for hellighet og å undersøke deres fullkomne dyder, som uttrykk for kirkelig enhet og intim forening med Gud». 

Ved et annet møte denne uken ved Det pavelige universitetet Urbaniana holdt prefekten for Dikasteriet for Troslæren, kardinal Víctor Manuel Fernández, en presentasjon av dikasteriets normer for skjønn av overnaturlige fenomener, som ble godkjent i fjor. Han tok opp kompleksiteten og utfordringene Kirken står overfor ved å anerkjenne slike manifestasjoner. 

Kardinalen bemerket at til tross for om lag 3 500 tilfeller av saligkåringer og kanoniseringer de siste 50 årene, er det bare blitt gitt tre eller fire erklæringer om fenomener av overnaturlig opprinnelse, noe som understreker hvor vanskelig det er å oppnå en slik offisiell anerkjennelse.

«Det er vanskelig å erkjenne dem», sa han ifølge Vatican News. 

Denne saken ble først publisert av ACI Prensa, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.