Kanskje en helgen? Historien om Ingrid av Skänninge

I et lite kapell på Fokstugu på Dovre henger et ikon av den hellige Ingrid av Skänninge, en svensk dominikanerinne som levde på 1200-tallet. Hun grunnla Sveriges første dominikanerinnekloster og døde i hellighets ry, men ble aldri formelt helligkåret.

Av sr Anne Bente Hadland, første gang publisert i Notert

Inne på Fokstugu på Dovre er det et lite kapell, og der henger det et ikon av “den hellige Ingrid av Skänninge”, en svensk dominikanerinne fra middelalderen som døde i hellighets ry, men som aldri er blitt helligkåret.

Om Ingrid av Skänninge tror vi at hun levde fra omtrent 1220-1282. Fra barndommen av var Ingrid svært from og «levde i bønn, bot og gode gjerninger», som det heter i søknaden om hennes helligkåring. Hun var gift, men vi kjenner ikke mannens navn. Etter hans død brukte hun hele sin formue på å grunnlegge et kloster i Skänninge sammen med sine søsken – det skulle bli det første dominikanerinneklosteret i Sverige. 

Den gotlandske dominikaneren Petrus av Dacia (1235-88), som kalles Sveriges første forfatter og som kanskje er mest kjent for sin biografi om den salige Kristina Bruso av Stommeln (1242-1312) (Vita Christinae Stumbelensis), kom tilbake til Sverige våre 1271, etter studier i utlandet.

Han kom til dominikanerbrødrenes kloster i Skänninge og skulle få stor betydning for grunnleggelsen av dominikanerinneklosteret der. I et brev til Kristina av Stommeln datert oktober 1277 forteller Petrus at han i Skänninge har seks åndelige døtre som vil grunnlegge et kvinnelig dominikanerkloster der. Han forteller senere at to av disse allerede bar dominikanernonnenes drakt i påvente av klostergrunnleggelsen; søstrene Ingrid og Kristina Elovsdøtre. 

Petrus beskriver i et av sine brev det asketiske livet med mystiske opplevelser som en av hans åndelige døtre levde, antagelig Ingrid. Klosteret ble en realitet i 1281, og Ingrid ble den første priorinnen der.

Ingrid fikk ha embetet som priorinne i bare ett år, for hun døde i hellighets ry den 2. september 1282 i Skänninge. Hennes helgenry vokste seg stadig sterkere i løpet av 1300-tallet. Man begynte å be om hennes forbønner, og pilegrimer valfartet til hennes grav for å få hjelp i sykdom og annen nød. 

Hun ble ikke formelt helligkåret, men da hennes slektning, den hellige Birgitta ble offisielt helligkåret i 1391, begynte man prosessen for Ingrid også.

I 1499 ga paven sin tillatelse til en translatio, det vil si at relikviene ble flyttet til et verdigere rom der de skulle vises tilbørlig aktelse inntil paven hadde rukket å foreta helligkåringen. Men noen helligkåring synes ikke å ha skjedd.

Den 29. juli 1507 ble Ingrids relikvier høytidelig skrinlagt i Skänninge. Dette tilsvarer en saligkåring, mens den etterfølgende formelle helligkåringen ble forpurret av reformasjonen. Det ble også skrevet en messe og et officium. Hun ble høyt æret i Sverige frem til sent i middelalderen. Under reformasjonen ble hennes kloster og hennes relikvier ødelagt.

I kunsten avbildes Ingrid i dominikanerinnedrakt med et kors.

Les mer:
Sankta Ingrid av Skänninge
Den hellige Ingrid Elovsdotter av Skänninge