Hvorfor synger eller sier ikke katolikker “Halleluja” i fastetiden?
Church Pop, Caroline Perkins
Dette er hva Kirken lærer:
Gjennom det meste av året synger eller sier katolikker «Halleluja» før evangeliet leses under Ordets liturgi. I fastetiden er det annerledes. Det romerske missale som regulerer messefeiringen i Den katolske kirke sier i § 37: «Halleluja synges hele året unntatt i fastetiden».
På en måte kan vi si at liturgien også faster som en forberedelse til feiringen av Jesu oppstandelse påskedag. Denne praksisen minner oss om det som kjennetegner fastetiden. Som den ærverdige Fulton Sheen sa: “Hvis det ikke er noen langfredag i livet ditt kan det heller ikke bli noen påskesøndag.”
Det er flere grunner til at «Halleluja» utelates.
Fokuset i denne tiden er anger og bot heller enn jubel, og “Halleluja” er et jubelrop som betyr «Gud være lovet!»
Å faste fra dette ordet minner oss om ordets betydning. Det hjelper de troende til å forstå hva «Halleluja” virkelig betyr. Det er satt sammen av to ord, (h)allelu (lovpris) og ja/jah, som er en kortform av Jahve (Gud).
Denne liturgiske praksisen er en blant flere som fører oss dypere inn i fastetiden. I en artikkel fra bispedømmet Colorado Springs , leser vi at med dette «… slutter kirken seg til Moses og israelittene mens de vandrer i ørkenen i 40 år. Det er en tid med kvaler og renselse, en tid der de troende sammen sier: ‘Hvordan skal vi synge Herrens sang i et fremmed land?’ (Salme 137,4). Vi kristne befinner oss i fastetiden på en åndelig reise mot Kristi gjenkomst og vårt fremtidige liv i himmelen. For å understreke at denne reisen er en botsreise, fjerner den katolske kirken Halleluja fra messeliturgien. Vi synger ikke lenger sammen med englekorene; i stedet erkjenner vi våre synder og øver oss i anger, slik at vi en dag igjen kan få det privilegium å tilbe Gud slik englene gjør.”
Med vårt Halleluja på påskedag tar vi del i det himmelske englekorets lovprisning!
Som den hellige pave Johannes Paul II sa: “Vi er påskens folk, og Halleluja er vår sang.”
I enkelte katolske kirker er det tradisjon å markere inngangen til fastetiden med «Halleluja-begravelse» i messen dagen før askeonsdag.
