Prester, lekfolk og en klariss-nonne blant 124 martyrer fra 1900-tallet som saligkåres i Spania

Bispedømmet Jaén i Spania feiret 13. desember saligkåringen av 109 prester, 14 lekfolk og en klariss-nonne som led martyrdøden under den spanske borgerkrigen. Seremonien ble ledet av kardinal Marcello Semeraro.

Av Nicolás de Cárdenas, 17. desember 2025

Bispedømmet Jaén i Spania feiret 13. desember saligkåringen av 109 prester, 14 lekfolk og én klariss-nonne som ble martyrer under den spanske borgerkrigen.

Med disse 124 nye salige øker antallet martyrer fra 1900-tallet i Spania som Den katolske kirke har anerkjent, til 2 254. Av disse er 11 helligkåret.

Saligkåringsseremonien ble ledet av kardinal Marcello Semeraro, prefekt for Dikasteriet for helligkåringssaker, og fant sted i Katedralen for Jomfru Marias opptagelse i himmelen i Jaén. Der tilbrakte noen av de nye salige sine siste dager, før de ble myrdet av hat mot troen.

I et pastoralbrev publisert i anledning saligkåringen skriver biskop Sebastián Chico av Jaén at «deres blod, langt fra å være sterilt, er blitt et fruktbart frø som i dag nærer troen i våre menigheter, fellesskap, familier og brorskap, og driver oss til å leve dypere i Kristus, slik at også vi kan være vitner om håp midt i verden».

Biskop Chico delte også en refleksjon over martyriets teologiske mening, som han sammenfattet slik: «kjærlighetens seier og håpets fylde».

Han viste til at Skriften «lærer oss at blod som utgytes av kjærlighet til Gud, er et frø av troskap, evig liv og håp».

Om Kirkens lære om dette selvoppofrelsens mysterium bemerket Chico at hver martyr «har vært en nåde fra Gud for Kirken og en nestekjærlighetens og håpets arv som vi må kjenne og bevare».

Han understreket også at «martyriet er det høyeste vitnesbyrdet om kristent håp», fordi det minner oss om at «når man taler med sitt eget liv, er det ikke vold, hat eller død som får det siste ordet».

Biskopen av Jaén påpekte dessuten at martyrene – menneskelig sett – «ikke var helter, heller ikke ideologiske krigere eller ofre i en krig for jordiske interesser», men menn og kvinner «preget av svakhet og synd, som alle oss andre, men som overvant det onde i livets siste øyeblikk med den eneste styrken som en urokkelig tro på Kristus ga dem. Deres eneste våpen var kjærlighet».

Jaén – «Det hellige rike»

Bispedømmet Jaén er tradisjonelt kjent som «Det hellige rike», og gjennom sin historie har det vært preget av mange martyrer: fra de romerske soldatene de hellige Bonosus og Maximian, til den hellige Potenciana (jomfru), den hellige Amador (prest) og, i middelalderen, den hellige Peter Pascual (biskop).

De nye salige er heller ikke de eneste av bispedømmets sønner og døtre som led martyrdøden på 1900-tallet. Foruten en gruppe som ble saligkåret i Tarragona i 2013, skiller den hellige Pedro Poveda seg ut. Han var grunnlegger av Teresianerinstitusjonen og ble myrdet i Madrid i 1936.

Med de nye salige «ser Jaén sitt navn bekreftet og beriket: Det hellige rike. Det er ikke en tom eller bare historisk tittel, men en dyp åndelig sannhet», understreket biskopen.

Av de 124 nye salige fremhevet Chico tre navn «som eksempler på urokkelig tro, sjenerøs kjærlighet og sikkert håp»: presten Francisco de Paula Padilla Gutiérrez, som «frivillig tilbød seg å dø i stedet for en far til seks barn»; legen Pedro Sandoica y Granados, en lekperson, som «ble myrdet for å ha bekjent sin tro offentlig, uten frykt for konsekvensene, drevet av håpet om Guds rike»; og enken Obdulia Puchol, en «kvinne med dyp nestekjærlighet som åpnet sitt hjem for forbipasserende og de mest utsatte, og som ble skutt for sin trofasthet mot Kristus og holdt håpet levende til sitt siste åndedrag».

Biskopen sa at han mener anerkjennelsen av disse martyrene bør sees «som enda et ledd i kjeden av hellighet som forener Jaén med den universelle Kirke, fra de første kristne til vår egen tid».

Martyrene, gjennom sine liv og sitt endelige offer, «er ikke bare et minne om en heroisk fortid, men lærere for nåtiden … I denne forstand tilhører martyrenes vitnesbyrd ikke bare historien; det er et levende ord som Gud retter til Kirken og til dagens samfunn».

Chico understreket at martyrene inviterer oss til å fornye vårt eget håp, fordi de «oppfordrer oss til å leve vår tro radikalt, uten lunkenhet eller kompromiss». De lærer oss «å tilgi, alltid, selv midt i vold og urettferdighet, etter Kristi eksempel på korset». De kaller de troende til «å være byggere av forsoning og fred», og de viser at «hellighet er mulig i alle kall».

Denne saken ble først publisert av ACI Prensa, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.