Teologer ber Vatikanet svare på kritikken av «Mater Populi Fidelis»

En internasjonal gruppe teologer og mariologer ber Dikasteriet for troslæren om et formelt svar på deres omfattende kritikk av «Mater Populi Fidelis». De mener notatet bryter med kontinuiteten i pavelig og konsiliær lære om Vår Frue. 

Av Edward Pentin, 26. mars 2026

Medlemmer av en internasjonal gruppe ledende teologer og mariologer har skrevet til kardinal Victor Fernández og bedt ham svare på deres detaljerte kritikk av et doktrinærnotat fra Vatikanet, publisert i november i fjor, som nedtonet flere lenge etablerte marianske titler brukt i Kirkens fromhetsliv. 

I et brev datert 19. mars, på den hellige Josefs høytid, og offentliggjort på Herrens bebudelsesdag, uttrykte den internasjonale marianforeningens teologiske kommisjon (IMATC) skuffelse over at Dikasteriet for troslæren (DDF), som kardinal Fernández leder, ennå ikke hadde svart på deres innvendinger mot Mater Populi Fidelis («mor til det troende folk»), som de publiserte i en omfattende kommentar 8. desember, på Den uplettede unnfangelses høytid. 

Mater Populi Fidelis, doktrinærnotatet som DDF publiserte 4. november, lærer at Marias unike medvirkning i frelsesverket alltid må forstås som fullt og helt avhengig av og underordnet Kristi ene mellommannsgjerning og universelle gjenløsningsoffer, og avviser enhver formulering som kan tilsløre denne asymmetrien. Det fastslår også at titlene «medforløser» og visse bruksmåter av «alle nåders formidler» er pastoralt og teologisk tvetydige, og fraråder at de brukes i offisiell lære eller liturgi, uten å benekte de sannhetene de søker å uttrykke. 

Dokumentets nedtoning av de marianske titlene utløste betydelig kritikk fra mariologer, som fryktet at det legger opp til et minimalistisk syn på den salige jomfru Maria og hennes rolle i frelsesverket. Mens noen roste det som et klargjørende og økumenisk samlende grep, som forankrer det marianske språket tydeligere i Kristus og fraråder titler de mener lett kan misforstås, fryktet andre at det kunne svekke folkefromheten knyttet til henne og i praksis sette en stopper for nye marianske dogmer knyttet til disse titlene etter flere tiår med mariologisk arbeid. 

Medlemmene av den teologiske kommisjonen skrev til kardinal Fernández 19. mars at deres kommentar på 23 sider viste til flere mariologiske utsagn i notatet som «innebar utelatelser, nedtoninger eller i noen tilfeller til og med motsigelser av tidligere førkonsiliær og etterkonsiliær doktrinær lære om Maria». 

De la til at de avklaringene og korreksjonene som ble fremhevet i kommentaren, «er nødvendige for å gjenspeile en mariologisk hermeneutikk i kontinuitet med både førkonsiliær og etterkonsiliær pavelig lære om Maria, så vel som med den grunnleggende mariologiske læren i Det annet Vatikankonsil». 

For å styrke sin sak for en korreksjon av doktrinærnotatet gjorde teologene kardinal Fernández oppmerksom på tidligere doktrinærnotater fra Det hellige kontor (nå DDF) som gjennomgikk rettelser, og deretter inngikk i Magisteriet. De pekte særlig på det «bemerkelsesverdige eksemplet» med Det hellige kontors instruksjon om slaveri fra 1866, Collectanea S. Congregationes de Propaganda Fide Sue Decreta Instructiones Rescripta Pro Apostolicis Missionibus («Samling av Den hellige kongregasjon for troens utbredelse; dens dekreter, instrukser og reskripter for apostoliske misjoner»), som hevdet at slaveri ikke stred mot naturretten eller guddommelig lov. Pave Leo XIII omgjorde dette standpunktet i 1888, og den hellige Johannes Paul II betegnet i encyklikaen Veritatis Splendor slaveri som en av de praksisene som i sin natur er «i seg selv onde». 

Teologene skrev i kommentaren 8. desember at de ønsket kardinal Fernández’ uformelle uttalelser 27. november til Vatikanjournalisten Diane Montagna velkommen. Der justerte han uformelt språket i doktrinærnotatet når det gjaldt tittelen «medforløser». Kardinalen presiserte at bruken av tittelen ikke alltid er upassende, slik Mater Populi Fidelis sier, men bare utelukket fra offisielle dokumenter og liturgier. Selv om teologene så dette som positivt, beklaget de at det fortsatt var uoffisielt og ikke ledsaget av en formell korreksjon fra DDF. 

Dokumentet har fortsatt, skrev de, «en vesentlig utelatelse av den gjenløsende verdien i Marias unike aktive medvirkning i den objektive gjenløsning, samt det vi mener er et unødvendig forbud mot den legitime tittelen medforløser i fremtidige offisielle dokumenter fra Den hellige stol og i liturgiske tekster». Doktrinærnotatet representerte, skrev de, «en anti-utvikling av læren». 

Den teologiske kommisjonen, som består av kardinaler, biskoper og mer enn 40 internasjonalt anerkjente teologer og mariologer, blant dem de amerikanske forskerne Scott Hahn, Mark Miravalle og Michael Sirilla, understreket at kritikken av Mater Populi Fidelis ble fremsatt «som et uttrykk for respektfull synodal dialog og i søken etter best mulig teologisk formasjon til beste for Kirken». 

De understreket også at kritikken var i tråd med deres ansvar som teologer, slik det er beskrevet i DDF-instruksen Donum Veritatis («Sannhetens gave») fra 1990, der det heter at det er teologenes «plikt» å «gjøre de magisterielle myndighetene oppmerksomme på» problematisk lære. 

Brevet avsluttes med en respektfull anmodning om et offisielt svar på IMATCs kommentar til Mater Populi Fidelis, samt på andre henvendelser fra troende over hele verden «om manglene ved dette doktrinærnotatet». 

National Catholic Register kontaktet kardinal Fernández for kommentar, men han hadde ikke svart ved publiseringstidspunktet.