Skip to content

Ukens nyheter | Kvinnedagen og abort

Nyheter uke 10
08.03.2024 EWTN Norge

Det er alvorlige saker i nyhetene denne uken, kristnes situasjon i Irak forverres, abort som en grunnleggende rettighet er skrevet inn i grunnloven i Frankrike, og i Norge debatteres en utvidelse av grensen for abort. Religionsfriheten er truet i en tredjedel av verden, og det nærmer seg et konklave, skal vi dømme etter det som sirkulerer i den katolske verden. Det er kvinnedag, og den hellige Thomas Aquinas’ dødsdag. Og unge katolikker i Tyskland vil ikke ha Thomas More med seg som vernehelgen lenger fordi han er – utdatert.


EWTN Norge drives av en stor gruppe dedikerte frivillige og finansieres utelukkende av bidrag fra våre lesere, lyttere og seere. Din støtte er avgjørende for at vi kan fortsette å spre evangeliet til enda flere mennesker i Norge. Takk til alle som bidrar med å hjelpe oss å spre troen i Norge.

Kristne i Irak

Det er i disse dager tre år siden pave Frans’ reise til Irak hvor han ble tatt imot med jubel og dans av Iraks kristne, som for ti år siden var drevet på flukt fra IS og truet med utslettelse. Hvordan har det gått?

Fra vondt til verre, skal vi tro de seneste nyhetene. Årene som har gått har vært en turbulent tid for kristne i landet. Det er nå omkring 150.000 kristne igjen i Irak, mot 2,5 millioner før USAs invasjon i 2003.

Irakiske kristne er delt opp i flere forskjellige grupper; blant annet Den kaldeisk katolske kirken som er den største, den syrisk-ortodokse kirken og den assyriske kirken. Lederen for kaldeerne, kardinal Louis Raphaël Sako, forlot Bagdad i protest i juli sist år etter at presidenten i landet trakk tilbake et dekret som anerkjente kardinalen som overhode for kaldeerne og ansvarlig for kirkens eiendommer. I februar i år erklærte Iraks høyesterett at det å ha reserverte plasser for kristne i det lokale parlamentet i Kurdistan, ikke var i tråd med landets grunnlov. Kristne protesterte mot dette i Erbil 4. mars, fordi de mener det blir umulig for den kristne minoriteten å bli hørt. I en uttalelse sier de blant annet at de står overfor et politisk og sosialt folkemord, og at parlamentet i Kurdistan vil gå fra å være representativt for ulike etniske og religiøse grupper til å bli et kurdisk muslimsk parlament.

I Qaraqosh brøt det i september i fjor ut en brann under en kristen bryllupsfeiring, og over 100 mennesker mistet livet. Fortsatt er ingen holdt ansvarlig for hendelsen, og i løpet av de siste månedene har mer enn hundre kristne familier emigrert derfra.

Mer om dette på denne nyhetssiden.

Abort i Frankrike

Frankrike vedtok sist mandag at retten til abort skulle inn i landets grunnlov. Det ble vedtatt med overveldende flertall i parlamentet, 780 stemte for, 72 imot, og mottatt med stående applaus og jubel i gatene. Det er første land i verden som har grunnlovsfestet abort.

Frankrike innførte fri abort til uke 10 i 1975, utvidet til uke 14 i 2020, abortpiller er tillatt for hjemmebruk til uke 7. Omtrent hvert 4. svangerskap ender med abort i Frankrike, årlig ca 230.000. Det ingenting i den politiske situasjonen i landet som tilsier at denne retten er truet. Tvert imot. 86 % av franskmenn anser abort som en selvsagt rettighet.

Likevel lanserte president Macron forslaget nærmest som en reaksjon på innstramminger i amerikansk abortlovgivning, en lovgivning, som vel å merke, selv i innstrammet form, i det store og hele er mer liberal enn den norske. Under forhandlingene før avstemningen, fremholdt statsminister Attal at tilgangen til abort er truet over hele verden – han holdt frem USA, Ungarn, Polen, Afghanistan og Iran, og det franske lovforslaget skulle være et bolverk mot «alle som motarbeider kvinners rett til å ta seg arbeid, til å ha egen inntekt og egen konto». Simone Veil som var helseminister da abort ble avkriminalisert i 1975, hevdet den gang at abort ikke var en seier for kvinners rettigheter, men snarere et nederlag og et drama. Dette ble fremholdt av en dem som stemte imot lovforslaget, men hun ble buet ut av forsamlingen.

Ifølge loven skal helsepersonells rett til å reservere seg mot aborter, fortsatt gjelde. Tilhengerne av lovforslaget har imidlertid lovet at de ikke gir seg med dette, de vil arbeide for at denne grunnlovsfestede retten til abort også skal inn i EUs grunnleggende lover, og et videre mål er å avskaffe samvittighetsklausulen for leger.

Frankrikes biskoper oppfordret til bønn og faste sist mandag og sa at det ville være landet til ære om de i stedet for abort, rettet oppmerksomheten mot kvinners og barns rettigheter. «I de i universelle menneskerettighetenes tid kan det ikke være en rettighet å ta liv», erklærte de.

Pope Francis meets with members of the Pontifical Academy for Life on Feb. 12, 2024, at the Vatican. | Credit: Vatican Media

Sist uke hadde vi nyheten om at dr. Jerome Lejeune nærmer seg saligkåring, legen som identifiserte kromosomet som gir opphav til Downs, og som sørget dypt over at hans oppdagelse ble brukt til å abortere barn med Downs. 96 % av fostre med Downs blir i dag abortert i Frankrike. Instituttet som bærer hans navn har kommet med en uttalelse hvor de blant annet sier at ingenting truer retten til abort i Frankrike, og ingenting rettferdiggjør å skrive retten inn i Grunnloven. Og de ser legers samvittighetsfrihet truet. Videre mener de at når retten er grunnlovsfestet, vil det også strupe enhver form for debatt. Denne rettigheten fornekter mennesket ubetingede verdighet. Friheten til å ta abort er å nekte et menneske livets rett. Det er paradoksalt å skrive det inn i Grunnloven bare få år etter at man har forbudt dødsstraff, påpeker de.

Frankreich nimmt „Recht auf Abtreibung“ in die Verfassung auf

IVG dans la Constitution : plus qu’un symbole, un texte dangereux

French bishops call for fasting and prayer as France enshrines abortion in constitution

Vatican on France’s abortion amendment: There cannot be a ‘right’ to take a human life


Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio

Abort i Norge

Norge fikk lov om selvbestemt abort i 1978. Mye har skjedd siden den gang, også hva diagnostisering og identifisering av sykdommer og funksjonshemninger angår, og mange har ment at abortloven fra 1978 trengte en revisjon. I en innstilling fra «abortlovutvalget», går regjeringen inn for en utvidelse av grensen for fri abort fra 12 til 18 uker. Den går også inn for å tillate fosterantallsreduksjon som ble strammet inn under Solbergregjeringen etter press fra KrF. Lovutvalget går inn for at disse sakene skal behandles i nemnd, men Arbeiderpartiet gikk til valg på å skrote begrensningen fra forrige regjering.

De to regjeringspartiene Ap og Sp står steilt mot hverandre i spørsmålet om utvidelse, men det ligger an til at lovutvalgets forslag får flertall i Stortinget.

I en kommentar til forslaget skriver Menneskeverd at abortloven er en «avveiningslov» som skal veie ulike hensyn opp mot hverandre. «I dagens abortlov trer nemnden inn som en ivaretaker av fosterets hensyn etter uke 12. Å flytte grensen for selvbestemmelse til uke 18 innebærer en kraftig svekkelse av fosterets juridiske status. Nemnden er der for å ivareta fosteret som et eget individ med tilhørende rettigheter.

Menneskeverd mener at det er en lettvint løsning å bare fjerne nemndene fram til uke 18 i stedet for å forbedre dem. Ved å forbedre nemndene og løse det som ikke fungerer, så ivaretar man bedre begge hensyn i stedet for å fullstendig se bort fra hensynet til fosteret, slik en utvidelse til uke 18 vil være. Ved å heller forbedre nemndene kan vi også ivareta kvinnene bedre ­– blant annet de kvinnene som opplever nemnden som en støtte og de kvinnene som opplever abrotpress. Vi ser det som en bedre måte å ivareta begges hensyn istedenfor å fullstendig se bort fra den ene partens hensyn.»

På Menneskeverds nettsted finnes både et innlegg fra regjeringens abortlovutvalg og Menneskeverds svar på dette. Høringsfrist til forslaget er 22. mars.

Religionsfrihet under press

Menneskerettighetene er truet i alarmerende grad i verden i dag, sa Den hellig Stols observatør ved FNs og andre internasjonale organisasjoner i Genève nylig, inkludert tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Erkebiskop Ettore Balestrero bemerket at diskriminering og forfølgelse av troende øker verden over. Med henvisning til Aid to the Church in Need sa han at religionsfriheten er truet i nær en tredjedel av verdens land og berører 4,9 milliarder mennesker. Erkebiskopen som tidligere var nuntius i Kongo, sa også at vestlige land var utsatt idet «diskriminering og sensur av religion foregår under et dekke av ‘toleranse og inkludering’». Han snakket også om bruken av kunstig intelligens og om hvordan «nye rettigheter» truer menneskeverdet og det menneskelige fellesskap.

Religious Freedom in the World Report 2023

Holy See: Religious freedom is violated in one third of the world


Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio

 

Neste konklave

Hver gang paven blir syk, stiger spekulasjonene om neste konklave. Så også denne gang. De fleste katolske mediene skriver nå om mulige etterfølgere og hvilke oppgaver som venter neste pave. Dette ble sparket i gang på grunn av pavens skrantende helse, men også på grunn av et anonymt skriv angivelig av en kardinal, undertegnet Demos II. I 2022 kom det et tilsvarende skriv, også den gang ført i pennen av en anonym kardinal, som senere viste seg å være nå avdøde kardinal Georg Pell. Demos II starter med å rose pave Frans for hans vektlegging av barmhjertighet og utstøtte og fattige, og for pavens miljøengasjement, men sier også at manglene i dette pontifikatet er slående, noe som blant annet har med lederstil å gjøre, med tvetydighet i lærespørsmål, med neglisjering av kirkeretten med mer. Forfatteren beskriver i 7 punkter de utfordringene som dette pontifikatet etterlater seg. Artikkelen kan leses på ewtn.no, men her skal vi bare ta opp et punkt som har direkte konsekvenser for valget av neste pave; nemlig at kardinalene knapt har møtt hverandre og rett og slett ikke kjenner hverandre.

Dette faktum har fått en italiensk kirkehistoriker, Alberto Melloni, til å gå inn for å forlenge konklavet. De siste to gangene, sier han, i 2005 og 2013, ble paven valgt i løpet av det første døgnet. Kardinalene har fire avstemninger per dag, det kunne med fordel reduseres til én omgang per dag, foreslår han, for da vil kardinalene kunne snakke seg imellom, bli kjent og få bedre tid til å diskutere viktige saker.

White smoke rises from the chimney of the Sistine Chapel on March 13, 2013, signaling that the College of Cardinals has elected a new pope. | Credit: ALBERTO PIZZOLI/AFP via Getty Images

Det er kanskje ikke så dumt. Nå er det jo sånn at kardinalkollegiet i prinsippet skal holde seg for seg selv og være innelåst for å unngå innflytelse utenfra. Da det ble regelen, var det fordi kardinalene aldri ble enige og pavevalg kunne strekke seg over uker og måneder, ja, faktisk år. Og de ble låst inne i det sixtinske kapell like til valget var foretatt. For bare 50-60 år siden var nesten samtlige kardinaler europeere, og de møttes til konsistorier i Vatikanet tre-fire ganger årlig. Nå kommer de fra alle verdenshjørner og kjenner ikke hverandre. Pave Frans har knapt hatt et eneste konsistorium hvor kardinalene har vært samlet.

Hvorfor ikke gjøre det mer synodalt?, spør én. Bruke tid på bønn, samtaler, stillhet – kanskje kan til og med nye ideer trenge seg frem? Det er i hvert fall ikke et problem at konklavene varer for lenge.

Under lenker til stoff om konklavet, Demos II og fun facts om konklavet!

Om konklavet:Letter #6, 2024, Monday, March 4: Melloni on conclave

Should the next conclave vote less?

Wie geht es weiter, wenn das Franziskus-Pontifikat endet?

Demos II

Den anonyme kardinalen “Demos II” foreslår en agenda for den neste paven

Anonymous Cardinal ‘Demos II’ proposes agenda for next pope

Sorry, Demos II, but we’re unlikely to see a stay-at-home Pope again

Demos II: Anonymous cardinal excoriates ‘vindictive’ Francis for fracturing Church

Fun facts om konklavet:

http://www.katolsk.no/nyheter/2013/03/konklaver-gjennom-tidene-historie-og-fun-facts

Thomas Aquinas’ dødsdag

I skrivende stund er det torsdag 7. mars, og det er ikke en hvilken som helst dag, det er Thomas Aquinas’ dødsdag. Denne store teologen og dominikaneren har riktignok fått festdagen sin flyttet til 28. januar, dagen hans legeme ble forflyttet til dominikanerne i Saint-Sernin i Toulouse. Det var i 1368. I 1974 ble det ført videre til Jacobinerkirken Saint-Étienne i Toulouse, men hodeskallen hans befinner seg fortsatt i Saint Sernin, og hans høyre arm er i Maria Sopra Minerva i Roma. I Roma feires dagen blant annet med et seminar i Det pavelige akademi for sosialvitenskap. Thomas Aquinas ble kanonisert i 1323 og erklært for kirkelærer i 1567. Ewtn.no har publisert en artikkel om ham skrevet av Daniel Døhlen, Norgesmester i filosofi!

“The School of Athens” by Raffaello Sanzio da Urbino – Public Domain

Gudsbevis: Den første beveger hos St. Thomas Aquinas

Aquinas’ social ontology and natural law in perspective

Paven og gender-ideologien

Pave Frans var invitert til et møte i Vatikanet om kristen antropologi og kall forrige fredag. «Mann-kvinne, Guds bilde» var tema for konferansen, og i pavens hilsen understrekte han nødvendigheten av å bygge en kultur som beskytter mennesket og kristne kall. Begge deler, mener paven, er utfordret i vår kultur, ikke minst på grunn av gender-ideologien som han karakteriserte som den «styggeste faren» i vår tid. Ved å søke å utslette kjønnsforskjeller, gjøre dem til et spørsmål om følelser, noe som er sosialt eller kulturelt konstruert, heller enn biologiske realiteter, utslettes ikke bare kjønnsforskjellene, men menneskene. «Som om mennesket kan reduseres til sine fysiske og primære behov, et objekt uten samvittighet og vilje», sa paven blant annet. For å motvirke denne trenden, sa pave Frans at det trengs en bred erkjennelse av at «menneskelivet er et kall», og at «mann og kvinne er skapt av Gud og i Skaperens avbilde».

Pope Francis: ‘Today the ugliest danger is gender ideology’

Pope Francis: ‘Today the ugliest danger is gender ideology’

Kvinnedagen

Det er 8. mars og kvinnedag, og jeg vil i den anledning bare vise til tre artikler som kanskje kan være av interesse: En artikkel om hvorfor feminister bør verdsette middelalderen! Det er vanlig å tenke at fordi kvinner var undertrykt for 100 år siden, så var det 800 ganger verre for 800 år siden. Og ikke sjelden betegnes alt det moderne mennesker misliker, som «middelaldersk». Men sånn er det ikke, sier den franske middelalderhistorikeren, Régine Pernoud, kjent for blant annet boken «Kvinner i katedralenes tidsalder». Solène Tadié har skrevet artikkelen som er oversatt til norsk. Dominikanerordenen i Spania løfter på sin side frem Ordenens kvinner, og til sist: Om kvinner i krig – fra Ukraina ektefeller, mødre, søstre og ordenssøstre som pleier, trøster, eller strever med å få hverdagene til å gå rundt.

Grandes figuras femeninas de la Orden de Predicadores

International Women’s Day: Women on the rear line in Ukraine

Ukens Fiducia

Sist uke kom Vatikanet med nyheten om at kardinal Ratzinger ville ha stilt seg bak Fiducia supplicans, fordi Ratzinger selv ved en anledning skal ha skjelnet mellom liturgiske og ikke-liturgiske velsignelser. Det var lederen for Vatikanets medier, Andrea Tornielli, som skrev artikkelen. Dette forsøket på å redde dokumentet, traff imidlertid ikke helt. Det var nemlig bønn kardinal Ratzinger snakket om, ikke velsignelser – bønn om helbredelse i liturgien og utenfor. All liturgi er bønn, men all bønn er ikke liturgi, som hun sa min medsøster Ragnhild Marie under et foredrag forleden. Det kan være verdt å merke seg.

Fiducia Supplicans: Non-liturgical blessings, and Pope Benedict’s distinction

‘Non-Liturgical’ Blessings Do Not Exist

 Bort med vernehelgenen

«Katholische Jugend Deutschland» (KjD), det tyske NUK, har besluttet å stryke Thomas More som vernehelgen fordi han står for foreldede verdier. De priser ham riktignok fordi han sto opp for sin overbevisning, men han er et dårlig forbilde blant annet fordi han bekjempet reformasjonen og fikk sine motstandere forfulgt og brent. Velkjente sitater fra hans berømte verk, Utopia, er tatt ut av kontekst og derfor ikke representative. Han ble kanonisert fordi han motsatte seg kongens skilsmisse og slik hindret kongens andre ekteskap. Han sto for Den katolske kirkes gamle verdier.

Forbundets Thomas More-pris har også fått nytt navn: «Seelenbohrer-prisen». (Seelenbohrer er navnet på forbundets logo, som uttrykker mennesket som ut fra troen forsøker å finne løsninger og svar.)

På forbundets nettsted står fortsatt Thomas More omtalt som topp-aktuell.

Resolusjonen har overskriften: Thomas More – ein nicht so nicer Dude!

Helt til slutt

minner vi om lanseringen av Bibel med katolsk kanon, fredag 15. mars på Litteraturhuset i Oslo.


Katolske nyheter kommer hver fredag kl 10.00 på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Pål Johannes Nes er ansvarlig redaktør for EWTN Norge og St Rita Radio. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.



 

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Impuls | Vox populi – vox Dei

Vox populi – vox Dei eller var det omvendt?Av Sr Ragnhild Bjelland  «Vox populi – vox Dei» – «Folkets røst er Guds røst». Dette var

Mer nyheter

Bidrag etter emne