Tro og kamp i Midtøsten

Erkebiskop Julian Yacoub Mourad, født i Syria og nå leder av erkebispedømmet Homs, er tildelt Johannes Paul II‑prisen for 2025. Etter fem måneder som fange hos IS vitner han om håp, mot og urokkelig tro.

Av Elias Turk, 3. november 2025

Født i Syria og nå leder av erkebispedømmet Homs, er erkebiskop Julian Yacoub Mourad mottaker av Johannes Paul II‑prisen for 2025. Hans liv har vært preget av dypt mot, vedvarende lidelse og standhaftig tro. Etter å ha vært holdt fanget av IS, er hans overlevelse blitt et kraftfullt vitnesbyrd om håp og motstandskraft. Etter prisutdelingen i Vatikanet snakket erkebiskop Mourad med EWTN om sine intense erfaringer, de komplekse utfordringene kristne i Midtøsten står overfor i dag, og hva Johannes Paul II‑prisen betyr for ham og hans fellesskap.

Han begynte med å si:

«På et personlig plan oppmuntrer det meg dypt. Det hjelper meg å innse hvor viktig arbeidet vi gjør er, og at vi må fortsette i det, på veien for dialog, initiativ og ansvar i samfunnet i denne tiden. Og også når det gjelder forholdet til muslimer og viktigheten av dialog, er dette noe helt nødvendig og presserende. Jeg føler at denne prisen oppmuntrer syrere, og særlig syriske kristne, til å erkjenne betydningen av Kirkens oppdrag: å forkynne Kristi kjærlighet for muslimer og å respektere andre som andre, uavhengig av personlige holdninger.»

Hva er den største utfordringen Deres Eksellense for tiden står overfor når det gjelder dialog mellom kristne og muslimer i Syria og i Midtøsten generelt?

«Det er en alvorlig utfordring, ikke en enkel en, fordi det finnes en klar holdning fra noen offisielle muslimske myndigheter—og her sikter jeg til muftiene, sheikene og de offisielle religiøse institusjonene—som ikke åpner døren for møter og dialog med andre deler av samfunnet, inkludert kristne og andre.

De mener, slik budskapet vi har mottatt formidler, at sunniene er den sanne og eneste religionen, statens religion, og at alle andre bare er gjester.

Jeg mener at denne utfordringen også er en skole for oss, en prøve, fordi den først og fremst hjelper oss å holde fast ved vår posisjon og å fortsette å ta initiativ.

Vi må ikke stanse, for vi må forstå at Kristi kjærlighet må nå alle.»

De ble holdt fanget av IS i fem måneder. Kan De dele et øyeblikk eller en konkret hendelse fra den erfaringen som dypt påvirket Deres åndelige blikk og Deres videre misjon etter den prøvelsen?

«Jeg liker særlig å fortelle om møtet som fant sted på den åttende dagen, da guvernøren i Raqqa kom for å se meg i baderommet der jeg ble holdt.

Da han kom inn, var han fulgt av fire menn, og en av dem var maskert, kledd helt i svart, med bare øynene synlige. Så snart jeg så ham, tenkte jeg: Dette er mannen som er kommet for å hugge hodet av meg. Det var like før solnedgang. Men overraskelsen var at idet han kom inn, sa han: ‘Fred være med deg.’

Vi tilbrakte så en stund i samtale, der vi utvekslet tanker og spørsmål.

Jeg spurte ham: ‘Sheik, hvorfor er jeg her som fange? Hva galt har jeg gjort for å fortjene denne skjebnen?’ Hans første svar var: ‘I krig er det alltid ofre.’

Det svaret slo meg i bakken. Jeg følte meg knust, en bølge av fortvilelse, som om min ende var kommet, at det ikke lenger fantes håp om å vende tilbake til livet. Men så ble han stille i noen sekunder, og deretter sa han: ‘Betrakt denne tiden, disse månedene, som en khalwa, en åndelig retrett.’

Og idet han sa disse ordene, kjente jeg plutselig en dyp indre fred som jeg aldri før hadde kjent.

Fra den dagen ble fengselet, det lille badet, som en eremittbolig for meg.»

Deres Eksellense erkebiskop Jacques Mourad, erkebiskop av Homs for den syrisk‑katolske Kirke, takk for at De var hos oss.

«Takk for muligheten til å dele vårt budskap gjennom media. Gud velsigne dere.»