Skip to content

Haiti har nådd “et bunnivå” og frykter hungersnød

Haiti har nådd “et bunnivå” og frykter hungersnød.
Av Matthew McDonald

Men troen er fortsatt levende i den karibiske nasjonen, til tross for at innbyggerne og hjelpeorganisasjonene sier at forholdene er de verste det hardt prøvede landet noensinne har opplevd.

Mens forholdene i Haiti forverres raskt, har Biden-administrasjonen advart om at den skrantende regjeringen kan falle når som helst, mens en ledende erkebiskop sier at han frykter at landet er på randen av borgerkrig.

Innbyggere i Haiti og amerikanske hjelpeorganisasjoner som har vært aktive i den karibiske øystaten, sier til Register at til tross for landets lange historie med vanskeligheter – blant annet et ødeleggende jordskjelv i 2010 som drepte mer enn 100 000 mennesker – har de aldri sett forholdene så ille.

“Vi treffer stadig bunnen, men etterpå finner vi ut at det finnes et lavere nivå av bunnen som vi fortsetter å grave oss ned gjennom”, sier Stephan Destin, administrerende direktør for PROCHE, også kjent som Partnership for Reconstruction, som gjenoppbygger katolske kirker, skoler, klostre, sykehus og seminarer. Dette arbeidet har i praksis stoppet opp, sier han.

Pave Frans oppfordret 10. mars katolikkene til å be Jomfru Maria om å gå i forbønn for Haiti, og la til i et innlegg på sosiale medier at han er “nær kirken og det kjære haitiske folket, som har lidd under mange prøvelser i årevis”.

Bevæpnede gjenger kontrollerer nå store deler av hovedstaden Port-au-Prince, inkludert havnen, flyplassen og flere hovedveier, noe som har ført til en kraftig begrensning av matutdelingen og frykt for hungersnød.

Den 19. januar ble seks katolske ordenssøstre kidnappet av bevæpnede menn som kapret en buss i Port-au-Prince. Søstrene ble frigitt 25. januar.

Biskop Pierre-André Dumas i Anse-à-Veau ble såret i en eksplosjon 18. februar.

2. mars brøt gjenger seg inn i to store fengsler i Port-au-Prince og frigjorde mer enn 3500 fanger.

Haitis konstituerte statsminister, Ariel Henry, kunngjorde mandag kveld at han planlegger å gå av så snart et overgangsstyre er på plass. Kunngjøringen kom noen dager etter at han ikke kunne returnere til landet, etter at han dro til Kenya for å be om militær hjelp i slutten av februar. Gjenglederne ville ikke la flyet hans lande i Port-au-Prince, og de sa at de ville drepe ham hvis han kom tilbake.

Henrys posisjon ble svekket av en utbredt mangel på tillit til hans autoritet. Kritikerne beskyldte ham for korrupsjon og det som verre var.

Haiti har ikke avholdt valg siden november 2016. Henry, som ble utnevnt av Haitis avdøde president, hadde sagt at han ikke kunne utlyse valg før orden var gjenopprettet.

For mange observatører virket statsministerens avgang som en formalitet, siden han ikke kan vende tilbake til landet. Men selv med denne kunngjøringen er det ikke sikkert at situasjonen i landet vil bli bedre, mener en tidligere embetsmann i Haiti.

“Jeg tror ikke det blir bedre, jeg tror katastrofen bare så vidt har begynt”, sa Matthias Pierre, tidligere valgminister i Haiti, i et intervju med BBC tirsdag morgen.

Mange deler av landet er preget av sammenbruddet.

Akkurat nå føler jeg meg veldig utrygg”, sa Destin i et intervju med EWTN Nightly News 5. mars. “Området jeg befinner meg i akkurat nå, er ikke blitt angrepet. Men siden 80 % av hovedstaden er under gjengenes kontroll, er situasjonen blitt stadig verre.”

Gjengenes bomstasjoner

Destin bor i Petion-Ville, en forstad til hovedstaden der Haitis siste valgte president, Jovenel Moïse, ble myrdet i juli 2021. Drapet svekket regjeringens posisjon og førte til stadig mer brutal vold. Gjengene kontrollerer nå nesten hele hovedstaden og store deler av regionen rundt.

Destins hjemby er i bedre forfatning enn nærliggende Port-au-Prince, men bare litt, sier han.

“Stemningen i Petion-Ville har endret seg. Hvis du trenger noe, må du gå ut og hente det, men pass på å ikke bli for lenge ute. For når som helst kan situasjonen endre seg”, sa Destin på telefon i slutten av forrige uke.

Haitis hovedstad og største by, Port-au-Prince, ligger ved en havn tilknyttet en bukt som deler landet mellom en lang og smal sørlig halvøy som går øst-vest, og en større, mer blokkformet nordlig halvøy. Tre hovedveier – Route 1, Route 2 og Route 3 – går til og fra hovedstaden. Gjenger kontrollerer dem alle. De stopper lastebiler og andre kjøretøy på sitt område og krever betaling, eller plyndrer innholdet og kidnapper passasjerer for løsepenger.

G-9 federation gang members control the Delmas 3 area on Feb. 22 in Port-au-Prince, Haiti. (Photo: Giles Clarke/Getty)Giles Clarke

Bare ved innfarten fra sørsiden er det minst fire store gjenger som kontrollerer veiene og tar seg betalt av folk for å slippe gjennom”, sier p. Louis Merosne, pastor ved St. Anne-katedralen i Anse-a-Veau, som ligger på nordkysten av den sørlige halvøya. “Det er rett og slett blitt en slags bomstasjon for gjenger.

Mike Wack, grunnleggeren av organisasjonen Dignity for Haiti, trekker frem ett eksempel fra oktober 2022 da de sendte 36 sekker med ris og bønner, hver veiende 50 kilo, til en menighet på øya La Gonâve, som ligger rundt 50 kilometer vest for Port-au-Prince. Etter at gjengene tok sitt, nådde bare 28 sekker fram, et tap på nesten 900 kilo mat.

Inflasjonen i Haiti lå i januar 2024 på over 20 % i året.

Maten er tre ganger dyrere enn før, sier p. Raynold Telusmas Celestin, prest i Notre Dame du Perpétuel Secours (Vår Frue av evig hjelp), menigheten som Dignity for Haitis risposer var ment for.

Gjengene raner båter og utfordrer kapteinene i havnene, noe som fører til matmangel på La Gonâve, en ca 461 kvadratkilometer stor øy med rundt 87 000 innbyggere, forteller p. Celestin.

“Det er mange som kommer til meg for å fortelle om problemene sine”, sier pater Celestin til The Register via e-post på fransk. “Men jeg har ingenting å gi. Hvis det forblir slik, er jeg ikke i tvil om at mange vil sulte.”

Sammenlignet med Port-au-Prince er det relativt rolig i kystbyen Cap-Haitien ca 140 km lenger nord. Men hjelpeorganisasjonene har fortsatt en lang vei å gå.

Ernest Dwight, styreleder i Hands for Haiti, en hjelpeorganisasjon med base i Charlotte i North Carolina, forteller til The Register at tollerne i byen holder igjen en container med forsyninger og krever mer enn tre ganger så mye som normalt. Gruppen gir penger og forsyninger til en katolsk skole ca. 45 minutter utenfor Cap-Haitien og til hjelpearbeidet til den religiøse ordenen Missionaries of the Poor.

“Vi ble fortalt at det ville koste 180 000 kr i toll for å få containeren frigitt. Og jeg tror ikke de pengene går inn i den haitiske statskassen”, sier Dwight. “Det havner trolig i gjengenes lomme.”

“Sult var allerede et problem”

Haiti, som deler øya Hispaniola med Den dominikanske republikk, ligger rundt 160 km sørøst for USA.

Det er vanskelig å dyrke mat i store deler av landet fordi avskogingen har ødelagt jordsmonnet. Landet må importere mat for å brødfø befolkningen. Mange haitiere har problemer med å få råd til det.

“Barna graver i de gamle, inntørkede maisåkrene på jakt etter korn å spise”, sier Sean Forrest, grunnlegger av Haiti 180, en organisasjon som driver en katolsk skole, et barnehjem, et aldershjem og en medisinsk avdeling i Miragoâne, rundt 65 kilometer vest for hovedstaden på landets sørlige halvøy.

Nå er det vanskeligere enn noensinne å få tak i mat.

“Så jeg ser for meg at sulten vil øke. Sult var allerede et problem. Jeg ser for meg at også småkriminaliteten vil øke, ettersom folk opplever presset”, sier p. Merosne. “Når folk kommer i en presset situasjon, har de en tendens til å handle på umenneskelige og urimelige måter.”

Displaced by city-wide gang violence, Haitians take shelter in the Delmas 4 Olympic Boxing Arena on Feb. 20 in Port-au-Prince. (Photo: Giles Clarke/Getty)Giles Clarke

Det er forferdelig for haitiere og amerikanere som er involvert i hjelpearbeid på Haiti.

“Jeg sier til folk: Ikke døm Haiti. Nitti-ni prosent av befolkningen er gode. De vil spise og de vil be”, sier Forrest. “Men gjengene har gått fullstendig amok.”

Wack sier at haitianernes tro er ekstraordinær.

“Jeg vet ikke hvordan de gjør det. Men de er svært troende mennesker, og de tror at Gud vil ta seg av dem”, sier Wack.

Forrest forteller til Register at sist han var i Haiti var i slutten av januar, men at han er i daglig kontakt med de ansatte som jobber med å sørge for at barn, eldre og syke er trygge.

Området er mye tryggere enn Port-au-Prince, sier han, men volden kommer stadig nærmere, og alle påvirkes av veisperringene til gjengene.

“Folk er redde. De er livredde. De ser volden, men hva kan de gjøre?” sier Forrest.

Biskopen i bedring, men det går sakte

P. Merosne snakket med Register på telefon fra Miami i slutten av forrige uke, der han besøkte biskop Dumas, som ble brakt dit for behandling. Myndighetene har ikke sagt noe om hvorvidt eksplosjonen var en ulykke eller angrep, men kirkelige myndigheter er urolige fordi biskop Dumas har vært en uttalt kritiker av regjeringen.

Biskopen, som fikk alvorlige brannskader i eksplosjonen, ble fløyet til Miami 24. februar og tilbrakte 10 dager på intensivavdelingen på sykehuset opplyser p. Merosne. I slutten av forrige uke var biskopen i stand til å gå noen få skritt om gangen, sier han.

På spørsmål om hva Haiti trenger for å komme videre, sa p. Merosne til Register at haitiske politikere må komme frem til en avtale for å få kontroll over landets myndigheter, og at landet også trenger hjelp fra andre land.

Å gjenopprette lov og orden bør være Haitis høyeste prioritet, sier p. Merosne.

“Kaoset har vokst eksponentielt. Det første vi må gjøre, er å løse gjengproblemet, fengsle alle disse menneskene og få rettferdighet”, sier p. Merosne. “Når de har gjort det, kan de snakke om forsoning, om å samle seg som en nasjon og organisere et rettferdig valg.”

P. Merosne sier at han ser at folk er triste, urolige og sinte på grunn av det som skjedde med biskop Dumas og det som skjer i landet.

“Men de er også takknemlige over å være i live og at biskopen vår er i live. Og vi kommer ikke til å gi opp Haiti”, sier p. Merosne. “Vi kommer til å fortsette å forkynne evangeliet, og vi kommer til å være der til siste slutt.”


Denne saken ble først publisert av The National Catholic Register, EWTN Norge engelskspråklige nyhetspartner. Den er oversatt og bearbeidet av EWTN Norge.

Matthew McDonald er journalist i The National Catholic Register og redaktør for New Boston Post. Han bor i Massachusetts.



 

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Ukens nyheter | Rådsmøte i Caritas og biskop Berislav

I denne ukens nyheter starter vi lokalt med nyheter fra Tromsø, Trondheim, Oslo og Mariaholm. Vi har likt og ulikt fra den store katolske verden. Stikkord: erkebiskop Vigano, bispeutnevnelser, liturgi, eutanasi, og et lik i veien for jubelåret. 

Mer nyheter

Bidrag etter emne