SSPX: Tradisjonalisme som kostymespill – bispevielser uten pavelig mandat
KOMMENTAR: Hvorfor SSPXs appell til nødrett, samvittighet og tradisjon ikke holder i lys av Kirkens egen ekklesiologi.
Tag: Kommentar
Den synodale vei i Tyskland avsluttet uten ønsket resultat
KOMMENTAR: Den synodale vei i Tyskland er avsluttet uten å nå sitt hovedmål. En evaluering viser intern splittelse, svak håndtering av overgrep og økt konflikt med Roma om kirkens videre kurs.
Notert | Misjon2030, ordenslivets fremtid – og kirkestrid i Europa
Kommentar: Misjon2030, Ordenslivets dag, økende dåpstall i Frankrike og kirkestrid i Tyskland: Ukens Notert samler små og store tegn i Kirken – fra Trondheim til Paris, Köln og Roma.
En fasade av enhet: Kina–Vatikan-avtalen og krisen for Kirken i Kina
KOMMENTAR: Avtalen mellom Kina og Vatikanet er hemmelig. ACC vurderer «fruktene» og peker på politisk press i bispeutnevnelser, presteutdannelse og kirkens autoritet – med økende uro blant kinesiske katolikker.
Utfordringen fra SSPX og tradisjonalistbevegelsen – Hva kommer pave Leo til å gjøre?
SSPX-konflikten og den unge tradisjonalistbevegelsen reiser grunnleggende spørsmål om konsilet, liturgien og Kirkens plass i samfunnet. Nå ligger ansvaret hos pave Leo.
Pave Leo XIV følger «den tidlige Frans»-linjen – med en ny tilnærming
KOMMENTAR: Leos første konsistorium peker mot kontinuitet med pave Frans’ tidlige visjon, men med en annen styringsstil. Kommentaren antyder at Leo vil følge Frans’ ord fra starten — særlig om misjon og synodalitet — mer konsekvent i praksis.
Den katolske kirke og det norske tros- og livssynsfeltet ved inngangen til 2026
KOMMENTAR: Norge er ikke lenger religiøst homogent. Med rundt tre prosent av befolkningen og sterk innvandrerforankring har Den katolske kirke blitt en varig faktor i tros- og livssynsfeltet ved inngangen til 2026.
Når staten gjør språk til sannhet: Garderoben og foreldrene i Bufdirs råd om «kjønnsmangfold»
Bufdirs veileder om kjønnsmangfold gir uklare råd om garderobe og foreldresamarbeid. Når staten normaliserer identitetsbasert praksis og dobbel kommunikasjon, settes barns integritet og tillit mellom hjem og skole i spill.
Julegudstjenester i et livssynsåpent samfunn
KOMMENTAR: Debatten om skolegudstjenester handler ikke bare om tradisjon, men om hva «livssynsåpenhet» betyr i praksis. Hovdelien mener frivillig deltakelse, foreldrerett og likeverdige alternativer gjør julegudstjenester forenlige med norsk demokrati.