Skip to content

Ukens nyheter | Rådsmøte i Caritas og biskop Berislav

I denne ukens nyheter starter vi lokalt med nyheter fra Tromsø, Trondheim, Oslo og Mariaholm. Vi har likt og ulikt fra den store katolske verden. Stikkord: erkebiskop Vigano, bispeutnevnelser, liturgi, eutanasi, og et lik i veien for jubelåret. 

Ukens nyheter | Rådsmøte i Caritas og biskop Berislav

Av Sr. Anne Bente Hadland, Uke 25

Avskjed med biskop Berislav

Først til Tromsø som har hatt avskjedgudstjeneste med biskop Berislav Grgic. 31. august i fjor ble det kjent at pave Frans hadde akseptert biskop Grgic’s avskjedssøknad av helsemessige grunner, og at biskop-prelat Erik Varden er utnevnt til stiftets administrator inntil ny biskop er utnevnt.

Søndag 16. juni hadde biskop Berislav Grgic sin avskjedsgudstjeneste i Vår Frue kirke, Tromsø. Til stede var prester i stiftet og gjester; msgr. Torbjørn Olsen, biskop Olav Øygard og biskop em. Per Oskar Kjølaas, nuntiaturet var også representert. Ved messens avslutning ble det holdt taler som uttrykte takknemlighet over biskop Berislavs virke i Stiftet og i nord. Det ble overrakt gaver. Etterpå var det hyggelig kirkekaffe og samvær på plassen mellom kirken og bispegården i strålende vær. 

Biskop Berislav blir boende i Tromsø.

Fra Vår Frue kirke – Den katolske kirke i Tromsø sin Facebookside

Pilegrimsstein i Trondheim

Pilegrimssteinen fra Santiago de Compostela er nå montert utenfor St. Olav Domkirke i Trondheim. Det er verdens nordligste markør for pilegrimsveien til apostelen Jakobs grav i Compostela. Steinen ble velsignet av biskop Erik Varden under en enkel seremoni mandag 17. juni. Til stede var også den spanske ambassadør José Ramón og Trondheims ordfører Kent Ranum.

Foto Ivan Vu

Apostelen Jakob blir også æret på annet vis i Trondheim. Hvert år på festdagen den 25. juli, blir skulpturen hans på Nidarosdomens vestfront bekranset, bare fire dager før olsok og bekransningen av hellig Olav samme sted.

Pilegrimssteinen skal for øvrig innvies høytidelig under årets olsokfeiring.
Les mer:
Ny pilegrimsmilepæl i Trondheim: Den nordligste veiviser til Camino de Santiago

Storfint besøk i Oslo

Oslo har kardinalbesøk i helgen. Kardinal Fernando Filoni er stormester for gravriddernes orden og han er hovedcelebrant under investiturmessen lørdag 22. juni, kl. 15.00 i St. Olav domkirke, Oslo. Også nuntius, erkebiskop Julio Murat, vil være til stede. I alt 12 kvinner og menn skal motta gravridderordenes kappe og motta dens tegn. 6 av dem er norske, fire er svenske, to er finske, hvorav den ene er den nye biskopen i Finland. De norske damene og ridderne er p. Ole Martin Stamnestrø, Anne Rigmor Stock-Evje, Ilse Rodrigez Castellanos, Ragnhild Aadland Høen, Mogens Albæk og Petter Steen. Hele seremonien kan følges på katolsk.no.

Caritas’ rådsmøte

Sist helg var det rådsmøte på Mariaholm med valg av nytt styre til Caritas Norge. I alt 25 menigheter var representert, i tillegg ansatte, avtroppende styre, og et 20-talls representanter fra katolske organisasjoner og lokale Caritas-grupper. Foruten valg av nytt styre, sto handlingsplan, rapporter fra Caritas lokalt og sentralt, og innblikk i det internasjonale arbeidet på programmet. Hele styret stilte sine plasser til disposisjon etter saken med sluttpakken til tidligere generalsekretær Marta Rubiano Skretteberg. Det var naturlig at denne saken opptok forsamlingen. Det ble opplyst at det avgående styret har bedt om en uavhengig gjennomgang av sluttpakkesaken. Et initiativ om en ekstern granskning ble også lagt frem av fr. Claes Tande på vegne av flere menigheter. Initiativet om en granskning fikk bred tilslutning i forsamlingen.

Stort inntrykk gjorde rapportene fra de lokale Caritas-gruppene i menighetene våre. Med mange frivillige og en håndfull ansatte tilbys norskkurs, hjelp og rådgivning til å fylle ut offentlige skjemaer, lage CV’er, helseinformasjon, utdeling av mat, nødhjelp, jobb- og boligformidling, aktiviteter for barn og unge, integreringsarbeide og digitale læringsspill. Det er et imponerende felt de forskjellige Caritas-gruppene dekker. Noen menigheter har mange ansatte, Trondheim for eksempel, med fire ansatte; norsklærer i full stilling, tre prosjektmedarbeidere deltid, mens Caritas Tromsø og Svalbard har 0,7 årsverk. Andre menigheter igjen kjører helt og fullt på frivillige.

Caritas’ nye styre består av Peter Kuran, styreleder, og styremedlemmene Marie Florence Moufack, Pål Augland, Sr. Katarina Pajchel, valgt for tre år, og Marta Bivand Erdal,
P. Ole Martin Stamnestrø (geistlig medlem), og Ane Ugland Albæk, valgt for ett år.

Peter Kuran – Foto Privat

I ukens samtale spesial på ewtn.no kan vi høre et intervju med den nye styrelederen.

Viganò – anklaget for skisma

Erkebiskop Carlo Maria Viganò – tidligere nuntius først til Nigeria og senere til USA – er blitt anklaget av Dikasteriet for troslæren for å være skismatisk. Han ble bedt om å møte i dikasteriet i Roma i går, 20. juni, enten i egen person eller ved en kirkerettslærd.

Erkebiskopen er beskyldt for offentlig å fornekte at pave Frans er den legitime paven og for å ha fornektet Det annet vatikankonsil. Skisma i denne forbindelse vil si å nekte å underkaste seg paven.

Viganò skapte overskrifter da han i 2018 hevdet at høytstående prelater hadde bidratt til å dekke over sexovergrepene til tidligere kardinal Theodore McCarrick. Viganò sa også at han hadde informert pave Frans om dette, men at pave Frans ikke hadde reagert adekvat på informasjonen han ga ham, men tvert imot rehabiliterte McCarrick, gjorde ham til sendebud i Kina og ga ham en offentlig rolle igjen, noe pave Benedikt XVI hadde stoppet. Viganò gikk i dekning etter utfallene mot pave Frans, og har siden oppholdt seg på ukjent sted. Han har kommet med en rekke utspill i årene som har gått, mer og mer i konspiratorisk retning, nå også som en uttalt beundrer av Putin.

Den kanoniske straffen for et skisma som beskrevet her, er ekskommunikasjon. Om det også vil føre til en laisering, altså at erkebiskopen mister kappe og krage og fratas de plikter og rettigheter som tilkommer den geistlige stand, gjenstår å se.

Typisk nok ble nyheten kjent, ikke gjennom Vatikanets pressekontor, men ved en melding på X (Twitter) av Viganò selv. Der bekrefter han forså vidt anklagene mot seg idet han hevder at Det annet vatikankonsil og pave Frans er «kreftsvulster» i Kirken.

Archbishop Carlo Vigano. | Credit: Edward Pentin/National Catholic Register

En laisert, eller suspendert eller ekskommunisert Viganò vil ikke være enestående i kirkens historie. En annen nuntius på 1700-tallet, Dominique Marie Varlet, bidro til den gammelkatolske kirkes gyldige, men ulovlige, og skismatiske bisperekke.
Erkebiskop Viganò er forhåpentligvis ikke lysten på å skape en skismatisk bevegelse med egne biskoper. Det er svært mange biskoper som har kommet i klare motsetningsforhold mot Vatikanet, uten at det førte til skismatiske bevegelser. Bombays erkebiskop Thomas Roberts (død 1976) drømte ikke om å gjøre det, og den franske Jacques Gaillot (død 2023) nøyde seg med å lage seg en symbolsk internettkirke. 

Biskoper i Argentina

For en uke eller to siden skrev vi om bispeutnevnelser i Argentina, og om hvordan biskopene nærmest falt som dominobrikker. Hele uroen startet da pave Frans skulle utnevne kardinal Fernandez’ etterfølger i La Plata. Den engelske utgaven av katholisch.de skriver nå mer om hva som er hva i disse bispeutnevnelsene. Det er interessant lesning selv om det ikke besvarer alle spørsmålene. Samtidig som Vatikanet i går, 20. juni, opplyste at det er utnevnt tre nye hjelpebiskoper i Buenos Aires. Alle tre ble ordinert til prester da kardinal Jorge Mario Bergoglio var erkebiskop samme sted.

Saligkåring i Polen

En polsk prest som led martyrdøden ble saligkåret i Krakow nylig av kardinal Marcello Semeraro, prefekt for Dikasteriet for helgenkåringer.  P. Michael Rapacz ble drept av kommunister i 1946, 42 år gammel.

Saligkåringsmessen for pater Michał Rapacz ved Den guddommelige barmhjertighets helligdom i Krakow-Łagiewniki, Polen, lørdag 15. juni 2024. | Kreditt: Episkopat News

«Eukaristien var grunnlaget for hans liv som Guds mann», sa kardinal Semeraro i sin preken. Kjærligheten til Kristus var for ham «den eneste effektive motgiften mot ateisme, materialisme og alle de verdensbildene som truer menneskeverdet.» Og det er fra «Jesu gave på alteret» at denne sognepresten i Płoki «hentet den største kjærligheten, den kjærligheten som ikke forblir handlingslammet i møte med hat, vold og alt som skaper frykt». Kardinal Semeraro fremholdt p. Michael som en sjelesørger med røtter i nestekjærligheten, og han mintes hvordan pater Michał holdt fast på sin beslutning: «Jeg er klar til å gi mitt liv for mine får.»

Stigende antall prestekandidater og «nyprester»

Antall ordinasjoner i Frankrike er for oppadgående. De økte med 20% mellom 2023 og 2024. I løpet av de ti siste årene har antallet ordinasjon i landet ligger på mellom 80 og 100 i året. Det samme gjør seg gjeldende i erkebispedømmet Washington som har det høyeste antall prestekandidater siden 1960.

Forbud mot tridentinsk messe?

Ryktene svirrer etter et intervju med Andrea Grillo, professor i sakramentsteologi ved Sant’Anselmo i Roma, nylig. Grillo regnes som hjernen og kanskje også skribenten bak Traditionis Custodes, som var det første forsøket på å redusere utbredelsen av den tridentinske messen. I intervjuet karakteriserer han pave Benedikt XVIs Summorum Pontificium som «teologisk usunn». Det var dette dokumentet som åpnet for feiringen av messen i «ekstraordinær form» igjen. Mange trofaste katolikker mener det er mulig å verdsette den tridentinske messen uten å forkaste Novus Ordo, men det mener ikke Grillo. Da har man ikke forstått hva tradisjon er, sier han.   

Les hele intervjuet med Grillo her.

Eutanasi i Spania og Canada

At det er vanskelig å begrense praksis når eutanasi først er legalisert, ser vi på eksempler fra Spania og Canada. I Spania vil nå regjeringen utvide eutanasi til å gjelde også mennesker med mentale lidelser. Mennesker som lider under en kronisk mental lidelse, kan gjøre krav på eutanasi på samme måte som mennesker som har en uhelbredelig fysisk sykdom. ADHD og bipolar lidelse kan dermed ifølge lovforslaget kvalifisere til rett til eutanasi. I Canada snakker man ikke om dødshjelp eller eutanasi, men «medisinsk hjelp til å dø» – omkring 18.000 canadiere vil sannsynligvis dø som følge av denne «hjelpen» bare i år. Palliativ pleie og omsorg er det få som snakker om, hjelp til å dø, derimot, er også et tilbud til mennesker som kanskje sliter med å få endene til å møtes, eller er funksjonshemmet og trenger annen hjelp. Lovgivningen har dype konsekvenser for hvordan vi vurderer livet, funksjonshemminger, palliativ omsorg. The B.C. Catholic (British Columbia) har en rekke bidrag som belyser lovgivningen og anvendelsen av den.
Les mer:
Culture of death advances in Spain with two new developments

Lik i veien

Et lik kan skape problemer for romerske myndigheter når det gjelder å bli ferdig med veiutbygging og forberedelser til jubelåret 2025.  Planen er at området fra Castel Sant’Angelo og Peterskirken skal forbeholdes fotgjengere. Trafikken skal under jorden.

Men under gravingen dukket det opp et lik. Det har allerede blitt fastslått at avdøde er fra 15-1600-tallet, et nyere lik, altså. Det er neppe det siste oppsiktsvekkende funnet, så det gjenstår å se om tidsfristene holder.

Holy Year: Rome dresses up – with sensational finds
Pope: May Rome be its most welcoming, hospitable, and generous during Jubilee
Construction near Vatican Media offices finds ancient remains ahead of Jubilee

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Gänswein in His Own Words

Gänswein in His Own Words  Archbishop Georg Gänswein was Pope Benedict XVI’s private secretary for 19 years. Hardly anyone came as close to the Pope

Mer nyheter

Bidrag etter emne