LGBTQ i Peterskirken, nye martyrer og pave Leo XIV

Denne uken preges nyhetsbildet av sterke kontraster: En LGBTQ-gruppe skapte debatt med sitt inntog i Peterskirken under jubelåret, pave Leo XIV mottok jesuitten James Martin i privataudiens, og Vatikanets nye kommisjon kunngjorde at 1624 kristne er drept for sin tro siden år 2000. Samtidig ble den irske misjonæren Gena Heraty løslatt etter måneders fangenskap på Haiti, mens Kirken i Norge forbereder jubelårsvalfart og feiringen av korsets opphøyelse.

Av sr Anne Bente Hadland, 12. september 2025

Hva skjer, og hva skal vi skrive om denne uken?
Rent umiddelbart vil jeg si: Altfor mye. Jeg tenker på all elendigheten som strømmer imot oss om umotiverte drap, som den unge ukrainske kvinnen som brutalt fikk strupen skåret over på T-banen i USA, og ingen omkring reagerte. På politikeren og småbarnsfaren, Charlie Kirk, som ble skutt og drept på et arrangement i Utah. En mann som politisk sto nær Trump, men som har utmerket seg med å være åpen for debatter om hva som helst med hvem som helst, og som også var en erklært kristen. Barn som blir drept i skoleskytinger – senest tre unge denne uken, barn som drepes i Gaza, som sendes til fronten i Russland, som sulter i Sudan. Russiske droner i Polen –

Altfor mye. Og hvorfor dekker dere ikke LGTBQ-gruppen i Peterskirken og James Martins audiens hos pave Leo? Vel, her kommer det. 

Bilder fra en LGBTQ+-gruppes inntog gjennom den hellige dør i Peterskirken har gått “viralt”, som det heter. Hva skal man nå mene om det? Jubelåret er et år som tilbyr omvendelse og forsoning for alle som tar seg bryet. Og det anbefales sterkt! 

For det er jo slik at Kirkens dører er åpne for alle, men på Kirkens egne premisser. Ikke på premisser som undergraver læren. Så kan man selvfølgelig si at ingen vet hva som rører seg i folk som nettopp tar seg bryet og reiser til Roma for å oppsøke helligdommene. Men når kors i regnbuefarger og budskapet “F*CK THE RULES” inntar Peterskirken, så virker det provoserende. Og kanskje var det meningen? 

Denne pilegrimsgruppen var et privat initiativ og ikke eksplisitt godkjent av Vatikanet, heter det fra Vatikanets pressekontor, de hadde ingen audiens hos paven, og pave Leo nevnte den heller ikke under ekstra-audiensen som er satt opp lørdager i jubelåret.

Gruppen som står bak organiseringen er La Tenda di Gionata (Jonatans telt), en italiensk LGBTQ-forening. Den får støtte fra Outreach, DignityUSA og New Ways Ministry. Outreach er grunnlagt av den amerikanske jesuitten James Martin som har gjort seg bemerket som en uttalt talsmann for skeives rettigheter i Kirken og også som en aktiv kirkelig lobbyist. Han ble tatt imot i privataudiens hos pave Leo og brukte audiensen for det den er verdt. Bilder, og hans egen gjengivelse av pavens ord, ble raskt spredt, men Vatikanet selv ikke har kommet med noen kommentarer etter møtet. 

Pave Leo på sin side prøver å skape enhet i Kirken. Noen ganger kan det være vanskelig. Han skal ikke støte noen vekk, men hans embete skal utøves i ærlighet og sannhet. La oss be for ham.

Andre nyheter:
Irsk misjonær kidnappet på Haiti, er løslatt.
Den irske katolske misjonæren Gena Heraty ble frigitt forrige uke etter å ha vært kidnappet på Haiti i flere måneder. Sammen med henne var også et barn fra barnehjemmet hun leder, og hun fortalte at den lille gutten hadde fortalt om syn han hadde hatt av Jomfru Maria og Jesus: «Den lille gutten som var i vår omsorg, var fantastisk”, sier hun. “Han så den hellige jomfruen, men vi kunne ikke se henne. Han så henne mer enn én gang, og han var ikke i tvil. Så det ga oss håp.”

Ved flere anledninger sa han til oss: «Jomfru Maria er her». Han ba meg til og med be henne komme nærmere, mens han vinket henne til seg med hånden. Og han fortalte oss at Jesus sto ved døren. Det var fantastisk. Vi følte oss veldig trygge.

HAITI

Irish Catholic missionary Gena Heraty was freed last week after MONTHS of being kidnapped

She revealed that a small boy who was also kidnapped had spoken of visions of Our Lady and Jesus:

'The little boy that was in our care, he was amazing. He saw the blessed virgin,… pic.twitter.com/ppMd72MlxB

— Catholic Arena (@CatholicArena) September 8, 2025

Jubelårsvalfart i Oslo

Det inviteres til pilegrimsvandring i Oslo i anledning jubelåret. Den finner sted lørdag 27. september fra Margaretakirkens ruiner i Maridalen (kl. 12.55) til St. Olav Domkirke med avsluttende messe kl. 18.00. Biskop Fredrik leder an. St. Olav Domkirke er tidvis stengt på grunn av arbeidene for å installere nytt orgel, så messen finner sted i St. Joseph kirke.

Fysikk og musikk
Det fysiske i møte med musikken er tema for et arrangement i Bærum kulturhus, også det lørdag 27. september. Det er fysiker, sr. Katarina Pajchel og komponist og musiker Wolfgang Plagge som deltar, og i programbeskrivelsen står det:
FORHOLDET MELLOM FYSIKKENS BESKRIVELSE AV VERDEN OG DEN MUSISKE ERFARINGEN ER ET FASCINERENDE MØTEPUNKT FOR ERKJENNELSE

Uttrykkene er svært forskjellige – det matematiske eksakte mot det musikalske. Likevel spiller estetikk, det vakre en stor rolle i naturvitenskap.

Musikkforedrag i spennet mellom musikk og fysikk.

Det skjer i St. Svithun menighet
I St. Svithun menighet foregår det mye for tiden. Ikke bare forbereder de seg på å ta imot relikvien av den hellige Svithun i oktober. Nytt menighetshus er også på tegnebrettet. Og menighetens utrettelige Knut Maubach fikk napp da han tok initiativ til å søke om midler til nye møbler i det som heter «Fylkesmann John Norem og hustru Thora Margrethes legat». 172.000 kr i støtte, fikk de i støtte. Har man klave, får man ku, heter det jo, så da får vi tro det ordner seg med menighetshus og kontorer også.

Minnedagene for de hellige Carlo og Pier Giorgio
Minnedagene for de to nye hellige er blitt fastsatt. Kirken vil feire liturgisk minnedag for St. Carlo Acutis den 12. oktober og for St. Pier Giorgio Frassati den 4. juli. De to unge mennene ble kanonisert 7. september av pave Leo XIV på Petersplassen i Vatikanet.

Kontraster
Og mens kardinal George Jacob Koovakad, prefekt for Dikasteriet for interreligiøs dialog, talte ved et internasjonalt seminar om interreligiøs dialog og harmoni i Dhaka, Bangladesh, den 8. september, så ble Afzal Masih, katolikk og far til fire, skutt og drept den 7. september mens han var på vei til Pakistans nasjonale Maria-helligdom i Mariamabad under den årlige pilegrimsferden dit. Om drapet blir det sagt at “det gjenspeiler et økende mønster av hat mot fredelige kristne som utøver sin grunnlovsfestede rett til religionsfrihet”.

Under det internasjonale seminaret ble det fremhevet at “dagens verden er preget av konflikter, fiendtlighet og religiøst hat”. “Det er et velkjent faktum at hat fører til vold, og vold i sin ekstreme form blir til terrorisme. Hat er det motsatte av menneskelig brorskap, og derfor er menneskelig brorskap motgiften som kan kurere denne dødelige sykdommen som kalles hat.”

Les mer:
Vatican Delegation Urges Youth and Students to Promote Interfaith Harmony
Christian Pilgrim Killed on Way to Mariamabad: LEAD Ministries Demands Justice Amid Rising Persecution. Report by Sardar Mushtaq Gill

Nye martyrer
Vatikanets nye “martyrkommisjon” har identifisert 1624 kristne som er drept for sin tro siden 2000.

Pave Leo XIV vil lede den økumeniske feiringen i Vatikanet neste søndag for disse trosvitnene fra de siste 25 årene. Arrangementet, som er unikt under jubileet, vil markere arbeidet til kommisjonen som ble opprettet av pave Frans i 2023.

Det er en gjentakelse av møtene som ble holdt under jubileet i år 2000 med Johannes Paul II. Den gang samlet en kommisjon vitnesbyrd om kristnes martyrium i det 20. århundre. I 2023 opprettet pave Frans “Kommisjonen for nye martyrer” – underlagt Dikasteriet for helligkåringer – for å fortsette det tidligere arbeidet ved å se tilbake på det første kvartalet av dette århundret.

Omtrent 304 martyrer er identifisert i Amerika. «Mange ble rammet av organisert kriminalitet, narkotikahandel, avskoging og utnyttelse av naturressurser», blir det forklart. I kontrast til dette har Europa et «lavt antall» på 43. Det er imidlertid viktig å legge til at 110 europeiske kristne, «nesten alltid misjonærer, fidei donum eller frivillige, døde på misjon utenfor Europa».

Det totale antallet martyrer drept over hele verden mellom 2000 og 2025 er 1624, men dette representerer bare «toppen av isfjellet”. Midtøsten og Nord-Afrika hadde 277 vitner. «Dette minner oss om historien de siste tiårene, om forfølgelsen av kristne i Midtøsten, i Irak.» Gruppen inkluderer mange «ikke-katolikker» på grunn av deres «fellesskap» med østlige kristne.

Rapporterten taler om 357 «falne» i Asia og Oseania. «Det høye antallet dødsfall blant kristne under bønn er slående, særlig i angrepene på tre forskjellige kirker i Colombo, Sri Lanka, 21. april 2019» under påskefeiringen, som krevde mer enn 250 liv.

Afrika er imidlertid kontinentet med det høyeste antallet kristne dødsfall, med 643 martyrer registrert av kommisjonen.

De fleste ble drept i «jihadistiske angrep, men også i etnopolitiske angrep, som også retter seg mot misjonærer». De viktigste dødsårsakene er terrorisme, jihadistiske angrep og handlinger utført av kriminelle gjenger og organisert kriminalitet.

Les mer:
The names of 1,600 new martyrs of the 21st century
Commemoration of the New Martyrs and Witnesses of the Faith

Bok om pave Leo XIV
Den måtte jo komme, boken om pave Leo. Den publiseres på spansk 18. september og kommer på engelsk tidlig i 2026. Boken med tittelen: “Pave Leo XIV: Verdensborger og misjonær i det 21. århundre” er basert på et lengre intervju med paven ved den amerikanske journalisten Elise Ann Allen. Hun er korrespondent i Vatikanet og skriver for nettstedet CRUX. Hun burde være velegnet. Hun er amerikansk, men oppholdt seg mange år i Peru som del av en legmannsbevegelse der. 

Boken søker å få øye på hvem han er, Robert Prevost, mannen som i dag er Leo XIV. Hvordan kan hans bakgrunn prege hans pavegjerning? Hvilke personlige egenskaper førte til at han ble valgt til pave i en tid da den katolske kirken var i tvil om den skulle fortsette arven etter Frans I eller gå tilbake på reformene han hadde innført? Hvordan ble han valgt til pave med overveldende flertall, og hva kan det bety?

I omtalen i Crux heter det:
“Journalisten Elise Ann Allen tegner et detaljert og skarpt portrett av mennesket som i dag sitter på Peters stol: hans barndom i Chicago, hans tidlige kall, verdiene som formet ham som augustiner, hans lange og utrettelige arbeid som misjonær i Latin-Amerika og spesielt i Peru, hans markante lederskap i ulike instanser i Kirken, hans forhold til sin forgjenger, Jorge Mario Bergoglio, og hans siste periode som kardinal og ansvarlig for Dikasteriet for biskoper i Vatikanet, som endelig kronet ham som en ekte «verdensborger». Alle disse fasettene er spesielt viktige for å forutse hvordan Leo XIVs pontifikat vil prege Kirken i en polarisert og stadig skiftende verden som den vi lever i i dag. Hvilken kontinuitet, men også hvilke forskjeller, har allerede begynt å vise seg i hans første uker som pave?”

Hill deg, kors, vårt eneste håp!
Korset seirer, korset råder, korset driver all synd på flukt, synger vi til laudes 14. september, festen for korsets opphøyelse.

Det kristne livet er et liv i korsets tegn – Korset forener himmel og jord, Gud og menneske. I korset blir vi ett ved Jesus Kristus. 

Som kristne er vi kalt til å leve i korsets tegn – Vi ble tegnet med korsets tegn ved vår dåp, vi bekrefter vår dåp hver gang vi gjør korsets tegn, og vi kan se, tolke, lese vårt liv i lys av korset. Det opphøyede korset er torturredskapet som ble vendt til seierstegn ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. Derfor skal vi også se våre liv i lys av oppstandelsen. Korsets opphøyelse inviterer til begge deler.

Korsmesse betegner fra gammelt av to minnedager for det hellige kors; korsmesse om våren (3. mai) til minne om at Helena, keiser Konstantins mor, angivelig skulle ha funnet det hellige kors under en reise til Det hellige land på 300-tallet, og korsmesse om høsten (14. september) til minne om gjenerobringen av korset som var tatt av perserne.

På denne festen for Korsets opphøyelse feirer pave Leo sin 70-årsdag, og han skal delta på den økumeniske minnemarkering for nye martyrer nevnt ovenfor. 

Men dette er også festdagen for søstrene av Det hellige kors. De som er så heldige å ha disse søstrene i menighetene sine, enten det er på Hønefoss, i Lillestrøm, Bergen eller Harstad, må gjerne be litt ekstra for dem den dagen! Og det gjelder for så vidt alle oss andre også!