Katolikker i Hongkong fortjener Kirkens lederskap, ikke taushet

KOMMENTAR: Forsoning må aldri ofre Kirkens tidløse sannheter, men dessverre ser det ut til å være tilfelle i Kina.

Av Frances Hui, 25. oktober 2025

Kardinal Stephen Chow har forsvart religionsfriheten i Hongkong. Mange troende opplever det motsatte: en kirke som tilpasser seg Beijing, mens de forfulgte overlates til stillhet. Forsoning kan ikke skje på bekostning av sannhet og samvittighet.

Kardinal Stephen Chow, biskop av Hongkong, forsvarte tilstanden for religionsfrihet i Hongkong under en offentlig samtale i Parramatta, Australia, 15. september. Om det han sa var sant — for eksempel at «Beijing ønsker å bevare religionsfriheten i Hongkong fordi Hongkong er viktig for Kina» — ville jeg ikke ha måttet følge hans uttalelser fra mitt politiske asyl i USA.

Bystaten driver ikke med forfølgelse, sa kardinal Chow, og inviterte kritikerne til å «komme til Hongkong og se selv». Jeg skulle ønske jeg kunne takke ja. Men som mange hongkongere og kinesiske kristne som har flyktet fra hjemmet vårt, kan jeg ikke returnere trygt. Hongkong‑myndighetene har utlovet en dusør på én million dollar på mitt hode for mitt arbeid i USA for demokrati og menneskerettigheter for hongkongere.

Så lenge jeg kan huske, har Den katolske kirke i Hongkong vært byens samvittighet — aldri perfekt, men sjelden taus. Under den turbulente demokratibevegelsen i 2019 så jeg mange unge demonstranter søke kirken for moralsk lederskap og profetisk vitnesbyrd. Antallet unge kirkegjengere vokste raskt. Kirkens ledelse forsikret oss om at Gud så vår smerte og ville velsigne dem som «tørster etter rettferdighet». Dessverre virker noen innflytelsesrike katolikker i Hongkong i dag mer opptatt av å blidgjøre Beijing enn å forsvare de troende.

Eller, for den saks skyld, av å gjenspeile virkeligheten. I 2021 publiserte en tenketank tilknyttet den kinesiske regjeringen en analyse av religion i Hongkong, Macao og Guangdong. Den beskyldte Kirken for å «skjønnmale handlinger som innebærer samarbeid med utenlandske krefter» og rådet myndighetene til å bruke utdanning for å «forsterke nasjonal identitet» blant elever i Hongkong. Regjeringen identifiserer altså åpent katolikker som et prioritert mål for politisk kontroll.

Resultatene har vært raske og systematiske. Bispedømmet Hongkong har gjennomført minst tre seminarer om «sinisering av religion» sammen med Kinas statskontrollerte Patriotiske katolske forening (CPA). Alle prester, seminarister og ordenssøstre er pålagt å reise til Beijing for «utvekslinger» etter at kardinal Chow besøkte Beijing i april 2023. Senere samme år, da CPA‑lederen ga et intervju til Hongkongs katolske avis, refererte han fem ganger til «vårt Hongkong‑bispedømme» som en markering av politisk dominans.

I konfesjonelle skoler står nå kinesiske nasjonalflagg ved siden av hellige symboler. Elevenes lærebøker inneholder bønner som priser Kina og likestiller patriotisme med troen. Lærere er pålagt å integrere nasjonalsikkerhetsdoktrinen og «patriotiske sosialistiske verdier» i alle fag, også i religionsundervisningen. En generasjon barn formes til å oppfatte troskap til partiet som uatskillelig fra troskap til Gud.

Samtidig ble byens mest fremtredende kirkeleder, kardinal Joseph Zen Ze‑kiun, 93, arrestert i 2022 for «samarbeid med utenlandske krefter» etter å ha drevet et humanitært fond som støttet demokratiaktivister i Hongkong. Som følge av arrestasjonen er passet hans fortsatt beslaglagt, noe som hindrer ham i å reise fritt, og han utsettes for statlig orkestrerte medieangrep som fungerer som en klar advarsel til andre kirkeledere.

Kardinal Chow er utvilsomt kjent med truslene fra Beijing mot kardinal Zen og hele Bispedømmet Hongkong.

Jeg dokumenterte disse varselsignalene i en rapport fra 2024 for Committee for Freedom in Hong Kong Foundation. Med vitneforklaringer og offisielle dokumenter som grunnlag beskriver rapporten et religiøst klima preget av selvsensur, politisk indoktrinering og frykt, mens Beijing i stillhet utvider sin religionskontroll over Hongkong.

Jeg håper kardinal Chow vil lese og lytte til prestene, religionslærerne og lekfolket som modig bidro til rapporten, for å forstå hvorfor de føler seg forlatt og motløse av Kirkens taushet og aktive tilpasning.

Angrepene på religion i Hongkong er ikke like åpenlyst voldelige som forfølgelsen i fastlands‑Kina, men de er utvilsomt lumske og effektive. Kirker er åpne og messer feires fortsatt, men Kirkens rolle som samfunnets samvittighet svekkes. Beijing gjennomfører en nøye strategi der støtte fra føyelige religiøse ledere som kardinal Chow spiller en avgjørende rolle. Det er viktig å huske at dette er det samme autoritære regimet som har begått folkemord mot millioner av uigurer, forfulgt tibetanere for å eie fotografier av Dalai Lama og arrestert ledere og medlemmer av undergrunnskirker som nekter å love troskap til staten.

Bare den siste uken ble 30 ledere av Kinas største huskirke arrestert. De er blant titalls millioner kinesiske kristne som lever utenfor Kinas kommunistpartis kontroll og utsettes for konstant forfølgelse for sin tro.

Jimmy Lai, den mest fremtredende katolske politiske fangen i dette århundret, har tilbrakt nær fem år i isolasjon i Hongkong, der han ikke får regelmessig tilgang til den hellige kommunion — en krenkelse av grunnleggende sakramentale rettigheter. Bispedømmet Hongkong burde i det minste ha kjempet for denne fundamentale religiøse retten.

Har kardinal Chow tatt kontakt med Lai eller de hundrevis av andre katolske politiske fanger og eksilanter som vitner om Kristi lære om å tale mot urett med mot og sannhet?

Når kardinal Chow ber om empati for kommunistiske tjenestemenn, må vi først huske dem de bringer til taushet og undertrykker. Disse ofrene stoler på at Kirken bruker sin røst på deres vegne. Uten denne røsten føler regimer som KKP seg styrket til å fortsette sine overgrep.

Kardinal Chow har utvilsomt et vanskelig oppdrag og et oppriktig ønske om forsoning. Men forsoning må aldri ofre de sannhetene Kirken står for — da forspiller Kirken sin moralske autoritet.

Katolikker over hele verden følger nøye med. De ser i Hongkong en prøve for den universelle Kirkens forpliktelse til religionsfrihet. Valget kardinal Chow tar — mellom profetisk vitnesbyrd og politisk tilpasning — vil få ringvirkninger langt utover Hongkongs grenser.

Kirken skal være «en stemme for de stemmeløse», som pave Benedikt XVI erklærte. Bispedømmet Hongkong bør utvetydig forsvare dem som rammes for sin tro, ved å verne rettighetene til fengslede troende, som Jimmy Lai, og nekte ethvert samarbeid med krav fra KKP som krenker samvittigheten. Vatikanet og hele det katolske fellesskapet bør tale åpent om erosjonen av religionsfriheten og stå sammen med de forfulgte gjennom bønn og offentlig solidaritet.

De troende i Hongkong fortjener bedre enn å få sin lidelse benektet. De fortjener en Kirke som — også under de mest krevende omstendigheter — bevarer sin forpliktelse til å forsvare de undertrykte og fengslede, tale sannhet når det er farlig, og være lyset i mørket.

Mine jevnaldrende, unge katolikker som søkte kirken under uroen i Hongkong, var på leting etter dette lyset. Spørsmålet kardinal Chow må svare på, er om han vil bruke sin myndighet til å opplyse mørket — eller imøtekomme dem som vil slukke det.

Denne saken ble først publisert av National Catholic Register, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.