Pave Leo XIV åpner for eksterne forvaltere av Den hellige stolens investeringer

Med Coniuncta Cura opphever pave Leo XIV IORs enerett på investeringsforvaltning. Reformen åpner for bruk av akkrediterte, utenlandske finansielle mellomledd for å styrke Den hellige stolens økonomi.

Av Victoria Cardiel, 20. oktober 2025

I forrige uke innførte pave Leo XIV en betydelig reform av Den hellige stols finansielle struktur. Med motu proprio Coniuncta Cura («Delt ansvar») opphevet Den hellige far den eksklusive retten som Instituttet for religiøse verk (IOR, etter det italienske akronymet) – populært kjent som «Vatikanbanken» – til da hadde for investeringsforvaltning, og åpnet for bruk av andre utenlandske finansielle mellomledd dersom dette anses mer effektivt eller hensiktsmessig.

De nye reglene tar ikke sikte på å fjerne investeringer fra Vatikanets ansvarsområde, men åpner for at forvaltningen kan overlates til akkrediterte finansielle mellomledd. «Hvis det er en sum som skal investeres, ble dette tidligere bare gjort gjennom IOR; men nå kan det også gjøres gjennom APSA [Administrasjonen av Den apostoliske stolens formue]. Dette betyr ikke at investeringer vil bli gjort utenfor [Vatikanet], men snarere at eksterne finansorganisasjoner kan trå til for å bistå Vatikanet», sa Mimmo Muolo, ekspert på Den hellige stols finanser og journalist i den italienske bispekonferansens avis Avvenire, til ACI Prensa, CNAs spanskspråklige nyhetspartner.

Pave Leo XIV – som har praktisk erfaring med økonomistyring som overordnet i Augustinerordenen – «ønsket å anvende det økonomiske prinsippet om diversifisering i Vatikanet», bemerket Muolo.

Reaktivering av Vatikanets andre økonomisk‑finansielle «lunge»
Denne beslutningen innebærer i praksis «reaktivering av Vatikanets andre økonomisk‑finansielle lunge», forklarte han. APSA er organet som forvalter Vatikanets eiendomsmasse, som omfatter om lag 2 400 leiligheter, de fleste i Roma og Castel Gandolfo. I tillegg kommer ytterligere 600 enheter som leies ut til virksomheter eller brukes som kontorer.

Muolo forklarte at IOR – en liten finansinstitusjon med litt over 100 ansatte – i realiteten «ikke er en bank», men «et stort investeringsfond som har gjort det mulig å kanalisere finansielle ressurser». «Den egentlige Vatikanbanken er APSA, Administrasjonen av Den apostoliske stolens formue, som forvalter både eiendomsmassen – Vatikanets leiligheter og palasser – og verdipapirer, aksjer og finansielle ressurser», påpekte han.

Kjernen i reformen, understreket Muolo, er pragmatisk: å sikre Den hellige stols økonomiske bærekraft, hvis drift forutsetter en betydelig personalstruktur. «Man må huske på at det mellom Den hellige stol og Vatikanstaten, som er juridisk atskilt men forbundet, er om lag 5 000 ansatte.» «Bare å garantere månedslønnen til disse 5 000 arbeidstakerne krever store ressurser. Dette beløpet kommer også fra avkastningen på investeringene som til nå er gjort», bemerket han.

Omorganisering for å forbedre avkastningen
Muolo tolker pavens beslutning som et forsøk på å omorganisere forvaltningen, basert på «viljen til å maksimere og forbedre avkastningen». «Tidligere var det en monopolordning, med IOR som eneste aktør. Nå vil imidlertid impulsen også komme utenfra, fordi man i stedet for å la seg rive med av treghet vil søke nye veier, nye partnere og nye løsninger», forklarte han. Ifølge eksperten vil beslutningen stimulere «en viss intern konkurranse mellom APSA og IOR for å finne de beste løsningene og øke inntektene».

Tiltaket, som opphever Rescriptum ex Audientia promulgert av pave Frans i august 2022, innebærer en kursendring i Vatikanets finanspolitikk. Den argentinske paven hadde sentralisert all fond‑ og kapitalforvaltning i IOR og APSA og pålagt Den romerske Kuries institusjoner å overføre sine midler til kontoer forvaltet av disse organene: «Vi vet godt at de interne behovene for Den hellige stols virke har økt, men ressursene har ikke gjort det. I tillegg var det under COVID‑årene en stor inntektskrise.» «Derfor mener jeg at pave Leo beveger seg i denne retningen: å søke nye virkemidler, nye finansielle aktører som – alltid i tråd med Den hellige stols regler for etiske investeringer – kan øke inntektene», la han til.

Ingen skandale i å korrigere pave Frans’ reform
Avslutningsvis understreket Muolo reformens realistiske og dynamiske karakter, som han ser som en rimelig korreksjon av rammene etablert av Frans: «Ikke alle reformer som gjennomføres, gir nødvendigvis de forventede resultatene», sa han. «Hvis en reform ikke fungerer, er det bra å endre den. Og jeg tror ikke pave Leo handlet utelukkende på eget initiativ. Han fikk sannsynligvis rapporter, så regnskaper, rådførte seg med eksperter og anså det som riktig å justere kursen noe i forhold til det pave Frans hadde fastsatt. Jeg ser ikke noe skandaløst i dette: Det er normalt at reformer over tid blir reformert», bemerket han.